Publisert Legg igjen en kommentar

Unga våre, det viktigste vi har






Sparetrollet vandret inn i barnehager,
skolestuer, alle steder.
Spare og spare.
Penger er ikke viktig.
Korona kom og speilet,
et groteskt speil.
Unger er fremtida.
De skal bære verdener.

Kapp hue av Sparetrolla,
Skapelsen tåler ikke lys.
ta knekken på alle som en.

Mennesker skal vi ta vare på.
Ikke troll.






Smertefødt kommet til verden.
Livet.

Ta vare på unga våre,
de som skal bygge fremtida.
trygge den.
Ikke til vold, men til vekst.
Ikke til penger, men glede.
Jordas håp.












I drømmenes dal,
er en lyttende verden,
et yrende mangfold,
forskjellig hud,
ulike meninger,
ulik tro.

Ikke vold,
ingen som skader.

Kalde ord fryser istapper på meg.
Varme, den omsluttende.
Lys og varme for alle.






La oss male verden.
Ikke sort, ikke grå.
Ikke vold, ikke ond,
uten monstervirus på.

Male farger sammen.
Hjerters lengsler,
Tankers glede,
Viljens latter,
male regnbuen.


























Publisert Legg igjen en kommentar

Verdensborgere er vi, borgere av livet.






Å kalle folk.
Rasist sier de,
kaster ut ordet til kreti og pleti,
til folk som kritiserer vold,
mishandling, pisking,
moralsk tvangsbekledning av kvinner.
Rasist, ordet slår mot hjertet.
Vi er en menneskehet,
ei jord, en herlig jord.
Verdensborgere er vi,
Vi som bor her.
Født frie.






Hvorfor tok han livet sitt, sier vi.
Han var jo så vellykka
på alle måter.
Ja, han var det.
Vi glemmer hvor lite det skal til
for å tippe mennesker
som bærer på en tung bagasje.
Ei lita flis, som stikkes inn
i hjertets mest sårbare kamre,
kan bringe oss i et sort mørke,
vi aldri kan stige opp av.












Det er så lite som skal til
når hjertet ikke greier mer,
når en føler at en faller
ned i et stort svart hull,
uten det minste lysglimt å spore.

Det er da det gjelder
at det finnes et smil,
ei hand, ei solstråle,
en varm favn,
alt som holder fast i livet.






Disse som mobber.
De som vil skade andre,
som setter merkelapper
på sårbare hjerter,
kaller navn,
stygge navn,
som skader og brenner.
Disse uskyldsrene
som kaster den første stein.
Verden du mangfoldige.

Kjærlighet Fra hjerte til hjerte,
mellom mennesker i god vilje.





















Publisert Legg igjen en kommentar

Livets smykkesteiner





Våren drømmer
sine barn,
Grøden, de nye frø.
Vi høster vårens drømmer,

Rødt mot hvit reinlav.
tyttebær.
Sopp i skogene.
Frukt på trærne.
Bær, grønnsaker,
jordas gaver.
De som har spist av jorda.
Drukket av jordas kilder.
Berørt jordas hjerte.
September som deler.
Å dele verdens skattkammer.






Tårer, av glede.
Medfølelsens tårer.
Triste tårer.
Tårer i sorg.

De innestengte tårer
som renner i blodet.
Tårer som gråtes
i dype slukter,
røres i den sorte gryte,
sort kull.

Brenn dem i solstråler!
Gjør diamanter av dem,
strålende, skinnende.
Livets smykkesteiner.












Ta vare på folk.
Ikke slå!
Ikke voldta!
Ikke drep!
Gi folk hjem,
penger nok!
Hold om alle!
Ikke skal ha, skal ha.

Disse som gir.
Hjerter til broderlighet.
Hoder til å forstå med.
Føtter som går dit de trengs.
Hender som gjør det rette.






Lille skolepike,
verden er din.

Du veit det ikke ennå,
er så opptatt med
å fikle til vekst, lære.

Verden er vår alles.
Våre føtter
skal vandre
frihetens stier,
Våre henders virke
være vitnesbyrd i livet.
Våre hoders briljans
skal ta vare på verden.
Våre hjerter skal gi
av sin broderlighet.

Vi er ingens slaver.






















Publisert Legg igjen en kommentar

Sætra lokker

Sætra, traust og værbitt.
Det har gått hull på fjøstaket,
det vi unga tente bål en sommer.
I dine vegger
synger min barndom
der bæres mine tanker,
mine drømmer,
mine lengsler.
Jeg rører ved dine stokker.
Levd liv,
aldringens elde.
Jeg elsker, deg gamle sæter.
Du som ga.






Glad vår,
frøene drømmer,
sine barn,
de nye muligheter,
Frukt og grønt.
Alt vi skal ernære oss av.

Så kommer høsten
med malepenselen på.
Alle sjatteringer
av rødt og gult.
Blader som flyr i vinden
vever marken
det nydeligste teppe,
for våre føtter.

Sort høst,
mørkt og nakent.
Ribbede trær,
gjemmer livet
i røtter og stamme.

Minner forblir
et skinnende smykke.
Gull, rubiner, topaser,
lys i mørke høst.
Livet, det stadig skiftende








Elva mi, der vadet vi
ut på eventyr,
med David Crockett i blodet.
Vi gikk i høye juv
mellom slukter og fjell,
blant drager og troll.
Iskald var du,
sterk i strøm.
Vi tålte alt,
måtte ikke oppdages av fiender.
Elva mi med fisk i dans
og unger på lette føtter.


















Minner blåser med vinden,
For ører som vil høre.
Ligger i gresset,
snakker med tærne.
De hviler i gamle stokker,
der liv er levd.
Minner fyker bort
som høstens fargerike blader.
Det kommer stadig nye,
med blomstenes knopper.
De maler innhold i hjerter,
minnene.
for menneskeføtter,
for menneskeøyne,
å hvile i.

Blader og vind,
knopper og liv.
Tro fødes i tidas slør.
Håp spirer i våryr muld.
Det er ikke blod der bladene dør.
Men kjærlighet spunnet av gull.


























Publisert Legg igjen en kommentar

Vinteren har lagt seg flat for den spirende vår.



En vanndråpe lengter,
vil reise ut
av havets ensformighet.
Skyer seiler over hav.
Lytter til lengselstoner.
Kom, lokker de!

Vanndråper lytter,
stiger, reiser,
ser verden,
blir til vannperler.

Kom, lokker jorda!
Vannperler leker i lufta,
nærer jorda, gir den vann.
Håpets perler.






Endorfiner.
De som danser lykke i kroppen.
Jeg tror de er Solfeer.
Solfeer danser i solglitter,
danser inn i menneskehjerter.

Finner seg hjertesenger.
Hviler.
Når sola skinner
på menneskehud,
vekkes de.
Danser ute,
danser inne,
danser glede.
Solfeer er endorfiner.









Det lengtende hjertet.
Vil se mer,
oppleve mer,
leke mer.

Kroppen min
vil ha varme.
Sol som danser,
bølgeglitter på sjø.
Blomster i alle farger.
Ukjente stier.
Hjertet som lengter.
mot eventyr






Høsten byr sommeren
sine blodrøde lepper.
til et kyss,
en sødmefylt forening.
Deres nytelse.
Et kyss for oss å leve i.









Sommeren byr høsten håp,
om en grøderik høst.
Høsten byr vinteren sin frukt
til å grødes,
Vinteren byr våren
de frø han bevarte.
Våren byr sommeren
sin lengtende kjærlighet.
Frøbarna, de som nærer
Mennesker og jord.

























Publisert Legg igjen en kommentar

Sola, vandrestjerna





Ser du ei grind på veien,
gå gjennom!
Fremtida kan vente der inne.
Livet gjemmer seg
i kriker og kroker
du ikke nødvendigvis ser.
I sekundene skjer det.
i de mange berikede sekunder.

Ser du ei grind på veien.
Mulighetene lokker og ler.
Livet.






Svik.
Å svikte en alliert.
En hjerne
er en kalkulerende djevel.
Viljen kan lystre en rasende tanke.
Men hjertet, nei,
ikke hjertet,
et hjertet svikter ikke.
et hjerte gråter.
Så stenger hjernen
døra til hjertet og fråder.
Sviket,
Å svikte en alliert.
Å gi folk dødsdom.










Sola vår, Vandrestjerna,
glidende på sin sakte ferd
gjennom kosmos.
Hvor skal du,
du som kjæler med min hud,
varmer min frost,
skjenker oss liv.
Vi vandrer her på Tellus.
Du vandrer i uendeligheten.
Vi vandrer sammen.
Jeg på en jordflekk.
Du gjennom rommet






Naturen, en kunstner,
bygger og sliper
gjennom æoner av år.
Hurtig og sakte.
Land svelges av hav.
Fjell vokser mot himmelranden.
Stein slipes til sand.
Ny vekst. Slipe og rive.
Knokler for føtter å tråkke på.
jord for veksters vekst ,
rom for menneskers virke.
Håp.






















Publisert Legg igjen en kommentar

Måneskyggen




Eksisterer det magi?
Ja, når et barn blir født.
En unge som trekker luft,
for første gang,
starter ut på jordelivet.
Tråkker egne por.
setter retninger
til godt og ondt.
Ingen kan tenkes bort.
Vi kom hit, er her.
Virker her.
Livet.
Vi er vår historie.
Sammen vever vi
verdenshistorien.







Fine månen.
Danser over himmelen.
Månegleder i natta.
Månedans,
i stjernevrimmelen.
Det lekes på himmelen i natt.
La Luna binder sin krans,
av månestråler og stjerneskinn.
Måne stripen, et gyllent håp.











Finnes det ei stjerne
på himmelen bare for meg?
NEI.

Så trist.

Det hadde vært
så hyggelig her i
mørke natta.

Månen skinner for alle.
Å svømme i månespeilet.






Fins det et lysglimt å spore
dypt i den mørkeste natt?
NEI.
Fins det et lysglimt å spore
i den dypeste gjørmete gørr?
NEI.

Men i et hjerte brenner et evig lys
for et menneske å varme seg.




















Publisert Legg igjen en kommentar

Hjertet, menneskers sanne hjem




Et hode bærer sine egne tanker,
sin egen virkelighet.
Sannhet mot sannhet.
Hode mot hode.

Et hjerte bærer
kjærlighetens varme.
Hjerter til hjerter.
Varme, tilgivelse.
Hender.

Tanker kan varme seg i hjerter.
Handlinger kan varme seg i hjerter. Menneskers sanne hjem.






Når de du bærer under hjertet
sier farvel for alltid.
Velger døden
fordi livet er for jævlig.
Da er du alene,
helt for jævlig alene.
Du var ikke nok.
Livet var så jævlig
at du aldri var nok.
Den sorte rose,
som du plukket,
tornene stakk.
Der livet ikke lenger blusset.











Så går du der på gata.
Ung smilende,
Tror at livet varer evig.
Et skudd.
Drømmene forsvinner.
Livet ebber ut.
Kald død.
En morder tok ditt liv.
Det farer for vinden.
De avtrykk du skulle ha satt,
blir aldri skjenket jorda.
Stakkars jord,
står ribbet tilbake.






Snøkrystaller, stjernesnø,
frostkald vidde.
Død.
frostkaldt hjerte.
Kan ikke blø.
Frostkalde tårer,
kan ikke renne.

Frostridde tanker kan
kalkulere, kverulere,
akkedere.
Istapper av frossen vilje.

Jeg tenner et lys i hjertet.
Renn mine tårer renn,
til lysflammens glød.


















Publisert Legg igjen en kommentar

Drømmer i et frø





Menneskeheten står
samlet rundt håpet,
som legger seg
som en mulighet
inn i fremtida.
Kjærlighet mellom mennesker
i god vilje.
Å ville verden sammen.






Du lille som kom,
som ligger i min favn,
som byr meg di hand.
Hardt klemmer du til,
som om du aldri vil slippe,
knuger deg fast,
den bitte lille handa,
fingrene, små, sterke.
Pusten som går.
Inn og ut.
Jeg vil gi deg alt, lille venn,
alt jeg eier og har,
mitt hjerte, min kjærlighet.
Måtte lysets sol
alltid få dine øyne til å tindre,
Måtte ditt hjerte lyse
i ditt indre.
Lille barn, du som kom,
med livets hemmelighet.
Håpet.










Når du gråter i mørke natta,
– ta handa mi.
Når verden revner,
– ta handa mi.
Så tenner jeg lys i hjertet,
vever med stråler av lys og ild,
fra soloppganger og glitrende håp, av regnbuedrømmer
og kronbladers glans,
med gledestårer I livets dans.
Jeg tuller deg inn i teppet.







Seinhøsten, en mørk type.
Naken, grå, sort.
Vi må tenne indre lys.
Lyse for hverandre.
Male farger av lyset,
av sol og blomster som var,
av drømmer gjemt i et frø,
humler som summer av håp,
om liv som aldri kan dø.
Ikke gå og frys.
Mal håp.
Jag mørket bort.








Image














Publisert Legg igjen en kommentar

Tidshavet




Hei vesle jente,
ikke gråt.
Ta handa mi.
Jeg vet du sørger.
Det var her du løp over blomsterenger,
ruslet i skogene,
husket og skled,
klappet dyr.
Ikke gråt lille pike.
De skjønner ikke hva de gjør.
De har andre agendaer enn miljø,
de som sier de vil
ta vare på det grønne miljøet,
å ta vare på naturen.
De burde gjøre det.
Vi har kun en natur.






Frihet du deilige flagrende fugl.
Du kan ikke boltes og settes i skjul!
Du er pust, du er liv,
du er vekt i et bær.
Spiraler av vekst
i lunder av trær.
Fyll meg og vern
mitt innbitte indre.
Så frihetens stjerne
for alltid kan tindre












Gyllent høstløv,
får ikke sin farge fra blod.
Bladenes rødme er malt av håp. Fremtidas håp er risset i tro. Kjærlighet farget i livets dåp.
Døden er hjertets kalde klør. Fergemannen,
drar mot ukjent bredd.
Blodet er safta der livet flør.
Et frø, en perle der liv blir tredd.






Lille snøfnugg,
du danset,
lekende, ertende og forsvant.
Vi trengte deg.
Sollyset malte dansen
din på himmelteppet.
Halvmånen lyste
på knallblå kjole.
Snøstjerne,
dine søsken er fanget
bak er stengsel av is.
Kom og redd dem,
kjære, kom mange.
Redd oss Snøstjerner





















Publisert Legg igjen en kommentar

De forbrødrede hender





Førsteklasse.
En ny arena.
Å veve vennetråder
mellom ukjente.
Skyttelen går.
Å eie tryllestaven.
Tenne stjernelys.
Svinge drømmeperler.
Stå i skyggene.
Se skyttelen veve
vennskapssmykker.
mellom hjerter.
Alle hjerter.
Lærerlykke.






Å høste,
den vidunderlige høsten,
menneskers matfat.
Blåbær i skogene.
Tyttebær,
rødt mot hvit reinlav.
Spiselig sopp på fuktig mark.
Frukt på trær.
Jordas gaver.
De som har spist av jorda.
Drukket av jordas kilder.
Berørt jordas hjertet,
skjenket sine frø.
Høsten som deler.
verdens skattkammer.






Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er gulebladersdikt.jpeg






Å hilse.
Min hand i din.
Din hand i min.
Våre hender,
et øyeblikks møte.
Hud mot hud.
De forbrødrende hender.
Dem vi bygger verden med.
Hender som kan Vanære,
slå, drepe,
et tveegget sverd hendene.
Våre hender,
et kort møte. i respekt.
Medmennesker sammen.





Mobbing.
Ingen skal leve i andres skygge.
Ingen skal være noens slave.
Ingen skal leve under maktas klør.
Å leve i frihetens svalende trygghet.
Å lære





Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er nydikt.jpeg




















Publisert Legg igjen en kommentar

Tåkehav



Tidlig morgenstund.
En lett tåkedis.
En reise mot nye eventyr.
Riste av seg tåkeskyer.
Ha trollsverd.
Landet stiger av hav.
Fine landet mitt.
Jeg diet deg.
Du ga meg liv.
Moder jord,
hyllet inn i tåke,
Ikke mulig å se
inn i tåkehavet.
Jeg går dit jeg skal.






Sola bryter lys av bølger.
Jager tåketroll.
Fløyelshavet stiger frem.
Klar blir morgenstunden.

Havet synger,
Livet gynger.

Dag som gryr.
av tåkehav.













Bror min.
Ungen, med glødende øyne,
Gullungen til mor.
særdeles i alt.
Ung, kul, kompiser.

Hasjpsykose,
stryk på skolen.
Sløve øyne
Angstens korridorer.
Helvetes forgård.
År etter år.

Finale.
Det går til helvete.
Ordene føres av vinden.
Han flyr ut fra balkongen,
der han vokste opp.
Lider døden på kald bakke
Alene









Tron, broren min.
Mannen som fløy ut fra
balkongen fra
vårt barndomshjem
11/11 klokka 11.
Kul kid.
Mannevrak.
Jeg samlet kald kropp
i mine armers varme.
Holdt den døde bylten
mot mitt hjerte.
Har siden båret ham
i mine minner
der han har liv
til siste åndedrag.
Alene.




























Publisert Legg igjen en kommentar

Sinna sjø




Sinna sjø.
Puster seg opp.
Går hvit langt inne i fjorden.

Raseriet slår bølger i mitt indre.
Jeg vil knuse og brenne,
ødelegge og slå rundt meg.
Ingen stjerne ser jeg tindre.
Natta er sortere enn kull.
Det brenner friskt
i den sorte gryte.

Jeg skal aldri dit, aldri.
Sol, send ei stråle,
send lys.
Jeg må ha varme,
tine frosten.
Veve et teppe av lys.

Sjøen går hvit i fjorden.







Svaberget.
Glede og latter.
Svaner som svømmer,
stille nysgjerrige,
Ikke vold.
Ingen som slår.
Måker som flyr, lander.
Bølgeskvulp.
Livsmagi
Disse stundene
av mirakuløs velvære.
Fred.
Å være et menneske
med en rubin i hendene.











Fine naturen.
Skjønnhet i det enkle.
Kikke på ei fuglefjær,
se fisken sprette,
stryke et løvblad,
smake ei plommes sødme,
flagrende sommerfugler.

Hvorfor gjør vi alt så komplisert
vi mennesker?
Vi er jo bare mange hjerter sammen. Hjerter som gråter og ler.
Møtes.






Soloppgang i fløyelssjø.
Krysse fjorden.
Ei sol som maler morgenfarger,
maler dagens drømmer,
disse som kan bli,
de nye muligheters dans.
Den frie vilje lyser over hav,
inn i de mange hjertehus,
varmer viljen,
viljen til livet,
viljen til eventyr,
Vandre håpets sti.




























Publisert Legg igjen en kommentar

Å føle ei hengebjørk






Hunden, ligger på rygg.
Kos meg!
Jeg stryker over myk pels.
Sitrende glede, pels og hud.

Ungen.
Kos meg!
Hold meg!
Hold fast!

Tenåringen.
Ikke kom nær meg, sier tanken.
Hold om meg, sier følelsen.
Ligg unna, sier viljen.

Lytt til hjertet, det sårbare, alltid.







Stille ro.
Mate ender i en andedam. Hengebjørk og siv.
Sitte der,
melde seg ut en stund.
Borte fra utfordringer,
bekymringer for vold,
avsky for griskhet,
frykt for terror,
tristhet mot hatprat.

Lengselen etter toleranse.
Å lytte til andre
til glede for jorda.

Å føle ei hengebjørk.












Å strekke seg mot livet.
i alle aldre.
Tilstedeværende på livets hav,

Ikke spise av
aldringens forbannelse,
å føle seg stuet bort.

Være sansende tilstede.
Å sanse et rognebær,
føle som ei hengebjørk,
drømme fremtid.

Å være liv.






Skolejente.
Drømmer i øyne,
forventning i kropp,
spring i fot,
iver i hand,
glede i munn,
tillit i tanke
ei skattekiste i hjerte,

Full tillit.
Den tilliten.
Mitt hjerte bever.
Den er så skjør den tilliten.
Måtte den leve
til dine dagers ende,
skoleungen min.





















Publisert Legg igjen en kommentar

Liber Mundi, verdensboka




Små tjern,
Gjemmer seg bak trær,
hviler under fjell.
Ligger der i ro.

Unger og folk,
svømmer i dens favn.
Sånne stille vann,
som gir sjelen ro.
Krever ingenting.

Bare skjenker.
Naturen som gir.
Takk.






Fjellbjørka.
Frø på steingrunn.
Søker vannårer i sorte myr.

Menneskebarnet, dier,
klamrer seg til liv i sorte mørke.

Fjellbjørka,
lysende hvite knudrete,
håpefulle i lysegrønt.

Unger som dier av steingrunn.
Av vår viljes varme hjerter
kan vi tilby håpets nektar.
Vi.











Ikke gjem deg i skyggene.
Vær til.
Ikke skjul deg i hylekoret.
Snakk selv.
Ikke lev i andres tanker.
Tenk dine egne.
Ikke dans i andres følelser.
Følg ditt hjertets sti.
Ikke kil makta i begjæret.
Livet er nå og her.
Ikke i andres maktlyst,
men i din skapende vilje.





Liber Mundi, verdensboka,
I hvert nå skriver vi.
Fremtida formes
i våre valgs handlinger.
Verdens fremtid.
Til hat, til gleder,
til kjærlighet,
til likegyldighet,
til ondskap,
til godhet.
Å kreve og gi.
Liber Mundi, forfattet av oss.
La oss forfatte den,
i kjærlighetens håp





















Publisert Legg igjen en kommentar

Med havsang i kroppen.





Moreller. Så søte.
Å spytte morellsteiner
i havet,
la tida flyte.
Ingen klokke.
Sødme i munnen.
Ingen møter.
Sjøens sang.
Ingen plikter.
Bare plopp.
Mørkerødt fruktkjøtt.
Ingen tanker.
Bare søtt.
En verden i søtt.
Havsang i kroppen.
En verden av smak
i tidløs fylde.






Vi holder hender.
Han fyller mitt hjerte
med blomsterspirer.
Vi legger ut på seilas
gjennom dype slukter,
over stille grunn,
i stormens grep,
I en stille vik,
i silende regn,
gjennom tid og rom,
på tidshavets bølger,
Mitt hjerte er fylt
av et fargerikt hav,
blomstrende kraft.
Vi bygger kjærlighet.











Molter, myras gull.
Et solstreif i hvert bær.
Solstråler til vinteren.
Solsmak i munnen.
Sol i magen.
Lykke i hvert bær.
Duften av myr.
Forfriskende deilig.
Molter, myras gave,
til solhungrige kropper.






En gavemild natur.
Gir, deler, og gir.
År etter år,

I år har vi danset i sol
og duftende myr,
møtt hoggorm.
Naturen gir.
Byer tar.
Mennesker tar.
Takk, moder jord,
for dine gaver,
de enkle gleder.


















Publisert Legg igjen en kommentar

Gjennom fjell og dype slukter



Rusle i tilfeldige tanker.

Hilse på et vindpust,
tråkke på en fjellknaus,
hvile i et bær,
drømme i et solstreif,
løpe i ei grønn eng,
nippe til et vinglass,
strø tanker i en bølge,
skue i det himmelblå,
tråkke nytt liv under føttene


Rusle rundt.
Være til.






Kjemp for miljøet,
ikke slå!
Jorda blir så trist.
Ikke voldta!
Jorda vil ha
gjensidig begjær.
Ikke drep!
Jorda har skjenket
oss livet.
Si fine ord!
Jorda blir glad av latter.
Ta vare på klimaet,
det sosiale klimaet,
så ingen gråter!

Latterperler, Ikke sorg.
Tre perler av glede!











Gjess i morgenlys.
Ikke så mange.
Bare fange øyeblikket.
Et lite myrvann,
blomster, idyll.
Bare snike seg nærmere.
Litt og litt.
Så letter de, gjessene.
Så står du der
med naturens
gave i hendene.
Kjenner rikdommen
i hver nerve.
Den som betyr.
Morgengaven.






Uendelige havet.
Stille, stille.
Hvisker så det knapt kan høres. Synger sanger.
drømmer fortid,
leker nåtid,
skaper fremtid.
Himmelkongen
byr jordmoderen et kyss.
Holder armer
kjærlig om hverandre.
Drømmer sine barn.
Vi får liv i drømmen.
Havet hvisker,
drømmer oss.




















Publisert Legg igjen en kommentar

Vi som dier av jordas bryst




Jeg ligger i solvarmen,
lar verden fare forbi.
Lytter til jordas dybder,
til vannets klukk,
til ildens sang,
til vinders klang,
en stille hvisken,
høres jordmoderens stemme.
Ta vare på!
Ikke drep!
Ikke skad hverandre,
dere som dier av mitt bryst.
Jordas barn.
Brødre og søstre av livet.

Vi vil, hvisker jeg.
Hun hvisker oss
sin hemmelighet.
Bare da kan vi redde verden.






To mennesker som møtes,
med en avgrunn mellom seg.
Smaker forelskelsens sødme.

Han: Kan du ikke i blant forsøke å oppføre deg som ei vanlig dame.

Hun: Du ville ha kjedet deg ihjæl.

Så trekkes vi mot hverandre
som magneter.
Vårt rom, dypere enn havets slukter,

der kjærlighet vever












Eventyrhimmel i kveld.
Skyer leker himmeldansen.

Ei tåre formes i mitt indre.
Ei tåre til gleden.
Ei tåre til verden.

Et blinkende smykke
der håpet skal tindre.








Mennesker som lever.
Å rusle.
Mennesker som prater.
Å være.
Mennesker som er.
Å puste velvære.

Fint verb det.
Bare være
sansende tilstede.
Hjerter som kroer seg.

Lykka er å være.





















Publisert 2 kommentarer

Med en regnbue mellom



Jeg bærer lykka på meg.
Et smykke
vevet av naturgleder.

Av sol og varme,
sjø og måker,
svaberg.
Glitrende jubel fra alle steder.

Min elskedes hender på min hud.
Vår kjærlighet.
Vårt smykke.
Handa di i min.
Varme.

Ei sol som skinner
både ute og inne.
I deg og meg.






Det danser rødme
over himmelen i kveld.
Lysalver maler,
Danser med farger.
Hav og himmel.
Solglededansen

Varmesvøpet omfavner oss,
holder oss varlig I sin favn.

Takk sol,
du som bærer verdens skjebne. Himmeldansens konge.











Morgensolas varme stråler,
kjæler om min kropp .
Jeg hilser den velkommen.
De nye muligheters dag,
Bærer løfter i seg.
Legger varme,
varsomt om min hud,
i en øm gest,
som et mykt teppe,
kveler kulda
som kommer
i en lett vind fra nord.

Nye håp.
Morgensola bærer dem,
håpets gylne beger.






Kjærlighet.
To mennesker
med en regnbue mellom seg,
med en hel verden under.
To mennesker
som maler en regnbue sammen. Maler og maler
med friske farger.
Maler liv.
Gjennom forskjeller og likheter, sorger og gleder.

Elskede, ikke slipp penselen!
Vi maler evig kjærlighet.