Publisert Legg igjen en kommentar

Unga våre, det viktigste vi har






Sparetrollet vandret inn i barnehager,
skolestuer, alle steder.
Spare og spare.
Penger er ikke viktig.
Korona kom og speilet,
et groteskt speil.
Unger er fremtida.
De skal bære verdener.

Kapp hue av Sparetrolla,
Skapelsen tåler ikke lys.
ta knekken på alle som en.

Mennesker skal vi ta vare på.
Ikke troll.






Smertefødt kommet til verden.
Livet.

Ta vare på unga våre,
de som skal bygge fremtida.
trygge den.
Ikke til vold, men til vekst.
Ikke til penger, men glede.
Jordas håp.












I drømmenes dal,
er en lyttende verden,
et yrende mangfold,
forskjellig hud,
ulike meninger,
ulik tro.

Ikke vold,
ingen som skader.

Kalde ord fryser istapper på meg.
Varme, den omsluttende.
Lys og varme for alle.






La oss male verden.
Ikke sort, ikke grå.
Ikke vold, ikke ond,
uten monstervirus på.

Male farger sammen.
Hjerters lengsler,
Tankers glede,
Viljens latter,
male regnbuen.


























Publisert 2 kommentarer

Vinteren har lagt seg flat for den spirende vår.



En vanndråpe lengter,
vil reise ut
av havets ensformighet.
Skyer seiler over hav.
Lytter til lengselstoner.
Kom, lokker de!

Vanndråper lytter,
stiger, reiser,
ser verden,
blir til vannperler.

Kom, lokker jorda!
Vannperler leker i lufta,
nærer jorda, gir den vann.
Håpets perler.






Endorfiner.
De som danser lykke i kroppen.
Jeg tror de er Solfeer.
Solfeer danser i solglitter,
danser inn i menneskehjerter.

Finner seg hjertesenger.
Hviler.
Når sola skinner
på menneskehud,
vekkes de.
Danser ute,
danser inne,
danser glede.
Solfeer er endorfiner.









Det lengtende hjertet.
Vil se mer,
oppleve mer,
leke mer.

Kroppen min
vil ha varme.
Sol som danser,
bølgeglitter på sjø.
Blomster i alle farger.
Ukjente stier.
Hjertet som lengter.
mot eventyr






Høsten byr sommeren
sine blodrøde lepper.
til et kyss,
en sødmefylt forening.
Deres nytelse.
Et kyss for oss å leve i.









Sommeren byr høsten håp,
om en grøderik høst.
Høsten byr vinteren sin frukt
til å grødes,
Vinteren byr våren
de frø han bevarte.
Våren byr sommeren
sin lengtende kjærlighet.
Frøbarna, de som nærer
Mennesker og jord.

























Publisert Legg igjen en kommentar

Hjertet, menneskers sanne hjem




Et hode bærer sine egne tanker,
sin egen virkelighet.
Sannhet mot sannhet.
Hode mot hode.

Et hjerte bærer
kjærlighetens varme.
Hjerter til hjerter.
Varme, tilgivelse.
Hender.

Tanker kan varme seg i hjerter.
Handlinger kan varme seg i hjerter. Menneskers sanne hjem.






Når de du bærer under hjertet
sier farvel for alltid.
Velger døden
fordi livet er for jævlig.
Da er du alene,
helt for jævlig alene.
Du var ikke nok.
Livet var så jævlig
at du aldri var nok.
Den sorte rose,
som du plukket,
tornene stakk.
Der livet ikke lenger blusset.











Så går du der på gata.
Ung smilende,
Tror at livet varer evig.
Et skudd.
Drømmene forsvinner.
Livet ebber ut.
Kald død.
En morder tok ditt liv.
Det farer for vinden.
De avtrykk du skulle ha satt,
blir aldri skjenket jorda.
Stakkars jord,
står ribbet tilbake.






Snøkrystaller, stjernesnø,
frostkald vidde.
Død.
frostkaldt hjerte.
Kan ikke blø.
Frostkalde tårer,
kan ikke renne.

Frostridde tanker kan
kalkulere, kverulere,
akkedere.
Istapper av frossen vilje.

Jeg tenner et lys i hjertet.
Renn mine tårer renn,
til lysflammens glød.


















Publisert Legg igjen en kommentar

Drømmer i et frø





Menneskeheten står
samlet rundt håpet,
som legger seg
som en mulighet
inn i fremtida.
Kjærlighet mellom mennesker
i god vilje.
Å ville verden sammen.






Du lille som kom,
som ligger i min favn,
som byr meg di hand.
Hardt klemmer du til,
som om du aldri vil slippe,
knuger deg fast,
den bitte lille handa,
fingrene, små, sterke.
Pusten som går.
Inn og ut.
Jeg vil gi deg alt, lille venn,
alt jeg eier og har,
mitt hjerte, min kjærlighet.
Måtte lysets sol
alltid få dine øyne til å tindre,
Måtte ditt hjerte lyse
i ditt indre.
Lille barn, du som kom,
med livets hemmelighet.
Håpet.










Når du gråter i mørke natta,
– ta handa mi.
Når verden revner,
– ta handa mi.
Så tenner jeg lys i hjertet,
vever med stråler av lys og ild,
fra soloppganger og glitrende håp, av regnbuedrømmer
og kronbladers glans,
med gledestårer I livets dans.
Jeg tuller deg inn i teppet.







Seinhøsten, en mørk type.
Naken, grå, sort.
Vi må tenne indre lys.
Lyse for hverandre.
Male farger av lyset,
av sol og blomster som var,
av drømmer gjemt i et frø,
humler som summer av håp,
om liv som aldri kan dø.
Ikke gå og frys.
Mal håp.
Jag mørket bort.








Image














Publisert Legg igjen en kommentar

Tåkehav



Tidlig morgenstund.
En lett tåkedis.
En reise mot nye eventyr.
Riste av seg tåkeskyer.
Ha trollsverd.
Landet stiger av hav.
Fine landet mitt.
Jeg diet deg.
Du ga meg liv.
Moder jord,
hyllet inn i tåke,
Ikke mulig å se
inn i tåkehavet.
Jeg går dit jeg skal.






Sola bryter lys av bølger.
Jager tåketroll.
Fløyelshavet stiger frem.
Klar blir morgenstunden.

Havet synger,
Livet gynger.

Dag som gryr.
av tåkehav.













Bror min.
Ungen, med glødende øyne,
Gullungen til mor.
særdeles i alt.
Ung, kul, kompiser.

Hasjpsykose,
stryk på skolen.
Sløve øyne
Angstens korridorer.
Helvetes forgård.
År etter år.

Finale.
Det går til helvete.
Ordene føres av vinden.
Han flyr ut fra balkongen,
der han vokste opp.
Lider døden på kald bakke
Alene









Tron, broren min.
Mannen som fløy ut fra
balkongen fra
vårt barndomshjem
11/11 klokka 11.
Kul kid.
Mannevrak.
Jeg samlet kald kropp
i mine armers varme.
Holdt den døde bylten
mot mitt hjerte.
Har siden båret ham
i mine minner
der han har liv
til siste åndedrag.
Alene.




























Publisert Legg igjen en kommentar

Sinna sjø




Sinna sjø.
Puster seg opp.
Går hvit langt inne i fjorden.

Raseriet slår bølger i mitt indre.
Jeg vil knuse og brenne,
ødelegge og slå rundt meg.
Ingen stjerne ser jeg tindre.
Natta er sortere enn kull.
Det brenner friskt
i den sorte gryte.

Jeg skal aldri dit, aldri.
Sol, send ei stråle,
send lys.
Jeg må ha varme,
tine frosten.
Veve et teppe av lys.

Sjøen går hvit i fjorden.







Svaberget.
Glede og latter.
Svaner som svømmer,
stille nysgjerrige,
Ikke vold.
Ingen som slår.
Måker som flyr, lander.
Bølgeskvulp.
Livsmagi
Disse stundene
av mirakuløs velvære.
Fred.
Å være et menneske
med en rubin i hendene.











Fine naturen.
Skjønnhet i det enkle.
Kikke på ei fuglefjær,
se fisken sprette,
stryke et løvblad,
smake ei plommes sødme,
flagrende sommerfugler.

Hvorfor gjør vi alt så komplisert
vi mennesker?
Vi er jo bare mange hjerter sammen. Hjerter som gråter og ler.
Møtes.






Soloppgang i fløyelssjø.
Krysse fjorden.
Ei sol som maler morgenfarger,
maler dagens drømmer,
disse som kan bli,
de nye muligheters dans.
Den frie vilje lyser over hav,
inn i de mange hjertehus,
varmer viljen,
viljen til livet,
viljen til eventyr,
Vandre håpets sti.




























Publisert Legg igjen en kommentar

Å føle ei hengebjørk






Hunden, ligger på rygg.
Kos meg!
Jeg stryker over myk pels.
Sitrende glede, pels og hud.

Ungen.
Kos meg!
Hold meg!
Hold fast!

Tenåringen.
Ikke kom nær meg, sier tanken.
Hold om meg, sier følelsen.
Ligg unna, sier viljen.

Lytt til hjertet, det sårbare, alltid.







Stille ro.
Mate ender i en andedam. Hengebjørk og siv.
Sitte der,
melde seg ut en stund.
Borte fra utfordringer,
bekymringer for vold,
avsky for griskhet,
frykt for terror,
tristhet mot hatprat.

Lengselen etter toleranse.
Å lytte til andre
til glede for jorda.

Å føle ei hengebjørk.












Å strekke seg mot livet.
i alle aldre.
Tilstedeværende på livets hav,

Ikke spise av
aldringens forbannelse,
å føle seg stuet bort.

Være sansende tilstede.
Å sanse et rognebær,
føle som ei hengebjørk,
drømme fremtid.

Å være liv.






Skolejente.
Drømmer i øyne,
forventning i kropp,
spring i fot,
iver i hand,
glede i munn,
tillit i tanke
ei skattekiste i hjerte,

Full tillit.
Den tilliten.
Mitt hjerte bever.
Den er så skjør den tilliten.
Måtte den leve
til dine dagers ende,
skoleungen min.





















Publisert Legg igjen en kommentar

Liber Mundi, verdensboka




Små tjern,
Gjemmer seg bak trær,
hviler under fjell.
Ligger der i ro.

Unger og folk,
svømmer i dens favn.
Sånne stille vann,
som gir sjelen ro.
Krever ingenting.

Bare skjenker.
Naturen som gir.
Takk.






Fjellbjørka.
Frø på steingrunn.
Søker vannårer i sorte myr.

Menneskebarnet, dier,
klamrer seg til liv i sorte mørke.

Fjellbjørka,
lysende hvite knudrete,
håpefulle i lysegrønt.

Unger som dier av steingrunn.
Av vår viljes varme hjerter
kan vi tilby håpets nektar.
Vi.











Ikke gjem deg i skyggene.
Vær til.
Ikke skjul deg i hylekoret.
Snakk selv.
Ikke lev i andres tanker.
Tenk dine egne.
Ikke dans i andres følelser.
Følg ditt hjertets sti.
Ikke kil makta i begjæret.
Livet er nå og her.
Ikke i andres maktlyst,
men i din skapende vilje.





Liber Mundi, verdensboka,
I hvert nå skriver vi.
Fremtida formes
i våre valgs handlinger.
Verdens fremtid.
Til hat, til gleder,
til kjærlighet,
til likegyldighet,
til ondskap,
til godhet.
Å kreve og gi.
Liber Mundi, forfattet av oss.
La oss forfatte den,
i kjærlighetens håp





















Publisert Legg igjen en kommentar

Med havsang i kroppen.





Moreller. Så søte.
Å spytte morellsteiner
i havet,
la tida flyte.
Ingen klokke.
Sødme i munnen.
Ingen møter.
Sjøens sang.
Ingen plikter.
Bare plopp.
Mørkerødt fruktkjøtt.
Ingen tanker.
Bare søtt.
En verden i søtt.
Havsang i kroppen.
En verden av smak
i tidløs fylde.






Vi holder hender.
Han fyller mitt hjerte
med blomsterspirer.
Vi legger ut på seilas
gjennom dype slukter,
over stille grunn,
i stormens grep,
I en stille vik,
i silende regn,
gjennom tid og rom,
på tidshavets bølger,
Mitt hjerte er fylt
av et fargerikt hav,
blomstrende kraft.
Vi bygger kjærlighet.











Molter, myras gull.
Et solstreif i hvert bær.
Solstråler til vinteren.
Solsmak i munnen.
Sol i magen.
Lykke i hvert bær.
Duften av myr.
Forfriskende deilig.
Molter, myras gave,
til solhungrige kropper.






En gavemild natur.
Gir, deler, og gir.
År etter år,

I år har vi danset i sol
og duftende myr,
møtt hoggorm.
Naturen gir.
Byer tar.
Mennesker tar.
Takk, moder jord,
for dine gaver,
de enkle gleder.


















Publisert Legg igjen en kommentar

Havets drøm





Havet drømmer verden,
til havvinders sang.
Drømmer om likhet,
om frihet.
for hver eneste dråpe,
hver eneste perle.

Havet drømmer om menneskehjerter.
i de stille krusninger
mot landfast grunn.
Havet drømmer verden.
Havets drøm.
I den ble vi til,
i en fortid en gang.







Yin og Jan Lys og mørke.
Godt og ondt.
Det gode i mørke natta.
Det onde i lyse dagen.
Løgnens ansikt.

I løgnen vever ond vilje.
Løgnen biter i hjertet ditt.






Created with GIMP






Å gruble seg bitter?
Nei takk.
Å tenke på alt en ikke kan?
Nei takk.
Å fylle sekunder med gleder.
Tråkke spor av levd liv.
Trylle tunge stein til glitter.
Søke verden alle steder.
Verden den mangfoldige,
bøyelig som et tre i vinden.
Fine livet.
Det er bare stammen
som kan virke stiv.
Livet er tøyelig
som barneføtter i dans.






Ei jord, den eneste.
Den kan ikke puste i plast.
Tellus, planeten, den blå.
Den kan kles opp i søppel.
Jorda vår, den må ånde i grønt.
Ha fugler under himmelen.
Et mangfoldig dyreliv.
Mennesker som elsker,
som kan stå sammen.
Mene forskjellig.

Jorda vår, den eneste.



















Publisert Legg igjen en kommentar

Regnbueglød





Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er image-18.png




Kaskader av vann, tordnende død.
Vann som pløyer med sin harv.

Iskald skrekk i regnbueglød.
Nye frø kan spre sin arv.
Frø gir håp i dødens dal.
Liv for liv i gledens kval.
Fremtidshåpet hviler
i nye spirer.









Når mening står mot mening,
Står sverd mot sverd,
konflikt mot konflikt,
Menneske mot menneske.
Krig!

Menneskehjerter.
Hjerter holder om,
Hjerter kriger ikke.













Hvor gresset er grønt.
Hvor himmelen er blå.

Selv i den dypeste natt
er himmelen stjernebesatt.
Krydret som var det tømt
stjernekrystaller på.

Det skal være grønt for alle, gresset.
Den skal være blå for alle, himmelen.
Ikke bare myr og stormfull natt.

Et hjem.
Blomsterenger for alle.











Å være alene,
nådeløst alene.

en tung og tornet vei.
Ved hjertets sanne rosebilde.
Finn ditt sanne vesens kilde.

Det som deler, det som gir.
Der de harde faktas tall
smelter i et hjerteslag,
Der du og jeg blir et vi,
har vi kommet hjem.