Publisert Legg igjen en kommentar

Sola, vandrestjerna





Ser du ei grind på veien,
gå gjennom!
Fremtida kan vente der inne.
Livet gjemmer seg
i kriker og kroker
du ikke nødvendigvis ser.
I sekundene skjer det.
i de mange berikede sekunder.

Ser du ei grind på veien.
Mulighetene lokker og ler.
Livet.






Svik.
Å svikte en alliert.
En hjerne
er en kalkulerende djevel.
Viljen kan lystre en rasende tanke.
Men hjertet, nei,
ikke hjertet,
et hjertet svikter ikke.
et hjerte gråter.
Så stenger hjernen
døra til hjertet og fråder.
Sviket,
Å svikte en alliert.
Å gi folk dødsdom.










Sola vår, Vandrestjerna,
glidende på sin sakte ferd
gjennom kosmos.
Hvor skal du,
du som kjæler med min hud,
varmer min frost,
skjenker oss liv.
Vi vandrer her på Tellus.
Du vandrer i uendeligheten.
Vi vandrer sammen.
Jeg på en jordflekk.
Du gjennom rommet






Naturen, en kunstner,
bygger og sliper
gjennom æoner av år.
Hurtig og sakte.
Land svelges av hav.
Fjell vokser mot himmelranden.
Stein slipes til sand.
Ny vekst. Slipe og rive.
Knokler for føtter å tråkke på.
jord for veksters vekst ,
rom for menneskers virke.
Håp.






















Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *