Publisert Legg igjen en kommentar

Hjertet, menneskers sanne hjem




Et hode bærer sine egne tanker,
sin egen virkelighet.
Sannhet mot sannhet.
Hode mot hode.

Et hjerte bærer
kjærlighetens varme.
Hjerter til hjerter.
Varme, tilgivelse.
Hender.

Tanker kan varme seg i hjerter.
Handlinger kan varme seg i hjerter. Menneskers sanne hjem.






Når de du bærer under hjertet
sier farvel for alltid.
Velger døden
fordi livet er for jævlig.
Da er du alene,
helt for jævlig alene.
Du var ikke nok.
Livet var så jævlig
at du aldri var nok.
Den sorte rose,
som du plukket,
tornene stakk.
Der livet ikke lenger blusset.











Så går du der på gata.
Ung smilende,
Tror at livet varer evig.
Et skudd.
Drømmene forsvinner.
Livet ebber ut.
Kald død.
En morder tok ditt liv.
Det farer for vinden.
De avtrykk du skulle ha satt,
blir aldri skjenket jorda.
Stakkars jord,
står ribbet tilbake.






Snøkrystaller, stjernesnø,
frostkald vidde.
Død.
frostkaldt hjerte.
Kan ikke blø.
Frostkalde tårer,
kan ikke renne.

Frostridde tanker kan
kalkulere, kverulere,
akkedere.
Istapper av frossen vilje.

Jeg tenner et lys i hjertet.
Renn mine tårer renn,
til lysflammens glød.


















Publisert Legg igjen en kommentar

Havets lengsel




Verden vokste
mellom havplanters siv.
Et veldig hjerte, ei pumpe av liv.
Dampende skyer syder av vann. Regnet skyller over livsådd jord. Tanker bader i hjernesand.
Hjertet slår og er livets ror.
Å lage bølger er havets yrke.
Å elske er menneskets styrke.
Elske verden.



Havet er livets ramsalte seng.
Livet ble født til havvinders sang. Bølger er åndedrettets navlestreng. Morkaka drømte en verden en gang.

Tidshavet lokket,
sang sine sanger.
Vi lyttet og lengtet,
mot landfast jord.
Så kom vi da,
undrende, lengtende,
og bygde verden sammen.






Når en demning brister,
fråder det vann.
Kaskader av vann i skakende flom. Livet krystes som knokler var sand.

Møter du vannet
med hevntrang og dom?
Knytter du neven
mot villskapens foss?

Når hjerter svømmer i hatets bølge,
i fortvilelsens dype slukter.
Da holder vi om.




Havet skylder mot stranda
i tidløse toner.
Vanndråper forenes i bølger
som flommer.
Dansende gjennom tidas æoner.
Hva gjør du når flodbølgen kommer?

Hevner du deg på dens troløse svik? Havet, det uendelige,
De mange hjerter som har lidd.
Sorgbølger.
Gi næring, gi kjærlighet,
gi det som er nødvendig.