Når samfunnet du stoler på,
tramper på deg.
Da er det kaldt.
Kulda får tårer til å fryse istapper.
Du skal jobbe.
Du skal betale.
Du skal klare det.
Spiller ingen rolle om du er syk.
Spiller ingen rolle om du nesten er dau.
Betal!
Personlig pronomen subjektform,
de og jeg.
Hva hjelper det meg
når jeg ikke forstår en tøddel av deg
og du ikke av meg.
Du trenger ikke hjelp til å bo.
Jeg trenger hjelp til å bo.
Lag lover som gjør at vi begge kan bo.
Du og jeg,
Vi og oss.
Hesten stormet frem.
Jeg måtte finne min elskede.
Vent barn.
Ikke kom, ikke nå.
Barnet lyttet ikke.
Magen trakk seg sammen i rier.
Jeg gled ned fra hesten,
krabbet ned i grøfta.
Skuddene.
Blodstanken.
Ingen måtte finne meg.
Til en blodig virkelighet,
ble du født.
Lille barn.
Du satte seil
over havskummets lekende bølger
Gjennom kikkerten så du henne.
der du red over hav.
Hun slo deg i hjertet med ild.
Det var henne, den eneste ene.
Du vendte skipet om.
Nei, ropte de, folkene. Nei.
Vi skal hit og sånn,
dit og der.
Du visste hvor du skulle.
Kvinnene som lekte i sanda.
Henne den eneste ene.
Evig kjærlighet.
Hun søkte blant døde kropper,
søkte blant fortvilte kvinner,
Snudde hver eneste falne,
Sårede, døde.
Måtte vite.
Ram lukt av blod.
Ei nyfødt jente,
bundet stramt til kroppen,
Det var skudd.
Kjære barn, ikke skrik.
Jeg må vite.
Min elskede, vær så snill.
Lev, pust, vær i livet.
