Publisert Legg igjen en kommentar

Hjertet, menneskers sanne hjem




Et hode bærer sine egne tanker,
sin egen virkelighet.
Sannhet mot sannhet.
Hode mot hode.

Et hjerte bærer
kjærlighetens varme.
Hjerter til hjerter.
Varme, tilgivelse.
Hender.

Tanker kan varme seg i hjerter.
Handlinger kan varme seg i hjerter. Menneskers sanne hjem.






Når de du bærer under hjertet
sier farvel for alltid.
Velger døden
fordi livet er for jævlig.
Da er du alene,
helt for jævlig alene.
Du var ikke nok.
Livet var så jævlig
at du aldri var nok.
Den sorte rose,
som du plukket,
tornene stakk.
Der livet ikke lenger blusset.











Så går du der på gata.
Ung smilende,
Tror at livet varer evig.
Et skudd.
Drømmene forsvinner.
Livet ebber ut.
Kald død.
En morder tok ditt liv.
Det farer for vinden.
De avtrykk du skulle ha satt,
blir aldri skjenket jorda.
Stakkars jord,
står ribbet tilbake.






Snøkrystaller, stjernesnø,
frostkald vidde.
Død.
frostkaldt hjerte.
Kan ikke blø.
Frostkalde tårer,
kan ikke renne.

Frostridde tanker kan
kalkulere, kverulere,
akkedere.
Istapper av frossen vilje.

Jeg tenner et lys i hjertet.
Renn mine tårer renn,
til lysflammens glød.


















Publisert Legg igjen en kommentar

Drømmer i et frø





Menneskeheten står
samlet rundt håpet,
som legger seg
som en mulighet
inn i fremtida.
Kjærlighet mellom mennesker
i god vilje.
Å ville verden sammen.






Du lille som kom,
som ligger i min favn,
som byr meg di hand.
Hardt klemmer du til,
som om du aldri vil slippe,
knuger deg fast,
den bitte lille handa,
fingrene, små, sterke.
Pusten som går.
Inn og ut.
Jeg vil gi deg alt, lille venn,
alt jeg eier og har,
mitt hjerte, min kjærlighet.
Måtte lysets sol
alltid få dine øyne til å tindre,
Måtte ditt hjerte lyse
i ditt indre.
Lille barn, du som kom,
med livets hemmelighet.
Håpet.










Når du gråter i mørke natta,
– ta handa mi.
Når verden revner,
– ta handa mi.
Så tenner jeg lys i hjertet,
vever med stråler av lys og ild,
fra soloppganger og glitrende håp, av regnbuedrømmer
og kronbladers glans,
med gledestårer I livets dans.
Jeg tuller deg inn i teppet.







Seinhøsten, en mørk type.
Naken, grå, sort.
Vi må tenne indre lys.
Lyse for hverandre.
Male farger av lyset,
av sol og blomster som var,
av drømmer gjemt i et frø,
humler som summer av håp,
om liv som aldri kan dø.
Ikke gå og frys.
Mal håp.
Jag mørket bort.








Image














Publisert Legg igjen en kommentar

Liber Mundi, verdensboka




Små tjern,
Gjemmer seg bak trær,
hviler under fjell.
Ligger der i ro.

Unger og folk,
svømmer i dens favn.
Sånne stille vann,
som gir sjelen ro.
Krever ingenting.

Bare skjenker.
Naturen som gir.
Takk.






Fjellbjørka.
Frø på steingrunn.
Søker vannårer i sorte myr.

Menneskebarnet, dier,
klamrer seg til liv i sorte mørke.

Fjellbjørka,
lysende hvite knudrete,
håpefulle i lysegrønt.

Unger som dier av steingrunn.
Av vår viljes varme hjerter
kan vi tilby håpets nektar.
Vi.











Ikke gjem deg i skyggene.
Vær til.
Ikke skjul deg i hylekoret.
Snakk selv.
Ikke lev i andres tanker.
Tenk dine egne.
Ikke dans i andres følelser.
Følg ditt hjertets sti.
Ikke kil makta i begjæret.
Livet er nå og her.
Ikke i andres maktlyst,
men i din skapende vilje.





Liber Mundi, verdensboka,
I hvert nå skriver vi.
Fremtida formes
i våre valgs handlinger.
Verdens fremtid.
Til hat, til gleder,
til kjærlighet,
til likegyldighet,
til ondskap,
til godhet.
Å kreve og gi.
Liber Mundi, forfattet av oss.
La oss forfatte den,
i kjærlighetens håp





















Publisert Legg igjen en kommentar

Med havsang i kroppen.





Moreller. Så søte.
Å spytte morellsteiner
i havet,
la tida flyte.
Ingen klokke.
Sødme i munnen.
Ingen møter.
Sjøens sang.
Ingen plikter.
Bare plopp.
Mørkerødt fruktkjøtt.
Ingen tanker.
Bare søtt.
En verden i søtt.
Havsang i kroppen.
En verden av smak
i tidløs fylde.






Vi holder hender.
Han fyller mitt hjerte
med blomsterspirer.
Vi legger ut på seilas
gjennom dype slukter,
over stille grunn,
i stormens grep,
I en stille vik,
i silende regn,
gjennom tid og rom,
på tidshavets bølger,
Mitt hjerte er fylt
av et fargerikt hav,
blomstrende kraft.
Vi bygger kjærlighet.











Molter, myras gull.
Et solstreif i hvert bær.
Solstråler til vinteren.
Solsmak i munnen.
Sol i magen.
Lykke i hvert bær.
Duften av myr.
Forfriskende deilig.
Molter, myras gave,
til solhungrige kropper.






En gavemild natur.
Gir, deler, og gir.
År etter år,

I år har vi danset i sol
og duftende myr,
møtt hoggorm.
Naturen gir.
Byer tar.
Mennesker tar.
Takk, moder jord,
for dine gaver,
de enkle gleder.


















Publisert Legg igjen en kommentar

Regnbueglød





Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er image-18.png




Kaskader av vann, tordnende død.
Vann som pløyer med sin harv.

Iskald skrekk i regnbueglød.
Nye frø kan spre sin arv.
Frø gir håp i dødens dal.
Liv for liv i gledens kval.
Fremtidshåpet hviler
i nye spirer.









Når mening står mot mening,
Står sverd mot sverd,
konflikt mot konflikt,
Menneske mot menneske.
Krig!

Menneskehjerter.
Hjerter holder om,
Hjerter kriger ikke.













Hvor gresset er grønt.
Hvor himmelen er blå.

Selv i den dypeste natt
er himmelen stjernebesatt.
Krydret som var det tømt
stjernekrystaller på.

Det skal være grønt for alle, gresset.
Den skal være blå for alle, himmelen.
Ikke bare myr og stormfull natt.

Et hjem.
Blomsterenger for alle.











Å være alene,
nådeløst alene.

en tung og tornet vei.
Ved hjertets sanne rosebilde.
Finn ditt sanne vesens kilde.

Det som deler, det som gir.
Der de harde faktas tall
smelter i et hjerteslag,
Der du og jeg blir et vi,
har vi kommet hjem.