Publisert Legg igjen en kommentar

Liber Mundi, verdensboka




Små tjern,
Gjemmer seg bak trær,
hviler under fjell.
Ligger der i ro.

Unger og folk,
svømmer i dens favn.
Sånne stille vann,
som gir sjelen ro.
Krever ingenting.

Bare skjenker.
Naturen som gir.
Takk.






Fjellbjørka.
Frø på steingrunn.
Søker vannårer i sorte myr.

Menneskebarnet, dier,
klamrer seg til liv i sorte mørke.

Fjellbjørka,
lysende hvite knudrete,
håpefulle i lysegrønt.

Unger som dier av steingrunn.
Av vår viljes varme hjerter
kan vi tilby håpets nektar.
Vi.











Ikke gjem deg i skyggene.
Vær til.
Ikke skjul deg i hylekoret.
Snakk selv.
Ikke lev i andres tanker.
Tenk dine egne.
Ikke dans i andres følelser.
Følg ditt hjertets sti.
Ikke kil makta i begjæret.
Livet er nå og her.
Ikke i andres maktlyst,
men i din skapende vilje.





Liber Mundi, verdensboka,
I hvert nå skriver vi.
Fremtida formes
i våre valgs handlinger.
Verdens fremtid.
Til hat, til gleder,
til kjærlighet,
til likegyldighet,
til ondskap,
til godhet.
Å kreve og gi.
Liber Mundi, forfattet av oss.
La oss forfatte den,
i kjærlighetens håp





















Publisert Legg igjen en kommentar

Gjennom fjell og dype slukter



Rusle i tilfeldige tanker.

Hilse på et vindpust,
tråkke på en fjellknaus,
hvile i et bær,
drømme i et solstreif,
løpe i ei grønn eng,
nippe til et vinglass,
strø tanker i en bølge,
skue i det himmelblå,
tråkke nytt liv under føttene


Rusle rundt.
Være til.






Kjemp for miljøet,
ikke slå!
Jorda blir så trist.
Ikke voldta!
Jorda vil ha
gjensidig begjær.
Ikke drep!
Jorda har skjenket
oss livet.
Si fine ord!
Jorda blir glad av latter.
Ta vare på klimaet,
det sosiale klimaet,
så ingen gråter!

Latterperler, Ikke sorg.
Tre perler av glede!











Gjess i morgenlys.
Ikke så mange.
Bare fange øyeblikket.
Et lite myrvann,
blomster, idyll.
Bare snike seg nærmere.
Litt og litt.
Så letter de, gjessene.
Så står du der
med naturens
gave i hendene.
Kjenner rikdommen
i hver nerve.
Den som betyr.
Morgengaven.






Uendelige havet.
Stille, stille.
Hvisker så det knapt kan høres. Synger sanger.
drømmer fortid,
leker nåtid,
skaper fremtid.
Himmelkongen
byr jordmoderen et kyss.
Holder armer
kjærlig om hverandre.
Drømmer sine barn.
Vi får liv i drømmen.
Havet hvisker,
drømmer oss.




















Publisert Legg igjen en kommentar

Havets lengsel




Verden vokste
mellom havplanters siv.
Et veldig hjerte, ei pumpe av liv.
Dampende skyer syder av vann. Regnet skyller over livsådd jord. Tanker bader i hjernesand.
Hjertet slår og er livets ror.
Å lage bølger er havets yrke.
Å elske er menneskets styrke.
Elske verden.



Havet er livets ramsalte seng.
Livet ble født til havvinders sang. Bølger er åndedrettets navlestreng. Morkaka drømte en verden en gang.

Tidshavet lokket,
sang sine sanger.
Vi lyttet og lengtet,
mot landfast jord.
Så kom vi da,
undrende, lengtende,
og bygde verden sammen.






Når en demning brister,
fråder det vann.
Kaskader av vann i skakende flom. Livet krystes som knokler var sand.

Møter du vannet
med hevntrang og dom?
Knytter du neven
mot villskapens foss?

Når hjerter svømmer i hatets bølge,
i fortvilelsens dype slukter.
Da holder vi om.




Havet skylder mot stranda
i tidløse toner.
Vanndråper forenes i bølger
som flommer.
Dansende gjennom tidas æoner.
Hva gjør du når flodbølgen kommer?

Hevner du deg på dens troløse svik? Havet, det uendelige,
De mange hjerter som har lidd.
Sorgbølger.
Gi næring, gi kjærlighet,
gi det som er nødvendig.

















Publisert Legg igjen en kommentar

Havets drøm





Havet drømmer verden,
til havvinders sang.
Drømmer om likhet,
om frihet.
for hver eneste dråpe,
hver eneste perle.

Havet drømmer om menneskehjerter.
i de stille krusninger
mot landfast grunn.
Havet drømmer verden.
Havets drøm.
I den ble vi til,
i en fortid en gang.







Yin og Jan Lys og mørke.
Godt og ondt.
Det gode i mørke natta.
Det onde i lyse dagen.
Løgnens ansikt.

I løgnen vever ond vilje.
Løgnen biter i hjertet ditt.






Created with GIMP






Å gruble seg bitter?
Nei takk.
Å tenke på alt en ikke kan?
Nei takk.
Å fylle sekunder med gleder.
Tråkke spor av levd liv.
Trylle tunge stein til glitter.
Søke verden alle steder.
Verden den mangfoldige,
bøyelig som et tre i vinden.
Fine livet.
Det er bare stammen
som kan virke stiv.
Livet er tøyelig
som barneføtter i dans.






Ei jord, den eneste.
Den kan ikke puste i plast.
Tellus, planeten, den blå.
Den kan kles opp i søppel.
Jorda vår, den må ånde i grønt.
Ha fugler under himmelen.
Et mangfoldig dyreliv.
Mennesker som elsker,
som kan stå sammen.
Mene forskjellig.

Jorda vår, den eneste.