Publisert Legg igjen en kommentar

Kjærligheten, den evige



Kjærlighet
mellom mennesker i god vilje,
min hand i din,
Din hand i min,
Hender som holder sammen.

Hender som vil verden sammen. Kjærlighetens sverd

for godhet og for rett.
I kampen for menneskeverd.
I kampen for ei felles jord
der alle er ett.
Håpets dal.
Kjærlighetens mangfold.

Kjærlighet gror
som en blomst av jord.
Rett ut av hjertet
og er dens ror.
Taper jeg drømmen
innelåst kald,
dypt i skjelettets knokkelskall.
Da sitter jeg fast
bak gitter og stål.
Fortapt uten mening
og uten mål.

Kjærligheten, den evige.








Frihet du deilige, svale som flyr,
Høyt over himmelen våken og yr.
Du bærer min drøm,
mitt jeg og mitt indre.
Alt hva jeg er
som kan stråle og tindre.
Min juvel av et rom,
min indre scene.
Alt det jeg nennsomt
har formet alene.

Drømmer skaper liv av intet,
skaper håp.





Kvinna, okseryttersken,
den tilbedte, vakre.
i båt på vei langt hjemmefra.
til ham.
Ikke mer eventyr.
Han så bare henne.
Hun var eventyret,
begjæret, livet.
Alt han ønsket.
De kunne si hva de ville, foreldrene.
Hun fulgte ham.
Han ville følge henne.
Kjærligheten, den evige.





















Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *