Publisert Legg igjen en kommentar

Verdensborgere er vi, borgere av livet.






Å kalle folk.
Rasist sier de,
kaster ut ordet til kreti og pleti,
til folk som kritiserer vold,
mishandling, pisking,
moralsk tvangsbekledning av kvinner.
Rasist, ordet slår mot hjertet.
Vi er en menneskehet,
ei jord, en herlig jord.
Verdensborgere er vi,
Vi som bor her.
Født frie.






Hvorfor tok han livet sitt, sier vi.
Han var jo så vellykka
på alle måter.
Ja, han var det.
Vi glemmer hvor lite det skal til
for å tippe mennesker
som bærer på en tung bagasje.
Ei lita flis, som stikkes inn
i hjertets mest sårbare kamre,
kan bringe oss i et sort mørke,
vi aldri kan stige opp av.












Det er så lite som skal til
når hjertet ikke greier mer,
når en føler at en faller
ned i et stort svart hull,
uten det minste lysglimt å spore.

Det er da det gjelder
at det finnes et smil,
ei hand, ei solstråle,
en varm favn,
alt som holder fast i livet.






Disse som mobber.
De som vil skade andre,
som setter merkelapper
på sårbare hjerter,
kaller navn,
stygge navn,
som skader og brenner.
Disse uskyldsrene
som kaster den første stein.
Verden du mangfoldige.

Kjærlighet Fra hjerte til hjerte,
mellom mennesker i god vilje.





















Publisert Legg igjen en kommentar

De forbrødrede hender





Førsteklasse.
En ny arena.
Å veve vennetråder
mellom ukjente.
Skyttelen går.
Å eie tryllestaven.
Tenne stjernelys.
Svinge drømmeperler.
Stå i skyggene.
Se skyttelen veve
vennskapssmykker.
mellom hjerter.
Alle hjerter.
Lærerlykke.






Å høste,
den vidunderlige høsten,
menneskers matfat.
Blåbær i skogene.
Tyttebær,
rødt mot hvit reinlav.
Spiselig sopp på fuktig mark.
Frukt på trær.
Jordas gaver.
De som har spist av jorda.
Drukket av jordas kilder.
Berørt jordas hjertet,
skjenket sine frø.
Høsten som deler.
verdens skattkammer.






Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er gulebladersdikt.jpeg






Å hilse.
Min hand i din.
Din hand i min.
Våre hender,
et øyeblikks møte.
Hud mot hud.
De forbrødrende hender.
Dem vi bygger verden med.
Hender som kan Vanære,
slå, drepe,
et tveegget sverd hendene.
Våre hender,
et kort møte. i respekt.
Medmennesker sammen.





Mobbing.
Ingen skal leve i andres skygge.
Ingen skal være noens slave.
Ingen skal leve under maktas klør.
Å leve i frihetens svalende trygghet.
Å lære





Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er nydikt.jpeg




















Publisert Legg igjen en kommentar

Å føle ei hengebjørk






Hunden, ligger på rygg.
Kos meg!
Jeg stryker over myk pels.
Sitrende glede, pels og hud.

Ungen.
Kos meg!
Hold meg!
Hold fast!

Tenåringen.
Ikke kom nær meg, sier tanken.
Hold om meg, sier følelsen.
Ligg unna, sier viljen.

Lytt til hjertet, det sårbare, alltid.







Stille ro.
Mate ender i en andedam. Hengebjørk og siv.
Sitte der,
melde seg ut en stund.
Borte fra utfordringer,
bekymringer for vold,
avsky for griskhet,
frykt for terror,
tristhet mot hatprat.

Lengselen etter toleranse.
Å lytte til andre
til glede for jorda.

Å føle ei hengebjørk.












Å strekke seg mot livet.
i alle aldre.
Tilstedeværende på livets hav,

Ikke spise av
aldringens forbannelse,
å føle seg stuet bort.

Være sansende tilstede.
Å sanse et rognebær,
føle som ei hengebjørk,
drømme fremtid.

Å være liv.






Skolejente.
Drømmer i øyne,
forventning i kropp,
spring i fot,
iver i hand,
glede i munn,
tillit i tanke
ei skattekiste i hjerte,

Full tillit.
Den tilliten.
Mitt hjerte bever.
Den er så skjør den tilliten.
Måtte den leve
til dine dagers ende,
skoleungen min.





















Publisert Legg igjen en kommentar

Med havsang i kroppen.





Moreller. Så søte.
Å spytte morellsteiner
i havet,
la tida flyte.
Ingen klokke.
Sødme i munnen.
Ingen møter.
Sjøens sang.
Ingen plikter.
Bare plopp.
Mørkerødt fruktkjøtt.
Ingen tanker.
Bare søtt.
En verden i søtt.
Havsang i kroppen.
En verden av smak
i tidløs fylde.






Vi holder hender.
Han fyller mitt hjerte
med blomsterspirer.
Vi legger ut på seilas
gjennom dype slukter,
over stille grunn,
i stormens grep,
I en stille vik,
i silende regn,
gjennom tid og rom,
på tidshavets bølger,
Mitt hjerte er fylt
av et fargerikt hav,
blomstrende kraft.
Vi bygger kjærlighet.











Molter, myras gull.
Et solstreif i hvert bær.
Solstråler til vinteren.
Solsmak i munnen.
Sol i magen.
Lykke i hvert bær.
Duften av myr.
Forfriskende deilig.
Molter, myras gave,
til solhungrige kropper.






En gavemild natur.
Gir, deler, og gir.
År etter år,

I år har vi danset i sol
og duftende myr,
møtt hoggorm.
Naturen gir.
Byer tar.
Mennesker tar.
Takk, moder jord,
for dine gaver,
de enkle gleder.


















Publisert Legg igjen en kommentar

Gjennom fjell og dype slukter



Rusle i tilfeldige tanker.

Hilse på et vindpust,
tråkke på en fjellknaus,
hvile i et bær,
drømme i et solstreif,
løpe i ei grønn eng,
nippe til et vinglass,
strø tanker i en bølge,
skue i det himmelblå,
tråkke nytt liv under føttene


Rusle rundt.
Være til.






Kjemp for miljøet,
ikke slå!
Jorda blir så trist.
Ikke voldta!
Jorda vil ha
gjensidig begjær.
Ikke drep!
Jorda har skjenket
oss livet.
Si fine ord!
Jorda blir glad av latter.
Ta vare på klimaet,
det sosiale klimaet,
så ingen gråter!

Latterperler, Ikke sorg.
Tre perler av glede!











Gjess i morgenlys.
Ikke så mange.
Bare fange øyeblikket.
Et lite myrvann,
blomster, idyll.
Bare snike seg nærmere.
Litt og litt.
Så letter de, gjessene.
Så står du der
med naturens
gave i hendene.
Kjenner rikdommen
i hver nerve.
Den som betyr.
Morgengaven.






Uendelige havet.
Stille, stille.
Hvisker så det knapt kan høres. Synger sanger.
drømmer fortid,
leker nåtid,
skaper fremtid.
Himmelkongen
byr jordmoderen et kyss.
Holder armer
kjærlig om hverandre.
Drømmer sine barn.
Vi får liv i drømmen.
Havet hvisker,
drømmer oss.




















Publisert Legg igjen en kommentar

Vi som dier av jordas bryst




Jeg ligger i solvarmen,
lar verden fare forbi.
Lytter til jordas dybder,
til vannets klukk,
til ildens sang,
til vinders klang,
en stille hvisken,
høres jordmoderens stemme.
Ta vare på!
Ikke drep!
Ikke skad hverandre,
dere som dier av mitt bryst.
Jordas barn.
Brødre og søstre av livet.

Vi vil, hvisker jeg.
Hun hvisker oss
sin hemmelighet.
Bare da kan vi redde verden.






To mennesker som møtes,
med en avgrunn mellom seg.
Smaker forelskelsens sødme.

Han: Kan du ikke i blant forsøke å oppføre deg som ei vanlig dame.

Hun: Du ville ha kjedet deg ihjæl.

Så trekkes vi mot hverandre
som magneter.
Vårt rom, dypere enn havets slukter,

der kjærlighet vever












Eventyrhimmel i kveld.
Skyer leker himmeldansen.

Ei tåre formes i mitt indre.
Ei tåre til gleden.
Ei tåre til verden.

Et blinkende smykke
der håpet skal tindre.








Mennesker som lever.
Å rusle.
Mennesker som prater.
Å være.
Mennesker som er.
Å puste velvære.

Fint verb det.
Bare være
sansende tilstede.
Hjerter som kroer seg.

Lykka er å være.