Publisert Legg igjen en kommentar

Det våryre livet




Våren kommer
med sin vaskekone,
vasker snøen bort fra landet.

Å vaske hjertet rent,
så nye frø kan spire,
nye blomster vokse,
skinne verden i møte,
Stjerner som tindrer.
i øyne av nyvasket glede.
Ikke medløpere,
spyttslikkere,
maktkåte.
Det er vår i hjerter,
Det våryre livet,
skal aldri dø.





Kan folk stoppe
med vold og mishandling
av medmennesker.
Kan folk oppføre seg
og ikke gjøre penisen sin
til en liten ekkel brunsnegle
i kampen for egen tilfredsstillelse.
En penis fortjener bedre.
Verden fortjener ikke slike menn.
Kvinner er ikke et vannhull
for menns begjær.
Kvinner og menn, de likeverdige.











Sjuke, arbeidsløse
og vanskeligstilte
skal også leve.
Vi er mennesker på samme jord
selv om livet ikke smilte til,
vi trakk noen korte strå.

Er vi svindlere
og unnasluntrere?
NEI.

Vi er jordboere
med samme rett,
et liv på en grønn grein.






Unger skal ikke voktes.
Verden liker unger.
Ingen vold, ikke overgrep.
Unger skal danse
over blomstervanger,
klatre i trær,
leke i skogene,
vade i elvene,
vandre langs gatene.

En fri verden,
for unger å leike i,
for voksne å virke i,
der frukt får vokse til liv.





















Publisert Legg igjen en kommentar

Verdens mangfold





verdens mangfold,
naturens gleder,
humler og bier,
de hemmelige steder,
på eldgamle stier,
frukt og frø.
Livet,
det mangfoldige,
skal aldri dø.






Disse store mennesker,
de vi beundrer,
de vidsynte.

Disse små mennekser,
ikke større enn små tisser,
små krek.

Vi andre som klatrer,
som strever mot toppen,
ramler ned i dype slukter,
klatrer opp igjen.

De som gjemmer seg
i mørke huler,
så vi aldri får øye på dem.
De som trenger våre hender,
så de kan strekke seg mot lyset.
Måtte lys fra hjerter,
skinne i mørket.















Snøfnugg som danser,
sola som gløder,
bier som summer,
livet som lever.

Verden drømmer sitt liv.
Vi lever i drømmene.






Vi vil ikke veve mareritt,
Nei, vi vil gjøre verden god.
Veve lykketråder
til jordas glede.

Fortvilelsen i barneblikket.
De mobber





















Publisert Legg igjen en kommentar

Unga våre, det viktigste vi har






Sparetrollet vandret inn i barnehager,
skolestuer, alle steder.
Spare og spare.
Penger er ikke viktig.
Korona kom og speilet,
et groteskt speil.
Unger er fremtida.
De skal bære verdener.

Kapp hue av Sparetrolla,
Skapelsen tåler ikke lys.
ta knekken på alle som en.

Mennesker skal vi ta vare på.
Ikke troll.






Smertefødt kommet til verden.
Livet.

Ta vare på unga våre,
de som skal bygge fremtida.
trygge den.
Ikke til vold, men til vekst.
Ikke til penger, men glede.
Jordas håp.












I drømmenes dal,
er en lyttende verden,
et yrende mangfold,
forskjellig hud,
ulike meninger,
ulik tro.

Ikke vold,
ingen som skader.

Kalde ord fryser istapper på meg.
Varme, den omsluttende.
Lys og varme for alle.






La oss male verden.
Ikke sort, ikke grå.
Ikke vold, ikke ond,
uten monstervirus på.

Male farger sammen.
Hjerters lengsler,
Tankers glede,
Viljens latter,
male regnbuen.


























Publisert Legg igjen en kommentar

Livets smykkesteiner





Våren drømmer
sine barn,
Grøden, de nye frø.
Vi høster vårens drømmer,

Rødt mot hvit reinlav.
tyttebær.
Sopp i skogene.
Frukt på trærne.
Bær, grønnsaker,
jordas gaver.
De som har spist av jorda.
Drukket av jordas kilder.
Berørt jordas hjerte.
September som deler.
Å dele verdens skattkammer.






Tårer, av glede.
Medfølelsens tårer.
Triste tårer.
Tårer i sorg.

De innestengte tårer
som renner i blodet.
Tårer som gråtes
i dype slukter,
røres i den sorte gryte,
sort kull.

Brenn dem i solstråler!
Gjør diamanter av dem,
strålende, skinnende.
Livets smykkesteiner.












Ta vare på folk.
Ikke slå!
Ikke voldta!
Ikke drep!
Gi folk hjem,
penger nok!
Hold om alle!
Ikke skal ha, skal ha.

Disse som gir.
Hjerter til broderlighet.
Hoder til å forstå med.
Føtter som går dit de trengs.
Hender som gjør det rette.






Lille skolepike,
verden er din.

Du veit det ikke ennå,
er så opptatt med
å fikle til vekst, lære.

Verden er vår alles.
Våre føtter
skal vandre
frihetens stier,
Våre henders virke
være vitnesbyrd i livet.
Våre hoders briljans
skal ta vare på verden.
Våre hjerter skal gi
av sin broderlighet.

Vi er ingens slaver.






















Publisert Legg igjen en kommentar

Hjertet, menneskers sanne hjem




Et hode bærer sine egne tanker,
sin egen virkelighet.
Sannhet mot sannhet.
Hode mot hode.

Et hjerte bærer
kjærlighetens varme.
Hjerter til hjerter.
Varme, tilgivelse.
Hender.

Tanker kan varme seg i hjerter.
Handlinger kan varme seg i hjerter. Menneskers sanne hjem.






Når de du bærer under hjertet
sier farvel for alltid.
Velger døden
fordi livet er for jævlig.
Da er du alene,
helt for jævlig alene.
Du var ikke nok.
Livet var så jævlig
at du aldri var nok.
Den sorte rose,
som du plukket,
tornene stakk.
Der livet ikke lenger blusset.











Så går du der på gata.
Ung smilende,
Tror at livet varer evig.
Et skudd.
Drømmene forsvinner.
Livet ebber ut.
Kald død.
En morder tok ditt liv.
Det farer for vinden.
De avtrykk du skulle ha satt,
blir aldri skjenket jorda.
Stakkars jord,
står ribbet tilbake.






Snøkrystaller, stjernesnø,
frostkald vidde.
Død.
frostkaldt hjerte.
Kan ikke blø.
Frostkalde tårer,
kan ikke renne.

Frostridde tanker kan
kalkulere, kverulere,
akkedere.
Istapper av frossen vilje.

Jeg tenner et lys i hjertet.
Renn mine tårer renn,
til lysflammens glød.


















Publisert Legg igjen en kommentar

Tidshavet




Hei vesle jente,
ikke gråt.
Ta handa mi.
Jeg vet du sørger.
Det var her du løp over blomsterenger,
ruslet i skogene,
husket og skled,
klappet dyr.
Ikke gråt lille pike.
De skjønner ikke hva de gjør.
De har andre agendaer enn miljø,
de som sier de vil
ta vare på det grønne miljøet,
å ta vare på naturen.
De burde gjøre det.
Vi har kun en natur.






Frihet du deilige flagrende fugl.
Du kan ikke boltes og settes i skjul!
Du er pust, du er liv,
du er vekt i et bær.
Spiraler av vekst
i lunder av trær.
Fyll meg og vern
mitt innbitte indre.
Så frihetens stjerne
for alltid kan tindre












Gyllent høstløv,
får ikke sin farge fra blod.
Bladenes rødme er malt av håp. Fremtidas håp er risset i tro. Kjærlighet farget i livets dåp.
Døden er hjertets kalde klør. Fergemannen,
drar mot ukjent bredd.
Blodet er safta der livet flør.
Et frø, en perle der liv blir tredd.






Lille snøfnugg,
du danset,
lekende, ertende og forsvant.
Vi trengte deg.
Sollyset malte dansen
din på himmelteppet.
Halvmånen lyste
på knallblå kjole.
Snøstjerne,
dine søsken er fanget
bak er stengsel av is.
Kom og redd dem,
kjære, kom mange.
Redd oss Snøstjerner





















Publisert Legg igjen en kommentar

Sinna sjø




Sinna sjø.
Puster seg opp.
Går hvit langt inne i fjorden.

Raseriet slår bølger i mitt indre.
Jeg vil knuse og brenne,
ødelegge og slå rundt meg.
Ingen stjerne ser jeg tindre.
Natta er sortere enn kull.
Det brenner friskt
i den sorte gryte.

Jeg skal aldri dit, aldri.
Sol, send ei stråle,
send lys.
Jeg må ha varme,
tine frosten.
Veve et teppe av lys.

Sjøen går hvit i fjorden.







Svaberget.
Glede og latter.
Svaner som svømmer,
stille nysgjerrige,
Ikke vold.
Ingen som slår.
Måker som flyr, lander.
Bølgeskvulp.
Livsmagi
Disse stundene
av mirakuløs velvære.
Fred.
Å være et menneske
med en rubin i hendene.











Fine naturen.
Skjønnhet i det enkle.
Kikke på ei fuglefjær,
se fisken sprette,
stryke et løvblad,
smake ei plommes sødme,
flagrende sommerfugler.

Hvorfor gjør vi alt så komplisert
vi mennesker?
Vi er jo bare mange hjerter sammen. Hjerter som gråter og ler.
Møtes.






Soloppgang i fløyelssjø.
Krysse fjorden.
Ei sol som maler morgenfarger,
maler dagens drømmer,
disse som kan bli,
de nye muligheters dans.
Den frie vilje lyser over hav,
inn i de mange hjertehus,
varmer viljen,
viljen til livet,
viljen til eventyr,
Vandre håpets sti.




























Publisert Legg igjen en kommentar

Med havsang i kroppen.





Moreller. Så søte.
Å spytte morellsteiner
i havet,
la tida flyte.
Ingen klokke.
Sødme i munnen.
Ingen møter.
Sjøens sang.
Ingen plikter.
Bare plopp.
Mørkerødt fruktkjøtt.
Ingen tanker.
Bare søtt.
En verden i søtt.
Havsang i kroppen.
En verden av smak
i tidløs fylde.






Vi holder hender.
Han fyller mitt hjerte
med blomsterspirer.
Vi legger ut på seilas
gjennom dype slukter,
over stille grunn,
i stormens grep,
I en stille vik,
i silende regn,
gjennom tid og rom,
på tidshavets bølger,
Mitt hjerte er fylt
av et fargerikt hav,
blomstrende kraft.
Vi bygger kjærlighet.











Molter, myras gull.
Et solstreif i hvert bær.
Solstråler til vinteren.
Solsmak i munnen.
Sol i magen.
Lykke i hvert bær.
Duften av myr.
Forfriskende deilig.
Molter, myras gave,
til solhungrige kropper.






En gavemild natur.
Gir, deler, og gir.
År etter år,

I år har vi danset i sol
og duftende myr,
møtt hoggorm.
Naturen gir.
Byer tar.
Mennesker tar.
Takk, moder jord,
for dine gaver,
de enkle gleder.


















Publisert Legg igjen en kommentar

Gjennom fjell og dype slukter



Rusle i tilfeldige tanker.

Hilse på et vindpust,
tråkke på en fjellknaus,
hvile i et bær,
drømme i et solstreif,
løpe i ei grønn eng,
nippe til et vinglass,
strø tanker i en bølge,
skue i det himmelblå,
tråkke nytt liv under føttene


Rusle rundt.
Være til.






Kjemp for miljøet,
ikke slå!
Jorda blir så trist.
Ikke voldta!
Jorda vil ha
gjensidig begjær.
Ikke drep!
Jorda har skjenket
oss livet.
Si fine ord!
Jorda blir glad av latter.
Ta vare på klimaet,
det sosiale klimaet,
så ingen gråter!

Latterperler, Ikke sorg.
Tre perler av glede!











Gjess i morgenlys.
Ikke så mange.
Bare fange øyeblikket.
Et lite myrvann,
blomster, idyll.
Bare snike seg nærmere.
Litt og litt.
Så letter de, gjessene.
Så står du der
med naturens
gave i hendene.
Kjenner rikdommen
i hver nerve.
Den som betyr.
Morgengaven.






Uendelige havet.
Stille, stille.
Hvisker så det knapt kan høres. Synger sanger.
drømmer fortid,
leker nåtid,
skaper fremtid.
Himmelkongen
byr jordmoderen et kyss.
Holder armer
kjærlig om hverandre.
Drømmer sine barn.
Vi får liv i drømmen.
Havet hvisker,
drømmer oss.




















Publisert Legg igjen en kommentar

Kjærligheten, den evige



Kjærlighet
mellom mennesker i god vilje,
min hand i din,
Din hand i min,
Hender som holder sammen.

Hender som vil verden sammen. Kjærlighetens sverd

for godhet og for rett.
I kampen for menneskeverd.
I kampen for ei felles jord
der alle er ett.
Håpets dal.
Kjærlighetens mangfold.

Kjærlighet gror
som en blomst av jord.
Rett ut av hjertet
og er dens ror.
Taper jeg drømmen
innelåst kald,
dypt i skjelettets knokkelskall.
Da sitter jeg fast
bak gitter og stål.
Fortapt uten mening
og uten mål.

Kjærligheten, den evige.








Frihet du deilige, svale som flyr,
Høyt over himmelen våken og yr.
Du bærer min drøm,
mitt jeg og mitt indre.
Alt hva jeg er
som kan stråle og tindre.
Min juvel av et rom,
min indre scene.
Alt det jeg nennsomt
har formet alene.

Drømmer skaper liv av intet,
skaper håp.





Kvinna, okseryttersken,
den tilbedte, vakre.
i båt på vei langt hjemmefra.
til ham.
Ikke mer eventyr.
Han så bare henne.
Hun var eventyret,
begjæret, livet.
Alt han ønsket.
De kunne si hva de ville, foreldrene.
Hun fulgte ham.
Han ville følge henne.
Kjærligheten, den evige.





















Publisert Legg igjen en kommentar

Blomsterbarn har tøyelige røtter





Ta vare på skaperkrafta,
samfunnets viktigste ressurs.
Husk det,
dere som forvalter våre liv.
Lytt til hjertesangen!

så vakkert det klinger.
Leende hjerter .

Så fryktelig det låter,
der hjerter gråter.

Det skapende mennesket.





Den stille sangen,
den som flyter.

La det sansende menneske,
får tone sine sanger
under sola.

De lengtende hjerter.

Unga våre,
fremtidas diamanter.

Dans trygt over blomstervanger
gjennom håpets sanger,
der liv gjør svanger.

Dans i blomstergevanter.

Lev!














Stjel ikke sangen, gleden.
Lytt til hjerters stille sanger.

folk som synger for sitt liv.

Vi vil synge sammen,
synge freden inn i jorda,
synge latter inn i kroppen,
synge kjærlighet til kosmos.
Synge skatter til din hånd.







Disse som gir, Ikke for å få,
men for å dele.
Små smykker av liv.
Håpets vilje,
Blomstrende perler.
Ingen gribber.
Håpets fugler.
Smykkeperler

Til verden.