Publisert Legg igjen en kommentar

Mangfold







Vi er likeverdige.
Heia jorda
vår levende planet
som snurrer rundt
med oss alle sammen,
det herlige mangfold
som kalles menneskehet.






Vi er et vi,
Et vi og alle.
Vi skal alle leve
verdige liv.
Skjønn det,
dere som trakk lykkekortet
Dere som vandrer
på veien Frisk
og bor i kroppen God Helse.












Kjærlighet og snillisme.
Snillisme er styrt av følelser,
den kan manipuleres,
spilles på.

Kjærligheten tar
tanken og viljen med
i et gjensidig samvirke.
Lær folk å fiske,
ikke stapp alt de vil ha
inn i munnen på dem.






Hevnlyst er en sleip størrelse.
Den kryper rundt i hjertene,
manifesterer seg i tankene
til kroppen sørger for å ta igjen.

Å dempe hevnlyst
for hver minste forseelse
er et modent menneskes arbeid.

Den nyfødte
som gjør sine første bevegelser,
gjør det av kjærlighet.
Kjærlighet er all viljes begynnelse.




























Publisert Legg igjen en kommentar

Livets smykkesteiner





Våren drømmer
sine barn,
Grøden, de nye frø.
Vi høster vårens drømmer,

Rødt mot hvit reinlav.
tyttebær.
Sopp i skogene.
Frukt på trærne.
Bær, grønnsaker,
jordas gaver.
De som har spist av jorda.
Drukket av jordas kilder.
Berørt jordas hjerte.
September som deler.
Å dele verdens skattkammer.






Tårer, av glede.
Medfølelsens tårer.
Triste tårer.
Tårer i sorg.

De innestengte tårer
som renner i blodet.
Tårer som gråtes
i dype slukter,
røres i den sorte gryte,
sort kull.

Brenn dem i solstråler!
Gjør diamanter av dem,
strålende, skinnende.
Livets smykkesteiner.












Ta vare på folk.
Ikke slå!
Ikke voldta!
Ikke drep!
Gi folk hjem,
penger nok!
Hold om alle!
Ikke skal ha, skal ha.

Disse som gir.
Hjerter til broderlighet.
Hoder til å forstå med.
Føtter som går dit de trengs.
Hender som gjør det rette.






Lille skolepike,
verden er din.

Du veit det ikke ennå,
er så opptatt med
å fikle til vekst, lære.

Verden er vår alles.
Våre føtter
skal vandre
frihetens stier,
Våre henders virke
være vitnesbyrd i livet.
Våre hoders briljans
skal ta vare på verden.
Våre hjerter skal gi
av sin broderlighet.

Vi er ingens slaver.






















Publisert Legg igjen en kommentar

Sætra lokker

Sætra, traust og værbitt.
Det har gått hull på fjøstaket,
det vi unga tente bål en sommer.
I dine vegger
synger min barndom
der bæres mine tanker,
mine drømmer,
mine lengsler.
Jeg rører ved dine stokker.
Levd liv,
aldringens elde.
Jeg elsker, deg gamle sæter.
Du som ga.






Glad vår,
frøene drømmer,
sine barn,
de nye muligheter,
Frukt og grønt.
Alt vi skal ernære oss av.

Så kommer høsten
med malepenselen på.
Alle sjatteringer
av rødt og gult.
Blader som flyr i vinden
vever marken
det nydeligste teppe,
for våre føtter.

Sort høst,
mørkt og nakent.
Ribbede trær,
gjemmer livet
i røtter og stamme.

Minner forblir
et skinnende smykke.
Gull, rubiner, topaser,
lys i mørke høst.
Livet, det stadig skiftende








Elva mi, der vadet vi
ut på eventyr,
med David Crockett i blodet.
Vi gikk i høye juv
mellom slukter og fjell,
blant drager og troll.
Iskald var du,
sterk i strøm.
Vi tålte alt,
måtte ikke oppdages av fiender.
Elva mi med fisk i dans
og unger på lette føtter.


















Minner blåser med vinden,
For ører som vil høre.
Ligger i gresset,
snakker med tærne.
De hviler i gamle stokker,
der liv er levd.
Minner fyker bort
som høstens fargerike blader.
Det kommer stadig nye,
med blomstenes knopper.
De maler innhold i hjerter,
minnene.
for menneskeføtter,
for menneskeøyne,
å hvile i.

Blader og vind,
knopper og liv.
Tro fødes i tidas slør.
Håp spirer i våryr muld.
Det er ikke blod der bladene dør.
Men kjærlighet spunnet av gull.


























Publisert 2 kommentarer

Vinteren har lagt seg flat for den spirende vår.



En vanndråpe lengter,
vil reise ut
av havets ensformighet.
Skyer seiler over hav.
Lytter til lengselstoner.
Kom, lokker de!

Vanndråper lytter,
stiger, reiser,
ser verden,
blir til vannperler.

Kom, lokker jorda!
Vannperler leker i lufta,
nærer jorda, gir den vann.
Håpets perler.






Endorfiner.
De som danser lykke i kroppen.
Jeg tror de er Solfeer.
Solfeer danser i solglitter,
danser inn i menneskehjerter.

Finner seg hjertesenger.
Hviler.
Når sola skinner
på menneskehud,
vekkes de.
Danser ute,
danser inne,
danser glede.
Solfeer er endorfiner.









Det lengtende hjertet.
Vil se mer,
oppleve mer,
leke mer.

Kroppen min
vil ha varme.
Sol som danser,
bølgeglitter på sjø.
Blomster i alle farger.
Ukjente stier.
Hjertet som lengter.
mot eventyr






Høsten byr sommeren
sine blodrøde lepper.
til et kyss,
en sødmefylt forening.
Deres nytelse.
Et kyss for oss å leve i.









Sommeren byr høsten håp,
om en grøderik høst.
Høsten byr vinteren sin frukt
til å grødes,
Vinteren byr våren
de frø han bevarte.
Våren byr sommeren
sin lengtende kjærlighet.
Frøbarna, de som nærer
Mennesker og jord.

























Publisert Legg igjen en kommentar

Tåkehav



Tidlig morgenstund.
En lett tåkedis.
En reise mot nye eventyr.
Riste av seg tåkeskyer.
Ha trollsverd.
Landet stiger av hav.
Fine landet mitt.
Jeg diet deg.
Du ga meg liv.
Moder jord,
hyllet inn i tåke,
Ikke mulig å se
inn i tåkehavet.
Jeg går dit jeg skal.






Sola bryter lys av bølger.
Jager tåketroll.
Fløyelshavet stiger frem.
Klar blir morgenstunden.

Havet synger,
Livet gynger.

Dag som gryr.
av tåkehav.













Bror min.
Ungen, med glødende øyne,
Gullungen til mor.
særdeles i alt.
Ung, kul, kompiser.

Hasjpsykose,
stryk på skolen.
Sløve øyne
Angstens korridorer.
Helvetes forgård.
År etter år.

Finale.
Det går til helvete.
Ordene føres av vinden.
Han flyr ut fra balkongen,
der han vokste opp.
Lider døden på kald bakke
Alene









Tron, broren min.
Mannen som fløy ut fra
balkongen fra
vårt barndomshjem
11/11 klokka 11.
Kul kid.
Mannevrak.
Jeg samlet kald kropp
i mine armers varme.
Holdt den døde bylten
mot mitt hjerte.
Har siden båret ham
i mine minner
der han har liv
til siste åndedrag.
Alene.




























Publisert Legg igjen en kommentar

Sinna sjø




Sinna sjø.
Puster seg opp.
Går hvit langt inne i fjorden.

Raseriet slår bølger i mitt indre.
Jeg vil knuse og brenne,
ødelegge og slå rundt meg.
Ingen stjerne ser jeg tindre.
Natta er sortere enn kull.
Det brenner friskt
i den sorte gryte.

Jeg skal aldri dit, aldri.
Sol, send ei stråle,
send lys.
Jeg må ha varme,
tine frosten.
Veve et teppe av lys.

Sjøen går hvit i fjorden.







Svaberget.
Glede og latter.
Svaner som svømmer,
stille nysgjerrige,
Ikke vold.
Ingen som slår.
Måker som flyr, lander.
Bølgeskvulp.
Livsmagi
Disse stundene
av mirakuløs velvære.
Fred.
Å være et menneske
med en rubin i hendene.











Fine naturen.
Skjønnhet i det enkle.
Kikke på ei fuglefjær,
se fisken sprette,
stryke et løvblad,
smake ei plommes sødme,
flagrende sommerfugler.

Hvorfor gjør vi alt så komplisert
vi mennesker?
Vi er jo bare mange hjerter sammen. Hjerter som gråter og ler.
Møtes.






Soloppgang i fløyelssjø.
Krysse fjorden.
Ei sol som maler morgenfarger,
maler dagens drømmer,
disse som kan bli,
de nye muligheters dans.
Den frie vilje lyser over hav,
inn i de mange hjertehus,
varmer viljen,
viljen til livet,
viljen til eventyr,
Vandre håpets sti.




























Publisert Legg igjen en kommentar

Å føle ei hengebjørk






Hunden, ligger på rygg.
Kos meg!
Jeg stryker over myk pels.
Sitrende glede, pels og hud.

Ungen.
Kos meg!
Hold meg!
Hold fast!

Tenåringen.
Ikke kom nær meg, sier tanken.
Hold om meg, sier følelsen.
Ligg unna, sier viljen.

Lytt til hjertet, det sårbare, alltid.







Stille ro.
Mate ender i en andedam. Hengebjørk og siv.
Sitte der,
melde seg ut en stund.
Borte fra utfordringer,
bekymringer for vold,
avsky for griskhet,
frykt for terror,
tristhet mot hatprat.

Lengselen etter toleranse.
Å lytte til andre
til glede for jorda.

Å føle ei hengebjørk.












Å strekke seg mot livet.
i alle aldre.
Tilstedeværende på livets hav,

Ikke spise av
aldringens forbannelse,
å føle seg stuet bort.

Være sansende tilstede.
Å sanse et rognebær,
føle som ei hengebjørk,
drømme fremtid.

Å være liv.






Skolejente.
Drømmer i øyne,
forventning i kropp,
spring i fot,
iver i hand,
glede i munn,
tillit i tanke
ei skattekiste i hjerte,

Full tillit.
Den tilliten.
Mitt hjerte bever.
Den er så skjør den tilliten.
Måtte den leve
til dine dagers ende,
skoleungen min.





















Publisert Legg igjen en kommentar

Liber Mundi, verdensboka




Små tjern,
Gjemmer seg bak trær,
hviler under fjell.
Ligger der i ro.

Unger og folk,
svømmer i dens favn.
Sånne stille vann,
som gir sjelen ro.
Krever ingenting.

Bare skjenker.
Naturen som gir.
Takk.






Fjellbjørka.
Frø på steingrunn.
Søker vannårer i sorte myr.

Menneskebarnet, dier,
klamrer seg til liv i sorte mørke.

Fjellbjørka,
lysende hvite knudrete,
håpefulle i lysegrønt.

Unger som dier av steingrunn.
Av vår viljes varme hjerter
kan vi tilby håpets nektar.
Vi.











Ikke gjem deg i skyggene.
Vær til.
Ikke skjul deg i hylekoret.
Snakk selv.
Ikke lev i andres tanker.
Tenk dine egne.
Ikke dans i andres følelser.
Følg ditt hjertets sti.
Ikke kil makta i begjæret.
Livet er nå og her.
Ikke i andres maktlyst,
men i din skapende vilje.





Liber Mundi, verdensboka,
I hvert nå skriver vi.
Fremtida formes
i våre valgs handlinger.
Verdens fremtid.
Til hat, til gleder,
til kjærlighet,
til likegyldighet,
til ondskap,
til godhet.
Å kreve og gi.
Liber Mundi, forfattet av oss.
La oss forfatte den,
i kjærlighetens håp





















Publisert Legg igjen en kommentar

Med havsang i kroppen.





Moreller. Så søte.
Å spytte morellsteiner
i havet,
la tida flyte.
Ingen klokke.
Sødme i munnen.
Ingen møter.
Sjøens sang.
Ingen plikter.
Bare plopp.
Mørkerødt fruktkjøtt.
Ingen tanker.
Bare søtt.
En verden i søtt.
Havsang i kroppen.
En verden av smak
i tidløs fylde.






Vi holder hender.
Han fyller mitt hjerte
med blomsterspirer.
Vi legger ut på seilas
gjennom dype slukter,
over stille grunn,
i stormens grep,
I en stille vik,
i silende regn,
gjennom tid og rom,
på tidshavets bølger,
Mitt hjerte er fylt
av et fargerikt hav,
blomstrende kraft.
Vi bygger kjærlighet.











Molter, myras gull.
Et solstreif i hvert bær.
Solstråler til vinteren.
Solsmak i munnen.
Sol i magen.
Lykke i hvert bær.
Duften av myr.
Forfriskende deilig.
Molter, myras gave,
til solhungrige kropper.






En gavemild natur.
Gir, deler, og gir.
År etter år,

I år har vi danset i sol
og duftende myr,
møtt hoggorm.
Naturen gir.
Byer tar.
Mennesker tar.
Takk, moder jord,
for dine gaver,
de enkle gleder.


















Publisert Legg igjen en kommentar

Gjennom fjell og dype slukter



Rusle i tilfeldige tanker.

Hilse på et vindpust,
tråkke på en fjellknaus,
hvile i et bær,
drømme i et solstreif,
løpe i ei grønn eng,
nippe til et vinglass,
strø tanker i en bølge,
skue i det himmelblå,
tråkke nytt liv under føttene


Rusle rundt.
Være til.






Kjemp for miljøet,
ikke slå!
Jorda blir så trist.
Ikke voldta!
Jorda vil ha
gjensidig begjær.
Ikke drep!
Jorda har skjenket
oss livet.
Si fine ord!
Jorda blir glad av latter.
Ta vare på klimaet,
det sosiale klimaet,
så ingen gråter!

Latterperler, Ikke sorg.
Tre perler av glede!











Gjess i morgenlys.
Ikke så mange.
Bare fange øyeblikket.
Et lite myrvann,
blomster, idyll.
Bare snike seg nærmere.
Litt og litt.
Så letter de, gjessene.
Så står du der
med naturens
gave i hendene.
Kjenner rikdommen
i hver nerve.
Den som betyr.
Morgengaven.






Uendelige havet.
Stille, stille.
Hvisker så det knapt kan høres. Synger sanger.
drømmer fortid,
leker nåtid,
skaper fremtid.
Himmelkongen
byr jordmoderen et kyss.
Holder armer
kjærlig om hverandre.
Drømmer sine barn.
Vi får liv i drømmen.
Havet hvisker,
drømmer oss.




















Publisert Legg igjen en kommentar

Vi som dier av jordas bryst




Jeg ligger i solvarmen,
lar verden fare forbi.
Lytter til jordas dybder,
til vannets klukk,
til ildens sang,
til vinders klang,
en stille hvisken,
høres jordmoderens stemme.
Ta vare på!
Ikke drep!
Ikke skad hverandre,
dere som dier av mitt bryst.
Jordas barn.
Brødre og søstre av livet.

Vi vil, hvisker jeg.
Hun hvisker oss
sin hemmelighet.
Bare da kan vi redde verden.






To mennesker som møtes,
med en avgrunn mellom seg.
Smaker forelskelsens sødme.

Han: Kan du ikke i blant forsøke å oppføre deg som ei vanlig dame.

Hun: Du ville ha kjedet deg ihjæl.

Så trekkes vi mot hverandre
som magneter.
Vårt rom, dypere enn havets slukter,

der kjærlighet vever












Eventyrhimmel i kveld.
Skyer leker himmeldansen.

Ei tåre formes i mitt indre.
Ei tåre til gleden.
Ei tåre til verden.

Et blinkende smykke
der håpet skal tindre.








Mennesker som lever.
Å rusle.
Mennesker som prater.
Å være.
Mennesker som er.
Å puste velvære.

Fint verb det.
Bare være
sansende tilstede.
Hjerter som kroer seg.

Lykka er å være.





















Publisert 2 kommentarer

Med en regnbue mellom



Jeg bærer lykka på meg.
Et smykke
vevet av naturgleder.

Av sol og varme,
sjø og måker,
svaberg.
Glitrende jubel fra alle steder.

Min elskedes hender på min hud.
Vår kjærlighet.
Vårt smykke.
Handa di i min.
Varme.

Ei sol som skinner
både ute og inne.
I deg og meg.






Det danser rødme
over himmelen i kveld.
Lysalver maler,
Danser med farger.
Hav og himmel.
Solglededansen

Varmesvøpet omfavner oss,
holder oss varlig I sin favn.

Takk sol,
du som bærer verdens skjebne. Himmeldansens konge.











Morgensolas varme stråler,
kjæler om min kropp .
Jeg hilser den velkommen.
De nye muligheters dag,
Bærer løfter i seg.
Legger varme,
varsomt om min hud,
i en øm gest,
som et mykt teppe,
kveler kulda
som kommer
i en lett vind fra nord.

Nye håp.
Morgensola bærer dem,
håpets gylne beger.






Kjærlighet.
To mennesker
med en regnbue mellom seg,
med en hel verden under.
To mennesker
som maler en regnbue sammen. Maler og maler
med friske farger.
Maler liv.
Gjennom forskjeller og likheter, sorger og gleder.

Elskede, ikke slipp penselen!
Vi maler evig kjærlighet.






















Publisert Legg igjen en kommentar

Havets drøm





Havet drømmer verden,
til havvinders sang.
Drømmer om likhet,
om frihet.
for hver eneste dråpe,
hver eneste perle.

Havet drømmer om menneskehjerter.
i de stille krusninger
mot landfast grunn.
Havet drømmer verden.
Havets drøm.
I den ble vi til,
i en fortid en gang.







Yin og Jan Lys og mørke.
Godt og ondt.
Det gode i mørke natta.
Det onde i lyse dagen.
Løgnens ansikt.

I løgnen vever ond vilje.
Løgnen biter i hjertet ditt.






Created with GIMP






Å gruble seg bitter?
Nei takk.
Å tenke på alt en ikke kan?
Nei takk.
Å fylle sekunder med gleder.
Tråkke spor av levd liv.
Trylle tunge stein til glitter.
Søke verden alle steder.
Verden den mangfoldige,
bøyelig som et tre i vinden.
Fine livet.
Det er bare stammen
som kan virke stiv.
Livet er tøyelig
som barneføtter i dans.






Ei jord, den eneste.
Den kan ikke puste i plast.
Tellus, planeten, den blå.
Den kan kles opp i søppel.
Jorda vår, den må ånde i grønt.
Ha fugler under himmelen.
Et mangfoldig dyreliv.
Mennesker som elsker,
som kan stå sammen.
Mene forskjellig.

Jorda vår, den eneste.



















Publisert Legg igjen en kommentar

Blomsterbarn har tøyelige røtter





Ta vare på skaperkrafta,
samfunnets viktigste ressurs.
Husk det,
dere som forvalter våre liv.
Lytt til hjertesangen!

så vakkert det klinger.
Leende hjerter .

Så fryktelig det låter,
der hjerter gråter.

Det skapende mennesket.





Den stille sangen,
den som flyter.

La det sansende menneske,
får tone sine sanger
under sola.

De lengtende hjerter.

Unga våre,
fremtidas diamanter.

Dans trygt over blomstervanger
gjennom håpets sanger,
der liv gjør svanger.

Dans i blomstergevanter.

Lev!














Stjel ikke sangen, gleden.
Lytt til hjerters stille sanger.

folk som synger for sitt liv.

Vi vil synge sammen,
synge freden inn i jorda,
synge latter inn i kroppen,
synge kjærlighet til kosmos.
Synge skatter til din hånd.







Disse som gir, Ikke for å få,
men for å dele.
Små smykker av liv.
Håpets vilje,
Blomstrende perler.
Ingen gribber.
Håpets fugler.
Smykkeperler

Til verden.