Publisert Legg igjen en kommentar

Verdensborgere er vi, borgere av livet.






Å kalle folk.
Rasist sier de,
kaster ut ordet til kreti og pleti,
til folk som kritiserer vold,
mishandling, pisking,
moralsk tvangsbekledning av kvinner.
Rasist, ordet slår mot hjertet.
Vi er en menneskehet,
ei jord, en herlig jord.
Verdensborgere er vi,
Vi som bor her.
Født frie.






Hvorfor tok han livet sitt, sier vi.
Han var jo så vellykka
på alle måter.
Ja, han var det.
Vi glemmer hvor lite det skal til
for å tippe mennesker
som bærer på en tung bagasje.
Ei lita flis, som stikkes inn
i hjertets mest sårbare kamre,
kan bringe oss i et sort mørke,
vi aldri kan stige opp av.












Det er så lite som skal til
når hjertet ikke greier mer,
når en føler at en faller
ned i et stort svart hull,
uten det minste lysglimt å spore.

Det er da det gjelder
at det finnes et smil,
ei hand, ei solstråle,
en varm favn,
alt som holder fast i livet.






Disse som mobber.
De som vil skade andre,
som setter merkelapper
på sårbare hjerter,
kaller navn,
stygge navn,
som skader og brenner.
Disse uskyldsrene
som kaster den første stein.
Verden du mangfoldige.

Kjærlighet Fra hjerte til hjerte,
mellom mennesker i god vilje.





















Publisert Legg igjen en kommentar

Sætra lokker

Sætra, traust og værbitt.
Det har gått hull på fjøstaket,
det vi unga tente bål en sommer.
I dine vegger
synger min barndom
der bæres mine tanker,
mine drømmer,
mine lengsler.
Jeg rører ved dine stokker.
Levd liv,
aldringens elde.
Jeg elsker, deg gamle sæter.
Du som ga.






Glad vår,
frøene drømmer,
sine barn,
de nye muligheter,
Frukt og grønt.
Alt vi skal ernære oss av.

Så kommer høsten
med malepenselen på.
Alle sjatteringer
av rødt og gult.
Blader som flyr i vinden
vever marken
det nydeligste teppe,
for våre føtter.

Sort høst,
mørkt og nakent.
Ribbede trær,
gjemmer livet
i røtter og stamme.

Minner forblir
et skinnende smykke.
Gull, rubiner, topaser,
lys i mørke høst.
Livet, det stadig skiftende








Elva mi, der vadet vi
ut på eventyr,
med David Crockett i blodet.
Vi gikk i høye juv
mellom slukter og fjell,
blant drager og troll.
Iskald var du,
sterk i strøm.
Vi tålte alt,
måtte ikke oppdages av fiender.
Elva mi med fisk i dans
og unger på lette føtter.


















Minner blåser med vinden,
For ører som vil høre.
Ligger i gresset,
snakker med tærne.
De hviler i gamle stokker,
der liv er levd.
Minner fyker bort
som høstens fargerike blader.
Det kommer stadig nye,
med blomstenes knopper.
De maler innhold i hjerter,
minnene.
for menneskeføtter,
for menneskeøyne,
å hvile i.

Blader og vind,
knopper og liv.
Tro fødes i tidas slør.
Håp spirer i våryr muld.
Det er ikke blod der bladene dør.
Men kjærlighet spunnet av gull.


























Publisert Legg igjen en kommentar

Med havsang i kroppen.





Moreller. Så søte.
Å spytte morellsteiner
i havet,
la tida flyte.
Ingen klokke.
Sødme i munnen.
Ingen møter.
Sjøens sang.
Ingen plikter.
Bare plopp.
Mørkerødt fruktkjøtt.
Ingen tanker.
Bare søtt.
En verden i søtt.
Havsang i kroppen.
En verden av smak
i tidløs fylde.






Vi holder hender.
Han fyller mitt hjerte
med blomsterspirer.
Vi legger ut på seilas
gjennom dype slukter,
over stille grunn,
i stormens grep,
I en stille vik,
i silende regn,
gjennom tid og rom,
på tidshavets bølger,
Mitt hjerte er fylt
av et fargerikt hav,
blomstrende kraft.
Vi bygger kjærlighet.











Molter, myras gull.
Et solstreif i hvert bær.
Solstråler til vinteren.
Solsmak i munnen.
Sol i magen.
Lykke i hvert bær.
Duften av myr.
Forfriskende deilig.
Molter, myras gave,
til solhungrige kropper.






En gavemild natur.
Gir, deler, og gir.
År etter år,

I år har vi danset i sol
og duftende myr,
møtt hoggorm.
Naturen gir.
Byer tar.
Mennesker tar.
Takk, moder jord,
for dine gaver,
de enkle gleder.


















Publisert Legg igjen en kommentar

Vi som dier av jordas bryst




Jeg ligger i solvarmen,
lar verden fare forbi.
Lytter til jordas dybder,
til vannets klukk,
til ildens sang,
til vinders klang,
en stille hvisken,
høres jordmoderens stemme.
Ta vare på!
Ikke drep!
Ikke skad hverandre,
dere som dier av mitt bryst.
Jordas barn.
Brødre og søstre av livet.

Vi vil, hvisker jeg.
Hun hvisker oss
sin hemmelighet.
Bare da kan vi redde verden.






To mennesker som møtes,
med en avgrunn mellom seg.
Smaker forelskelsens sødme.

Han: Kan du ikke i blant forsøke å oppføre deg som ei vanlig dame.

Hun: Du ville ha kjedet deg ihjæl.

Så trekkes vi mot hverandre
som magneter.
Vårt rom, dypere enn havets slukter,

der kjærlighet vever












Eventyrhimmel i kveld.
Skyer leker himmeldansen.

Ei tåre formes i mitt indre.
Ei tåre til gleden.
Ei tåre til verden.

Et blinkende smykke
der håpet skal tindre.








Mennesker som lever.
Å rusle.
Mennesker som prater.
Å være.
Mennesker som er.
Å puste velvære.

Fint verb det.
Bare være
sansende tilstede.
Hjerter som kroer seg.

Lykka er å være.





















Publisert Legg igjen en kommentar

Tåren i bølgen



Morgenen kommer.
Solas første stråler
kjæler mot søvntung kropp.

Stille krusninger,
dette magiske lyset.
Fløyelsvann
som svelger fargene
der sola maler.
Noen hopper i havet.
Ikke jeg.
Jeg nyter morgenmagien.
sol mot hud.

Takk sommer,
en takk til malepenslene
og til spillemannen
for de magiske harmonier
som skapte magiske smykker,
de som glitrer i minnebanken,
der den sanne rikdom yngler.






Lille spurvelurven,
en sulten type.
Ville ha brød sæ.
Vi delte vi.
Han blei glad så klart.
Det er fint å få.
Men å gi
det kjennes godt det.
Å gi til verden.
Å gi det verden trenger.
Ikke griskhet,
ikke grådighet,
ikke vold.
Bare gi til verden.
Så enkelt.
Lille planet













Intense sommergleder.
Disse dype dykk
ned i latskapens slukter.
Den intense tilstedeværelsen
i alt og intet.
Natur, vin, sang,
blomstertuer,
grønne blader.
Alt som vanligvis er viktig,
taper sin plass.
Frem stiger ei tåre i en bølge.
Ei rose i en tanke.
Glitterstein.
Å være
det er nok det.






Å skamme seg.
Å påføre andre skam, selvtilfredshetens største lyst.

Kjære egoist,
se andre!
Se din egen skam!
Det er den eneste skam.

Så mange hjerter sammen.
La oss bygge jorda rik.

Det runde bord.
Bordet der alle er like.






















Publisert Legg igjen en kommentar

Av drømmespinn stiger morgenrøden over jord




Blomsterskatter.
Naturperler
til å smykke hjerter med,
male det
med mangfoldets fargeprakt. Fargerike hjerter,
varmet av solstråler,
naturens diamanter,
duftende herlighet.

Kjære Tellus.
Ta i mot min takknemlighet,
den gnistrende,
for at jeg får vandre på din kropp.







Månen.
Der de sanne drømmer vever,
i mellomrommet mellom natt og dag, der norner spinner skjebnetråder
settes kurs for denne dags seilas.

Sett kompasset mot gode håp,
og glade gleder,
Mulighetenes land!

Leve fremtid sammen.
Morgenrøden
stiger av drømmespinn.











Morgenen stiger frem
over holmer og sjø.
Bringer nye muligheter
båret av morgenskum.

Natta lå øde og tom.
Morgenstråler glitrer,
mulighetenes sol.

Av det som var
skapes det som er.
Fremtidsfrø plantes
av morgendrømmer.

Stille morgen,
ligger som et håp over jorda,
en drøm.
Gjør meg god.
Gjør verden god.






Sommergleder,
et yrende liv kribler i jord.
Små krabbefiskere.
Musikk i kropper.
Dans over svaberg.
Også disse som bare må
snu opp ned på verden.
Gi et spark til tyngdekraften.
Sol over hud.
Soldryss over blomster,
Solglitter over sjø.
Livet.





















Publisert Legg igjen en kommentar

Havets drømmer



Lysalver danser glitter over sjø.
byr vanndråper opp til dans.
De svinger seg
i lattermild glitterglans.
Sola ler av glede.

Måker flyr under himmelen.
i måkespenst og måkestreker.

Fine jorda.
Har plass til alle, jorda.
Vår Tellus.
Den ber så tynt.
Ikke slå!
Ikke drep!
Snakk fint!

Måker flyr over hav





Mennesker på skjæret.
Svaner svømmer stille.
Glede og latter.
Ikke vold.
Ingen som slår.

Måker som flyr,
venter, vil ha.

Monogame svaner,
flyter.
Livsmagi.
Bølgeskvulp.
Disse stunder
da du forstår
at du er mer enn en borger.
Du er en del av jorda,
et biologisk mangfold,
et menneske












Skatter i ei barnehand.
Et blåskjell.
En blomst.

Verden er rik.
Øyne som stråler.
Ei skattekiste.

Det som virkelig betyr.
Livet gjemmer seg
i minner
I et blåskjell en gang.






Å bare fiske krabber.
Blomstrende gleder,
kronblad i friske farger
som lyser i sola.

Fiske krabber.
Ei sol som glitrer
over vannspeilet.

De mange herlige somre.
Næring til barndommens rike.
Den det gror voksne av.
Voksne som vil vel.
Håpets land























Publisert Legg igjen en kommentar

Lille blåveis


Pur unge pike.
Store skogen.
Sorg som fosser.
Skog full av hvitveis.
Gjennom tårene ser hun den.
En blåveis i hvitt mylder.
Dunete lille myke.
Alene sammen.
Tårer blir til perler.
Rikdom.
Det går an å være alene
i et mylder av mange.
Vakre blåveis.
Pur ung pike.
på alenevei.






Blomster, stille gleder.
De er så ukompliserte,
blomstene,
maler fargegleder av sol og lys,
det beste de kan.
Berører hjerter, blomstene.
Finner veier der sjelen er ensom.

Kom lille venn, spre ditt lys,
det beste du har,
dine indre smykkesteiner.
I stille gleder males fremtidshåp.
Gå trygt






Å gi.
Det blir stadig mer.
Disse som mottar.
Får stadig mer.
Mottar virkninger
av det som blir gitt.
Kjærlighet gir.

Den magiske blomsterenga.
Tusen små gleder
sråler sine farger mot sommerhimmelen.
Disse som gir.











Ro på stille vann.
Høre plask fra åretak.
Vannliljer.
Ikke så mange i år.
For kaldt kanskje.
Slike stille skogsvann.
Det beste som er.
Ro med gode venner.






Så fikk vi henne ut i båten.
Ho gamle.
Ho Mater Familias.
Hun elsker sjøen.
Det særegne åndedrettet.
Rulle på bølgene.
Disse to eldre
som elsker hverandre.
Kjærligheten,
den evig lengtende.


















Publisert Legg igjen en kommentar

Blomsterbarn har tøyelige røtter





Ta vare på skaperkrafta,
samfunnets viktigste ressurs.
Husk det,
dere som forvalter våre liv.
Lytt til hjertesangen!

så vakkert det klinger.
Leende hjerter .

Så fryktelig det låter,
der hjerter gråter.

Det skapende mennesket.





Den stille sangen,
den som flyter.

La det sansende menneske,
får tone sine sanger
under sola.

De lengtende hjerter.

Unga våre,
fremtidas diamanter.

Dans trygt over blomstervanger
gjennom håpets sanger,
der liv gjør svanger.

Dans i blomstergevanter.

Lev!














Stjel ikke sangen, gleden.
Lytt til hjerters stille sanger.

folk som synger for sitt liv.

Vi vil synge sammen,
synge freden inn i jorda,
synge latter inn i kroppen,
synge kjærlighet til kosmos.
Synge skatter til din hånd.







Disse som gir, Ikke for å få,
men for å dele.
Små smykker av liv.
Håpets vilje,
Blomstrende perler.
Ingen gribber.
Håpets fugler.
Smykkeperler

Til verden.























Publisert Legg igjen en kommentar

Grønn er spiren




Hva når det virkelig gjelder?
Den norske folkesjela.
Den vi dypest sett er.
Vil vi da kunne stå sammen?
Eller må vi tåle skammen.

Vi lot det skje.
Nådeløst, uten tanke,
skjøv vi et medmenneske ut i hjemløshet.
Hva når det virkelig gjelder?
Kan vi da stå sammen å si.
Vi vil.







Hjem er alt hva ditt hjerte vil eie.
Hjem er et ord du ikke kan veie.
Hjem det er frihet,

Hjem er det dypeste dypt i deg selv.
Hjem er et ord så enkelt å lite,
men likevel større enn himmel og jord.
Hjem er det stedet der jeget ditt bor.
Jeg vil ha et hjem, for alltid.















Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er bildeblogg13kake-2010804-6-1551879587308.jpg



Grønn er spiren.
Sped og liten.
Bryter nybrottsland.
Bli alt hva du er ment å bli.
Bli alt hva du er ment å være.
Bli alt hva du er eslet til.

Fold deg ut mot livet.

Tenk på alt jeg kunne ha blitt.
Tenk på  alt jeg kunne ha vært.

Der drømmer danser livets vev.
Fold deg ut og lev.
Livet er ditt hjem.











De har presset deg under åket.
De har presset deg for langt.
Du vet ikke hvor du skal gå.
Du er fanget av penger du ikke har.
Lenket til gullfaststål.

Som en sped og liten fugl,
må du løfte dine vinger,
bli fri.

Verden er din, lille fugl.
Ikke la noen fortelle deg annerledes.