Publisert Legg igjen en kommentar

Stille vind




Kjærlighet den evige,
den vidunderlige,
den som lyser med ildskrift
på den indre himmel.
Heldige er vi,
som har fått leve den,

vi som har fått vandre
en regnbue sammen,
har seilt på kjærlighetens hav,
og kysset fruktknutens blomster.







Savn og sorg.
Dette fryktelige stedet
i hjertet der tårer flommer
perler formes
av storslagne minner.
Sort sorg.
Smykker av tårer.
Et beriket liv
Det frykteligste tap.











Å drømme fred.
Drømme forskjellighet.
elske den
ha romslighet som anker.

Ikke min og vårt
som livets tall.
Et vi og oss.

Ei jord med plass til alle,
alle meninger, tanker,
følelser, opplevelser,
der ingen sloss.
å danse drømmer
her i livets hall
i sol og vind.






Ikke spytt i andres nakke!
Det renner så klissete.
Ikke spytt på andres ord!
Det føles så siklete.
Ikke spytt på andres vilje!
Livsgnisten ranes.
Hei folk,
kan vi heller binde
en blomsterkrans sammen






















Publisert Legg igjen en kommentar

Det våryre livet




Våren kommer
med sin vaskekone,
vasker snøen bort fra landet.

Å vaske hjertet rent,
så nye frø kan spire,
nye blomster vokse,
skinne verden i møte,
Stjerner som tindrer.
i øyne av nyvasket glede.
Ikke medløpere,
spyttslikkere,
maktkåte.
Det er vår i hjerter,
Det våryre livet,
skal aldri dø.





Kan folk stoppe
med vold og mishandling
av medmennesker.
Kan folk oppføre seg
og ikke gjøre penisen sin
til en liten ekkel brunsnegle
i kampen for egen tilfredsstillelse.
En penis fortjener bedre.
Verden fortjener ikke slike menn.
Kvinner er ikke et vannhull
for menns begjær.
Kvinner og menn, de likeverdige.











Sjuke, arbeidsløse
og vanskeligstilte
skal også leve.
Vi er mennesker på samme jord
selv om livet ikke smilte til,
vi trakk noen korte strå.

Er vi svindlere
og unnasluntrere?
NEI.

Vi er jordboere
med samme rett,
et liv på en grønn grein.






Unger skal ikke voktes.
Verden liker unger.
Ingen vold, ikke overgrep.
Unger skal danse
over blomstervanger,
klatre i trær,
leke i skogene,
vade i elvene,
vandre langs gatene.

En fri verden,
for unger å leike i,
for voksne å virke i,
der frukt får vokse til liv.





















Publisert Legg igjen en kommentar

Unga våre, det viktigste vi har






Sparetrollet vandret inn i barnehager,
skolestuer, alle steder.
Spare og spare.
Penger er ikke viktig.
Korona kom og speilet,
et groteskt speil.
Unger er fremtida.
De skal bære verdener.

Kapp hue av Sparetrolla,
Skapelsen tåler ikke lys.
ta knekken på alle som en.

Mennesker skal vi ta vare på.
Ikke troll.






Smertefødt kommet til verden.
Livet.

Ta vare på unga våre,
de som skal bygge fremtida.
trygge den.
Ikke til vold, men til vekst.
Ikke til penger, men glede.
Jordas håp.












I drømmenes dal,
er en lyttende verden,
et yrende mangfold,
forskjellig hud,
ulike meninger,
ulik tro.

Ikke vold,
ingen som skader.

Kalde ord fryser istapper på meg.
Varme, den omsluttende.
Lys og varme for alle.






La oss male verden.
Ikke sort, ikke grå.
Ikke vold, ikke ond,
uten monstervirus på.

Male farger sammen.
Hjerters lengsler,
Tankers glede,
Viljens latter,
male regnbuen.


























Publisert Legg igjen en kommentar

Sætra lokker

Sætra, traust og værbitt.
Det har gått hull på fjøstaket,
det vi unga tente bål en sommer.
I dine vegger
synger min barndom
der bæres mine tanker,
mine drømmer,
mine lengsler.
Jeg rører ved dine stokker.
Levd liv,
aldringens elde.
Jeg elsker, deg gamle sæter.
Du som ga.






Glad vår,
frøene drømmer,
sine barn,
de nye muligheter,
Frukt og grønt.
Alt vi skal ernære oss av.

Så kommer høsten
med malepenselen på.
Alle sjatteringer
av rødt og gult.
Blader som flyr i vinden
vever marken
det nydeligste teppe,
for våre føtter.

Sort høst,
mørkt og nakent.
Ribbede trær,
gjemmer livet
i røtter og stamme.

Minner forblir
et skinnende smykke.
Gull, rubiner, topaser,
lys i mørke høst.
Livet, det stadig skiftende








Elva mi, der vadet vi
ut på eventyr,
med David Crockett i blodet.
Vi gikk i høye juv
mellom slukter og fjell,
blant drager og troll.
Iskald var du,
sterk i strøm.
Vi tålte alt,
måtte ikke oppdages av fiender.
Elva mi med fisk i dans
og unger på lette føtter.


















Minner blåser med vinden,
For ører som vil høre.
Ligger i gresset,
snakker med tærne.
De hviler i gamle stokker,
der liv er levd.
Minner fyker bort
som høstens fargerike blader.
Det kommer stadig nye,
med blomstenes knopper.
De maler innhold i hjerter,
minnene.
for menneskeføtter,
for menneskeøyne,
å hvile i.

Blader og vind,
knopper og liv.
Tro fødes i tidas slør.
Håp spirer i våryr muld.
Det er ikke blod der bladene dør.
Men kjærlighet spunnet av gull.


























Publisert Legg igjen en kommentar

Måneskyggen




Eksisterer det magi?
Ja, når et barn blir født.
En unge som trekker luft,
for første gang,
starter ut på jordelivet.
Tråkker egne por.
setter retninger
til godt og ondt.
Ingen kan tenkes bort.
Vi kom hit, er her.
Virker her.
Livet.
Vi er vår historie.
Sammen vever vi
verdenshistorien.







Fine månen.
Danser over himmelen.
Månegleder i natta.
Månedans,
i stjernevrimmelen.
Det lekes på himmelen i natt.
La Luna binder sin krans,
av månestråler og stjerneskinn.
Måne stripen, et gyllent håp.











Finnes det ei stjerne
på himmelen bare for meg?
NEI.

Så trist.

Det hadde vært
så hyggelig her i
mørke natta.

Månen skinner for alle.
Å svømme i månespeilet.






Fins det et lysglimt å spore
dypt i den mørkeste natt?
NEI.
Fins det et lysglimt å spore
i den dypeste gjørmete gørr?
NEI.

Men i et hjerte brenner et evig lys
for et menneske å varme seg.




















Publisert Legg igjen en kommentar

Hjertet, menneskers sanne hjem




Et hode bærer sine egne tanker,
sin egen virkelighet.
Sannhet mot sannhet.
Hode mot hode.

Et hjerte bærer
kjærlighetens varme.
Hjerter til hjerter.
Varme, tilgivelse.
Hender.

Tanker kan varme seg i hjerter.
Handlinger kan varme seg i hjerter. Menneskers sanne hjem.






Når de du bærer under hjertet
sier farvel for alltid.
Velger døden
fordi livet er for jævlig.
Da er du alene,
helt for jævlig alene.
Du var ikke nok.
Livet var så jævlig
at du aldri var nok.
Den sorte rose,
som du plukket,
tornene stakk.
Der livet ikke lenger blusset.











Så går du der på gata.
Ung smilende,
Tror at livet varer evig.
Et skudd.
Drømmene forsvinner.
Livet ebber ut.
Kald død.
En morder tok ditt liv.
Det farer for vinden.
De avtrykk du skulle ha satt,
blir aldri skjenket jorda.
Stakkars jord,
står ribbet tilbake.






Snøkrystaller, stjernesnø,
frostkald vidde.
Død.
frostkaldt hjerte.
Kan ikke blø.
Frostkalde tårer,
kan ikke renne.

Frostridde tanker kan
kalkulere, kverulere,
akkedere.
Istapper av frossen vilje.

Jeg tenner et lys i hjertet.
Renn mine tårer renn,
til lysflammens glød.


















Publisert Legg igjen en kommentar

Drømmer i et frø





Menneskeheten står
samlet rundt håpet,
som legger seg
som en mulighet
inn i fremtida.
Kjærlighet mellom mennesker
i god vilje.
Å ville verden sammen.






Du lille som kom,
som ligger i min favn,
som byr meg di hand.
Hardt klemmer du til,
som om du aldri vil slippe,
knuger deg fast,
den bitte lille handa,
fingrene, små, sterke.
Pusten som går.
Inn og ut.
Jeg vil gi deg alt, lille venn,
alt jeg eier og har,
mitt hjerte, min kjærlighet.
Måtte lysets sol
alltid få dine øyne til å tindre,
Måtte ditt hjerte lyse
i ditt indre.
Lille barn, du som kom,
med livets hemmelighet.
Håpet.










Når du gråter i mørke natta,
– ta handa mi.
Når verden revner,
– ta handa mi.
Så tenner jeg lys i hjertet,
vever med stråler av lys og ild,
fra soloppganger og glitrende håp, av regnbuedrømmer
og kronbladers glans,
med gledestårer I livets dans.
Jeg tuller deg inn i teppet.







Seinhøsten, en mørk type.
Naken, grå, sort.
Vi må tenne indre lys.
Lyse for hverandre.
Male farger av lyset,
av sol og blomster som var,
av drømmer gjemt i et frø,
humler som summer av håp,
om liv som aldri kan dø.
Ikke gå og frys.
Mal håp.
Jag mørket bort.








Image














Publisert Legg igjen en kommentar

Liber Mundi, verdensboka




Små tjern,
Gjemmer seg bak trær,
hviler under fjell.
Ligger der i ro.

Unger og folk,
svømmer i dens favn.
Sånne stille vann,
som gir sjelen ro.
Krever ingenting.

Bare skjenker.
Naturen som gir.
Takk.






Fjellbjørka.
Frø på steingrunn.
Søker vannårer i sorte myr.

Menneskebarnet, dier,
klamrer seg til liv i sorte mørke.

Fjellbjørka,
lysende hvite knudrete,
håpefulle i lysegrønt.

Unger som dier av steingrunn.
Av vår viljes varme hjerter
kan vi tilby håpets nektar.
Vi.











Ikke gjem deg i skyggene.
Vær til.
Ikke skjul deg i hylekoret.
Snakk selv.
Ikke lev i andres tanker.
Tenk dine egne.
Ikke dans i andres følelser.
Følg ditt hjertets sti.
Ikke kil makta i begjæret.
Livet er nå og her.
Ikke i andres maktlyst,
men i din skapende vilje.





Liber Mundi, verdensboka,
I hvert nå skriver vi.
Fremtida formes
i våre valgs handlinger.
Verdens fremtid.
Til hat, til gleder,
til kjærlighet,
til likegyldighet,
til ondskap,
til godhet.
Å kreve og gi.
Liber Mundi, forfattet av oss.
La oss forfatte den,
i kjærlighetens håp





















Publisert Legg igjen en kommentar

Med havsang i kroppen.





Moreller. Så søte.
Å spytte morellsteiner
i havet,
la tida flyte.
Ingen klokke.
Sødme i munnen.
Ingen møter.
Sjøens sang.
Ingen plikter.
Bare plopp.
Mørkerødt fruktkjøtt.
Ingen tanker.
Bare søtt.
En verden i søtt.
Havsang i kroppen.
En verden av smak
i tidløs fylde.






Vi holder hender.
Han fyller mitt hjerte
med blomsterspirer.
Vi legger ut på seilas
gjennom dype slukter,
over stille grunn,
i stormens grep,
I en stille vik,
i silende regn,
gjennom tid og rom,
på tidshavets bølger,
Mitt hjerte er fylt
av et fargerikt hav,
blomstrende kraft.
Vi bygger kjærlighet.











Molter, myras gull.
Et solstreif i hvert bær.
Solstråler til vinteren.
Solsmak i munnen.
Sol i magen.
Lykke i hvert bær.
Duften av myr.
Forfriskende deilig.
Molter, myras gave,
til solhungrige kropper.






En gavemild natur.
Gir, deler, og gir.
År etter år,

I år har vi danset i sol
og duftende myr,
møtt hoggorm.
Naturen gir.
Byer tar.
Mennesker tar.
Takk, moder jord,
for dine gaver,
de enkle gleder.


















Publisert Legg igjen en kommentar

Gjennom fjell og dype slukter



Rusle i tilfeldige tanker.

Hilse på et vindpust,
tråkke på en fjellknaus,
hvile i et bær,
drømme i et solstreif,
løpe i ei grønn eng,
nippe til et vinglass,
strø tanker i en bølge,
skue i det himmelblå,
tråkke nytt liv under føttene


Rusle rundt.
Være til.






Kjemp for miljøet,
ikke slå!
Jorda blir så trist.
Ikke voldta!
Jorda vil ha
gjensidig begjær.
Ikke drep!
Jorda har skjenket
oss livet.
Si fine ord!
Jorda blir glad av latter.
Ta vare på klimaet,
det sosiale klimaet,
så ingen gråter!

Latterperler, Ikke sorg.
Tre perler av glede!











Gjess i morgenlys.
Ikke så mange.
Bare fange øyeblikket.
Et lite myrvann,
blomster, idyll.
Bare snike seg nærmere.
Litt og litt.
Så letter de, gjessene.
Så står du der
med naturens
gave i hendene.
Kjenner rikdommen
i hver nerve.
Den som betyr.
Morgengaven.






Uendelige havet.
Stille, stille.
Hvisker så det knapt kan høres. Synger sanger.
drømmer fortid,
leker nåtid,
skaper fremtid.
Himmelkongen
byr jordmoderen et kyss.
Holder armer
kjærlig om hverandre.
Drømmer sine barn.
Vi får liv i drømmen.
Havet hvisker,
drømmer oss.




















Publisert Legg igjen en kommentar

Vi som dier av jordas bryst




Jeg ligger i solvarmen,
lar verden fare forbi.
Lytter til jordas dybder,
til vannets klukk,
til ildens sang,
til vinders klang,
en stille hvisken,
høres jordmoderens stemme.
Ta vare på!
Ikke drep!
Ikke skad hverandre,
dere som dier av mitt bryst.
Jordas barn.
Brødre og søstre av livet.

Vi vil, hvisker jeg.
Hun hvisker oss
sin hemmelighet.
Bare da kan vi redde verden.






To mennesker som møtes,
med en avgrunn mellom seg.
Smaker forelskelsens sødme.

Han: Kan du ikke i blant forsøke å oppføre deg som ei vanlig dame.

Hun: Du ville ha kjedet deg ihjæl.

Så trekkes vi mot hverandre
som magneter.
Vårt rom, dypere enn havets slukter,

der kjærlighet vever












Eventyrhimmel i kveld.
Skyer leker himmeldansen.

Ei tåre formes i mitt indre.
Ei tåre til gleden.
Ei tåre til verden.

Et blinkende smykke
der håpet skal tindre.








Mennesker som lever.
Å rusle.
Mennesker som prater.
Å være.
Mennesker som er.
Å puste velvære.

Fint verb det.
Bare være
sansende tilstede.
Hjerter som kroer seg.

Lykka er å være.





















Publisert Legg igjen en kommentar

Å bare stå i andres sko ei lita stund.





Bli politiker?
Nei takk.
Være en søppelkasse for dritt?
Nei takk.
Bli hakket i stykker for ord?
Nei takk.
Benytte den minste anledning
til å knuse andre?
Nei takk.
Jakte for å kvele, såre?
Nei takk.
Argumentere sak?
Ja.

Danse livets dans .
Gjøre gode handlinger sammen?
Jeg er med.






Å bare stå i andres sko ei lita stund. Bare stå der.
Kjenne på andres bører.
Andres hjerteslag.
Andres gleder.
Vi er sarte vi mennesker.
Har sarte hjerter.
trenger omsorg,
noen som holder om.
Hold meg.
Ikke slå meg med ord.
Kan vi ikke bare
redde verden sammen.
Vår verden.











Kvinner på oksehoder,
holdt i hornene.
Nakne kvinner.
Ei kvinne.
Hvit hud mot sort skinn.
Yr latter trillet.
Uredd i oksedansen.
Liv og begjær.
Hormoner og frykt.
Hans frykt.
jordmoderen til ære,
i et blomsterhav.
En yr drøm,
Brann i blod.
Han måtte ha henne,
For alltid.






Hvite dun, treet fullt.
Humler summer og leker. Fruktknuten drømmer sitt barn.
Biers glede.
En fylt rød drøm.
Hvite kronblad.
Saftig og søtt.
Solstråler danser.
Frøet, det nye barnet.
Mat skal det ha.
Kan ikke bli søtt nok.
Solstråler danser.
Summende musikk.
En skapelse av liv.

























Publisert Legg igjen en kommentar

Havets drøm





Havet drømmer verden,
til havvinders sang.
Drømmer om likhet,
om frihet.
for hver eneste dråpe,
hver eneste perle.

Havet drømmer om menneskehjerter.
i de stille krusninger
mot landfast grunn.
Havet drømmer verden.
Havets drøm.
I den ble vi til,
i en fortid en gang.







Yin og Jan Lys og mørke.
Godt og ondt.
Det gode i mørke natta.
Det onde i lyse dagen.
Løgnens ansikt.

I løgnen vever ond vilje.
Løgnen biter i hjertet ditt.






Created with GIMP






Å gruble seg bitter?
Nei takk.
Å tenke på alt en ikke kan?
Nei takk.
Å fylle sekunder med gleder.
Tråkke spor av levd liv.
Trylle tunge stein til glitter.
Søke verden alle steder.
Verden den mangfoldige,
bøyelig som et tre i vinden.
Fine livet.
Det er bare stammen
som kan virke stiv.
Livet er tøyelig
som barneføtter i dans.






Ei jord, den eneste.
Den kan ikke puste i plast.
Tellus, planeten, den blå.
Den kan kles opp i søppel.
Jorda vår, den må ånde i grønt.
Ha fugler under himmelen.
Et mangfoldig dyreliv.
Mennesker som elsker,
som kan stå sammen.
Mene forskjellig.

Jorda vår, den eneste.