Publisert Legg igjen en kommentar

Liber Mundi, verdensboka




Små tjern,
Gjemmer seg bak trær,
hviler under fjell.
Ligger der i ro.

Unger og folk,
svømmer i dens favn.
Sånne stille vann,
som gir sjelen ro.
Krever ingenting.

Bare skjenker.
Naturen som gir.
Takk.






Fjellbjørka.
Frø på steingrunn.
Søker vannårer i sorte myr.

Menneskebarnet, dier,
klamrer seg til liv i sorte mørke.

Fjellbjørka,
lysende hvite knudrete,
håpefulle i lysegrønt.

Unger som dier av steingrunn.
Av vår viljes varme hjerter
kan vi tilby håpets nektar.
Vi.











Ikke gjem deg i skyggene.
Vær til.
Ikke skjul deg i hylekoret.
Snakk selv.
Ikke lev i andres tanker.
Tenk dine egne.
Ikke dans i andres følelser.
Følg ditt hjertets sti.
Ikke kil makta i begjæret.
Livet er nå og her.
Ikke i andres maktlyst,
men i din skapende vilje.





Liber Mundi, verdensboka,
I hvert nå skriver vi.
Fremtida formes
i våre valgs handlinger.
Verdens fremtid.
Til hat, til gleder,
til kjærlighet,
til likegyldighet,
til ondskap,
til godhet.
Å kreve og gi.
Liber Mundi, forfattet av oss.
La oss forfatte den,
i kjærlighetens håp





















Publisert Legg igjen en kommentar

Med havsang i kroppen.





Moreller. Så søte.
Å spytte morellsteiner
i havet,
la tida flyte.
Ingen klokke.
Sødme i munnen.
Ingen møter.
Sjøens sang.
Ingen plikter.
Bare plopp.
Mørkerødt fruktkjøtt.
Ingen tanker.
Bare søtt.
En verden i søtt.
Havsang i kroppen.
En verden av smak
i tidløs fylde.






Vi holder hender.
Han fyller mitt hjerte
med blomsterspirer.
Vi legger ut på seilas
gjennom dype slukter,
over stille grunn,
i stormens grep,
I en stille vik,
i silende regn,
gjennom tid og rom,
på tidshavets bølger,
Mitt hjerte er fylt
av et fargerikt hav,
blomstrende kraft.
Vi bygger kjærlighet.











Molter, myras gull.
Et solstreif i hvert bær.
Solstråler til vinteren.
Solsmak i munnen.
Sol i magen.
Lykke i hvert bær.
Duften av myr.
Forfriskende deilig.
Molter, myras gave,
til solhungrige kropper.






En gavemild natur.
Gir, deler, og gir.
År etter år,

I år har vi danset i sol
og duftende myr,
møtt hoggorm.
Naturen gir.
Byer tar.
Mennesker tar.
Takk, moder jord,
for dine gaver,
de enkle gleder.


















Publisert Legg igjen en kommentar

Gjennom fjell og dype slukter



Rusle i tilfeldige tanker.

Hilse på et vindpust,
tråkke på en fjellknaus,
hvile i et bær,
drømme i et solstreif,
løpe i ei grønn eng,
nippe til et vinglass,
strø tanker i en bølge,
skue i det himmelblå,
tråkke nytt liv under føttene


Rusle rundt.
Være til.






Kjemp for miljøet,
ikke slå!
Jorda blir så trist.
Ikke voldta!
Jorda vil ha
gjensidig begjær.
Ikke drep!
Jorda har skjenket
oss livet.
Si fine ord!
Jorda blir glad av latter.
Ta vare på klimaet,
det sosiale klimaet,
så ingen gråter!

Latterperler, Ikke sorg.
Tre perler av glede!











Gjess i morgenlys.
Ikke så mange.
Bare fange øyeblikket.
Et lite myrvann,
blomster, idyll.
Bare snike seg nærmere.
Litt og litt.
Så letter de, gjessene.
Så står du der
med naturens
gave i hendene.
Kjenner rikdommen
i hver nerve.
Den som betyr.
Morgengaven.






Uendelige havet.
Stille, stille.
Hvisker så det knapt kan høres. Synger sanger.
drømmer fortid,
leker nåtid,
skaper fremtid.
Himmelkongen
byr jordmoderen et kyss.
Holder armer
kjærlig om hverandre.
Drømmer sine barn.
Vi får liv i drømmen.
Havet hvisker,
drømmer oss.




















Publisert Legg igjen en kommentar

Av drømmespinn stiger morgenrøden over jord




Blomsterskatter.
Naturperler
til å smykke hjerter med,
male det
med mangfoldets fargeprakt. Fargerike hjerter,
varmet av solstråler,
naturens diamanter,
duftende herlighet.

Kjære Tellus.
Ta i mot min takknemlighet,
den gnistrende,
for at jeg får vandre på din kropp.







Månen.
Der de sanne drømmer vever,
i mellomrommet mellom natt og dag, der norner spinner skjebnetråder
settes kurs for denne dags seilas.

Sett kompasset mot gode håp,
og glade gleder,
Mulighetenes land!

Leve fremtid sammen.
Morgenrøden
stiger av drømmespinn.











Morgenen stiger frem
over holmer og sjø.
Bringer nye muligheter
båret av morgenskum.

Natta lå øde og tom.
Morgenstråler glitrer,
mulighetenes sol.

Av det som var
skapes det som er.
Fremtidsfrø plantes
av morgendrømmer.

Stille morgen,
ligger som et håp over jorda,
en drøm.
Gjør meg god.
Gjør verden god.






Sommergleder,
et yrende liv kribler i jord.
Små krabbefiskere.
Musikk i kropper.
Dans over svaberg.
Også disse som bare må
snu opp ned på verden.
Gi et spark til tyngdekraften.
Sol over hud.
Soldryss over blomster,
Solglitter over sjø.
Livet.





















Publisert Legg igjen en kommentar

Kjærligheten, den evige



Kjærlighet
mellom mennesker i god vilje,
min hand i din,
Din hand i min,
Hender som holder sammen.

Hender som vil verden sammen. Kjærlighetens sverd

for godhet og for rett.
I kampen for menneskeverd.
I kampen for ei felles jord
der alle er ett.
Håpets dal.
Kjærlighetens mangfold.

Kjærlighet gror
som en blomst av jord.
Rett ut av hjertet
og er dens ror.
Taper jeg drømmen
innelåst kald,
dypt i skjelettets knokkelskall.
Da sitter jeg fast
bak gitter og stål.
Fortapt uten mening
og uten mål.

Kjærligheten, den evige.








Frihet du deilige, svale som flyr,
Høyt over himmelen våken og yr.
Du bærer min drøm,
mitt jeg og mitt indre.
Alt hva jeg er
som kan stråle og tindre.
Min juvel av et rom,
min indre scene.
Alt det jeg nennsomt
har formet alene.

Drømmer skaper liv av intet,
skaper håp.





Kvinna, okseryttersken,
den tilbedte, vakre.
i båt på vei langt hjemmefra.
til ham.
Ikke mer eventyr.
Han så bare henne.
Hun var eventyret,
begjæret, livet.
Alt han ønsket.
De kunne si hva de ville, foreldrene.
Hun fulgte ham.
Han ville følge henne.
Kjærligheten, den evige.