Publisert Legg igjen en kommentar

Hjertet, menneskers sanne hjem




Et hode bærer sine egne tanker,
sin egen virkelighet.
Sannhet mot sannhet.
Hode mot hode.

Et hjerte bærer
kjærlighetens varme.
Hjerter til hjerter.
Varme, tilgivelse.
Hender.

Tanker kan varme seg i hjerter.
Handlinger kan varme seg i hjerter. Menneskers sanne hjem.






Når de du bærer under hjertet
sier farvel for alltid.
Velger døden
fordi livet er for jævlig.
Da er du alene,
helt for jævlig alene.
Du var ikke nok.
Livet var så jævlig
at du aldri var nok.
Den sorte rose,
som du plukket,
tornene stakk.
Der livet ikke lenger blusset.











Så går du der på gata.
Ung smilende,
Tror at livet varer evig.
Et skudd.
Drømmene forsvinner.
Livet ebber ut.
Kald død.
En morder tok ditt liv.
Det farer for vinden.
De avtrykk du skulle ha satt,
blir aldri skjenket jorda.
Stakkars jord,
står ribbet tilbake.






Snøkrystaller, stjernesnø,
frostkald vidde.
Død.
frostkaldt hjerte.
Kan ikke blø.
Frostkalde tårer,
kan ikke renne.

Frostridde tanker kan
kalkulere, kverulere,
akkedere.
Istapper av frossen vilje.

Jeg tenner et lys i hjertet.
Renn mine tårer renn,
til lysflammens glød.


















Publisert Legg igjen en kommentar

Drømmer i et frø





Menneskeheten står
samlet rundt håpet,
som legger seg
som en mulighet
inn i fremtida.
Kjærlighet mellom mennesker
i god vilje.
Å ville verden sammen.






Du lille som kom,
som ligger i min favn,
som byr meg di hand.
Hardt klemmer du til,
som om du aldri vil slippe,
knuger deg fast,
den bitte lille handa,
fingrene, små, sterke.
Pusten som går.
Inn og ut.
Jeg vil gi deg alt, lille venn,
alt jeg eier og har,
mitt hjerte, min kjærlighet.
Måtte lysets sol
alltid få dine øyne til å tindre,
Måtte ditt hjerte lyse
i ditt indre.
Lille barn, du som kom,
med livets hemmelighet.
Håpet.










Når du gråter i mørke natta,
– ta handa mi.
Når verden revner,
– ta handa mi.
Så tenner jeg lys i hjertet,
vever med stråler av lys og ild,
fra soloppganger og glitrende håp, av regnbuedrømmer
og kronbladers glans,
med gledestårer I livets dans.
Jeg tuller deg inn i teppet.







Seinhøsten, en mørk type.
Naken, grå, sort.
Vi må tenne indre lys.
Lyse for hverandre.
Male farger av lyset,
av sol og blomster som var,
av drømmer gjemt i et frø,
humler som summer av håp,
om liv som aldri kan dø.
Ikke gå og frys.
Mal håp.
Jag mørket bort.








Image