Versemål og ord,
dikt,
vers,
poesi,
Forfatter R.R. Kile.
Versemål og ord, verdenshistorien er oss det, ikke pengemakta eller styrkemakta, oss.
Eksisterer det magi?
Ja, når et barn blir født.
En unge som trekker luft,
for første gang,
starter ut på jordelivet.
Tråkker egne spor.
setter retninger
til godt og ondt.
Ingen kan tenkes bort.
Vi kom hit, er her.
Virker her.
Livet.
Vi er vår historie.
Sammen vever vi
verdenshistoria.
Det er solgløtt i regn, stille i torden, fargeløst i lynet.
Å sanse et rognebær,
å ligge stille
i en stormvind,
å flyte i en tømmerstokk,
fryse i et solstreif.
I verden er alt mulig.
Tenk alt hva verden kan være.
Bare stirre mot ei stjerne.
Først i mørke kan vi se månen danse.
Fine månen.
Danser over himmelen.
Månegleder i natta.
Månedans,
i stjernevrimmelen.
Det lekes på himmelen i natt.
La Luna binder sin krans,
av månestråler og stjerneskinn.
Månestripen, et gyllent håp.
Vi trenger så mye gjødsel som folk kan trives i.
Trygghet er den gjødsel
som får gledesfrø
til å vokse.
Vi må så dem i mengder
overalt der mennesker ferdes,
ikke slå, aldri vold.
Bare la hjerter møtes.
Ja, altså stjernedrømmer.
Finnes det ei stjerne
på himmelen bare for meg?
NEI.
Så trist.
Det hadde vært
så hyggelig her i
mørke natta.
Månen skinner for alle.
Å svømme i månespeilet.
Sånne noter som skaper gledesmusikk, det skulle vi hatt mer av.
Ungers glede,
glade unger
trenger ikke rus,
ikke når de har hoppet
inn i kroppen til en voksen heller.
Glade unger er ikke avhengige
av noe annet enn gleden.
Kan blader være som sangfugler, bare nynne toner om sitt liv.
Å berøre et blad,
kjenne livet strømme,
kjenne tekstur mot hud,
sevje og blod.
Sevje er blod
for et menneske,
Blod er sevje for et blad.
Blader og mennesker.
Finnes det mørke i ei solstråle?
Fins det et lysglimt å spore
dypt i den mørkeste natt?
NEI.
Fins det et lysglimt å spore
i den dypeste gjørmete gørr?
NEI.
Men i et hjerte brenner et evig lys
for et menneske å varme seg i.
Skal vi ikke leke i en konkylie.
Å danse trylledans,
bevege kroppen,
kaste staver,
gripe tak,
hit og dit
opp og ned.
Så den ene så den andre,
Aldri i samme takt.
men i hverandres glede.
Å puste i månelyset,
Å vri opp andres hjerter
henge dem til tørk,
etter å ha maltraktert dem
i egen ironi
til jubelen fra andres latterskjemt.
Huff, dette driver folk med
Ulver er ikke løver.
folk er alltid folk.
Å leke skylek med trygge føtter;
Ordene glir over fjellet,
leker i snøkrystallers glans.
Tåka danser med trærne,
og byr skyene
opp til dans,
Vi ser ikke veien veien så godt.
men hunden vår blåser i det.
som hunder kan fare avsted,
Å lære og lære sa skolen en dag.
Skoler,
de har unger i seg.
unger skal lære der.
Ikke mal med grått!
Mal med all verdens farger.
Unger trenger farger.
Ikke fordøm!
Unger trenger ikke dommer.
Unger må ha liv og lyst.
Hva skal vi med så mye snø?
Det er kaldt i snøen en vinterdag.
Så mye moro i snø.
Der er kaldt i hjerter
der frosten lager
istapper langs veggene.
Å tenne lys,
tine isen fra hat
og forsmedelser.
Sparke beina i taket.
Is og snø kan vi ha i skogen,
aldri i hjerter.
Skal vi skole oss litt i dag.
Tenk å skole unger,
Ha trua på at de kan.
gi dem lærelyst
fly mot nye
horisonters land,
ikke ertesuppe og gammelost.
I hvertfall ikke det.
Når mennesker er frukt.
Isroser på trær,
frost og kulde på frukt og bær.
Frukt og bær
kan ikke ha kulde.
Trær kan.
de er skapt for det.
Ikke hjerter heller,
aldri hjerter.
Vi må vekke vanndråper.
Der vanndråper sover
blir det tørke.
Vi må vekke dem,
ja, for vanndråper
vil gjøre det fruktbart,
få liv til å vokse,
vekke frøene.
Jeg er helt sikker.
Dukken i gresset.
Verden er mer enn gress,
verden er mer enn dukker.
Hent det frem alt sammen,
kjenn sødmen i et bjørnebær,
så sur som en sitron er.
Ta med alle ordene og dra på
eventyr i bøkenes mystiske verden.
