Vers og dikt,
lyrikk,
poesi,
poem,
ordlek,
verselinjer,
versemål.
Vers og Dikt, ord til å berike, til å glede, til å føle,
Verden vokste
mellom havplanters siv.
Et veldig hjerte, ei pumpe av liv.
Dampende skyer syder av vann.
Regnet skyller over livsådd jord.
Tanker bader i hjernesand.
Hjertet slår og er livets ror.
Å lage bølger er havets yrke.
Å elske er menneskers styrke.
Elske verden.
Fortid og fremtid, rekker hender mot hverandre og møtes i nåtid.
Havet er livets ramsalte seng.
Livet ble født til havvinders sang.
Bølger er åndedrettets navlestreng.
Morkaka drømte en verden en gang.
Tidshavet lokket,
sang sine sanger.
Vi lyttet og lengtet,
mot landfast jord.
Så kom vi da,
undrende, lengtende,
og bygde verden sammen.
Å drømme.
Bare gå der langs veien,
vandre mot grønnere stier,
grønne blader,
Bare leve der langs veien.
Ingen gjerder.
Jeg kunne blitt lykkelig av det.
Å synge et liv,
veve noen drømmer,
gråte noen tårer,
på frihetens vei.
Kjærligheten må ha frihet,
den må ha det.
Hele verden i en følelse.
Is og snø,
frostkalde hjerter.
Svømme på frostkald sjø,
med varme svarnehjerter.
Varme fjær.
Svaner ser den eneste ene.
Svaner er hjerter av kjærlighet.
Å bare være der, tenner lys i hjerter.
Når en demning brister,
fråder det vann.
Kaskader av vann i skakende flom.
Livet krystes som knokler var sand.
Møter du vannet
med hevntrang og dom?
Knytter du neven
mot villskapens foss?
Når hjerter svømmer i hatets bølge,
i fortvilelsens dype slukter.
Da holder vi om.
Gledesbølger, sorgbølger, latterbølger, hat.
Havet skylder mot stranda
i tidløse toner.
Vanndråper forenes i bølger
som flommer.
Dansende gjennom tidas æoner.
Hva gjør du når flodbølgen kommer?
Hevner du deg på dens troløse svik?
Havet, det uendelige,
De mange hjerter som har lidd.
Sorgbølger.
Gi næring, gi kjærlighet,
gi det som er nødvendig.
Malepensler i tegnbuen,
Å skue verden fra en høyde,
å føle hjerter i et øyeblikk.
Se høyt og vidt.
se langt og dypt.
se drømmer flyr.
Hjerter er dype
som uendelige brønner.
La oss legge på svøm,
min elskede,
gjennom hjerters eventyr.
Kilende gleder
Klart du skal få.
Alt du trenger skal jeg gi.
Fingre som gir,
blir glade fingre.
Huden ler av tiklende gleder.
Noen blir glade.
Å gi er glede.
Jeg drømmer meg en tulipan.
De blomstrende gleder,
de drømmende spirer,
de stikker opp alle steder.
Farger verden.
Vi også, alle vi blomsterkroner.
Menneskesøsken,
la oss farge verden
til den glitrer i kjærlighet.
Høyder og dybder.
Fjellet det frie,
fjellet der utsyn er gratis.
Hjerter blir så glad i fjell.
Tanker tenkes,
finner seg selv,
Veit hvor de bor.
I hjerters hvelv.
Fjella de mektige,
som bærer menneskerøtter.
Joda, livet er litt grammatikk.
Alle mennesker er et vi.
jeg, jeg, jeg, jeg.
Nei vi.
Denne diskusjonen er jeg lei.
Mennesker på menneskevei.
Sammen.
Ferdig snakka.
I sol og vind, i kuldeklør.
Ei molte i ei myr.
Mange molter,
med sødme som et eventyr.
Gyllen saft.
Gir sommersol
til kropp og sjel
når vinteren kommer,
sprer kulde rundt seg,
rundt menneskekropper.
Å brekke seg en plass for det som betyr.
Hei, det er mitt.
Nei, nei.
Det er mitt sier jeg.
Gå, din dritt.
Det som er mitt er mitt,
alltid, din blei.
Nei, et brekkjern er det,
en kile,
Ikke blei.
Verden er alt, opp og ned, hit og dit.
Snurreti snurr.
en verden omkull.
Eller gjøre som
oksen Ferdinand gjorde:
Lukte på blomstene.
Jeg bedøver meg
i blomsterduft.
Med farger i ei blomstereng.
En rase,
en menneskehet.
Mange kulturer.
Noen tvinger kvinner,
gjør dem små,
kler dem i svart.
Fråtser i deres kropper.
Trist, for ingen vinner,
Verden trenger kjærlighet,
mangfold i rike farger.
Å synge til en sky
Å være i en drøm,
leve i en sang,
synge i en dans,
male i et hopp.
Ei jord, en menneskehet,
det var en gang,
En dag vil ei fremtidig nåtid
synge oss i en fortidsang.
Verdensboka, Liber Mundi,
Fra evighet til evighet,
gjennom tid og rom,
over sol og måne,
Målet er så enkelt,
men derfor blir det så vanskelig,
kjærlighet, kun det.
