Publisert Legg igjen en kommentar

Dikt og ordlek, verdensborgere er vi, borgere av livet.





Dikt og ordlek,
vers,
lyrikk,
borgere av livet,
Forfatter R.R. Kile






Dikt og ordlek, gjennom semulegrøt og havrelefser dit de høye tinder faller.



Dikt og ordlek, verdenborgere er vi, gjennom semulegrøt og havregrøt dit høye tinder faller,  vers, lyrikk, borgere av livet, Forfatter R.R. Kile
Dikt og ordlek, å amme den vesle ungen.

Å kalle folk.
Rasist sier de,
kaster ut ordet til kreti og pleti,
til folk som kritiserer vold,
mishandling, pisking,
moralsk tvangsbekledning
av kvinner.
Rasist, ordet slår mot hjertet.
Vi er en menneskehet,
ei jord, en herlig jord.
Verdensborgere er vi,
Vi som bor her.
Født frie.









I livets tåkeskyer, ser vi sjelden andre.

Dikt og ordlek, ei lita flis, er alt som skal til noen ganger for å velte et liv, verdenborgere er vi, gjennom semulegrøt og havregrøt dit høye tinder faller,  vers, lyrikk, borgere av livet, Forfatter R.R. Kile
Dikt og ordlek, nyttårsrakett




Hvorfor tok han livet sitt, sier vi.
Han var jo så vellykka
på alle måter.
Ja, han var det.
Vi glemmer hvor lite det skal til
for å tippe mennesker
som bærer på en tung bagasje.
Ei lita flis, som stikkes inn
i hjertets mest sårbare kamre,
kan bringe oss inn i et sort mørke,
vi aldri kan stige opp av.















Sort og hvitt, ett av det samme.




Dikt og ordlek, å sanke siamnter, de sola brant av livets kull, verdenborgere er vi, gjennom semulegrøt og havregrøt dit høye tinder faller,  vers, lyrikk, borgere av livet, Forfatter R.R. Kile
Dikt og ordlek, en kveld i solnedgangen






Kveld over fjorden.
Svarte svaberg,
mens sola synger om livet.
En dag har tida svelget,
en natt er klar.
Av den skal jeg sanke
diamanter,
de sola brant av livets kull.
















Den grønne vår.



Dikt og ordlek, I det blåeste blå sitter våren og smiler, verdenborgere er vi, gjennom semulegrøt og havregrøt dit høye tinder faller,  vers, lyrikk, borgere av livet, Forfatter R.R. Kile
Dikt og ordlek, vårfeer og blomstergleder






I det blåeste blå
sitter våren og smiler.
Men er ikke våren grønn.
jo, men hun elsker
en blå himmel
bare sitte der
og fange solstråler
så hun kan få grønnfarge nok
For våren er grønn
så klart.















Dikt og ordlek, født til livet, verdenborgere er vi, gjennom semulegrøt og havregrøt dit høye tinder faller,  vers, lyrikk, borgere av livet, Forfatter R.R. Kile
Dikt og ordlek. vårens blomstergleder, Primula










Der to er sammen er en ikke alene.

Dikt og ordlek, når jeget faller i et sort hull, ikke greier mer, verdenborgere er vi, gjennom semulegrøt og havregrøt dit høye tinder faller,  vers, lyrikk, borgere av livet, Forfatter R.R. Kile
Dikt og ordlek, Å stå på ski blant vennlige fjell, i vinterprakt.




Det er så lite som skal til
når hjertet ikke greier mer,
når jeget faller
ned i et stort svart hull,
uten det minste lysglimt å spore.

Det er da det gjelder
at det finnes et smil,
ei hand, ei solstråle,
en varm favn,
alt som holder fast i livet.



















Hvem i alle dager kaster den første stein?



Dikt og ordlek, disse som mobber, verdenborgere er vi, gjennom semulegrøt og havregrøt dit høye tinder faller,  vers, lyrikk, borgere av livet, Forfatter R.R. Kile
Dikt og ordlek, den som graver en snøhule i vinterland.



Disse som mobber.
De som vil skade andre,
som setter merkelapper
på sårbare hjerter,
kaller navn,
stygge navn,
som skader og brenner.
Disse uskyldsrene
som kaster den første stein.
Verden du mangfoldige.

Kjærlighet Fra hjerte til hjerte,
mellom mennesker i god vilje.










I roens stillhet kan en bestige de høyeste tinder.



Dikt og ordlek, verdenborgere er vi, gjennom semulegrøt og havregrøt dit høye tinder faller,  vers, lyrikk, borgere av livet, Forfatter R.R. Kile
Dikt og ordlek, hund i sne.







Å vente på en snøball,
eller smile i et vindpust.
Tenk så mange sanser
en har sanset i en sans.
å lengte mot magiske måner,
en brødskive, eller bare litt ro.

Jeg trenger litt ro.
Rett og slett
og bare få være til,
i sansenes stille dans.















Når verden først stikker hjelper det lite å stikke tilbake.



Dikt og ordlek, Fins det sorte roser til å stikke seg på, verdenborgere er vi, gjennom semulegrøt og havregrøt dit høye tinder faller,  vers, lyrikk, borgere av livet, Forfatter R.R. Kile
dikt og ordlek, roser



Fins det sorte roser
til å stikke seg på?
Stikker de verre enn røde.
eller gule
eller hvite.
De stikker vel like ille
tornene
hvis det først er torner.

Da kan jeg like godt
ta den sorte,
lyse den opp
med mitt eget lys.














Dikt og ordlek, disse som dømmer, som vet for andre, verdenborgere er vi, gjennom semulegrøt og havregrøt dit høye tinder faller,  vers, lyrikk, borgere av livet, Forfatter R.R. Kile
Dikt og ordlek, Under Tronfjellets natur.












De fire vinders ferd


Poesi, sjøen står i stampe,  verdenborgere er vi, gjennom semulegrøt og havregrøt dit høye tinder faller,  vers, lyrikk, borgere av livet, Forfatter R.R. Kile
Poesi, det opprørte havet






Sjøen står i stampe.
Det blåser fra både nord og syd
øst og vest,
alt på en gang.
Det er litt som livet
noen ganger.
Det blåser i alle retninger
så en går omkull.

Kan vi ikke bare la være
å blåse hverandre rundt.








Å leke livet i alle retninger.


Alle kan ri rett frem i livet.
men hvorfor skal vi det.

Så mye morsommere det er
å finne på alle mulige krumspring.
Ja, for det er i øyeblikkene livet leker.





Å ri baklengs på en hest











De armer som bar, ble de frø som vi fikk.



Poesi, sjøen står i stampe,  verdenborgere er vi, gjennom semulegrøt og havregrøt dit høye tinder faller,  vers, lyrikk, borgere av livet, Forfatter R.R. Kile
Poesi, familie fra tidligere tiders liv









Pappar og mammar.
De første ord vi sa
tunge av duft og smak,
Trygghet.
Verden bar oss
gjennom deres armer.
Slik ble vi til.
Det ble som det kunne bli,
så godt som den gang da
av de armer som sluttet om.














Vår verden er oss



Poesi, Den første sommerfugl. sjøen står i stampe,  verdenborgere er vi, gjennom semulegrøt og havregrøt dit høye tinder faller,  vers, lyrikk, borgere av livet, Forfatter R.R. Kile
Poesi, hav og sol







Kan du huske
den første sommerfugl.
Ja, den første du kikket på.
Før deg, fins ikke verden.
Så den første sommerfugl
er den første du så.


















Poesi, i aftensolas gylne skimmer, sjøen står i stampe,  verdenborgere er vi, gjennom semulegrøt og havregrøt dit høye tinder faller,  vers, lyrikk, borgere av livet, Forfatter R.R. Kile
Poesi, fiskebuer i strandkanten












Tenk som det faller tørke i regn.


Poesi, det er solgløtt i regn, sjøen står i stampe,  verdenborgere er vi, gjennom semulegrøt og havregrøt dit høye tinder faller,  vers, lyrikk, borgere av livet, Forfatter R.R. Kile
Poesi, en rev er alltid en rev.


Det er solgløtt i regn,
stille i torden,
fargeløst i lynet,
det tamme i det utemte.
Livet er motsigelser.
det hvite i det sorte,
taushet i lyd,
Vi er også motsetninger,
så mange i en,
alle aldre,
ungen i den gamle,
det vise i det uforstandige.
Verden er alt.
Valget er vårt.

Det er det skremmende
uforutsigbare med livet.










Det fins et lys i alle.



Poesi, soler stråler og skinner så vi ikke ser alle månene, sjøen står i stampe,  verdenborgere er vi, gjennom semulegrøt og havregrøt dit høye tinder faller,  vers, lyrikk, borgere av livet, Forfatter R.R. Kile
Poesi, månelys natt






Først i mørke kan vi se månen danse.
Ellers er den overstålt av sola.
slik er det med mennesker også,
noen er soler
de stråler og skinner,
så vi ikke ser alle månene,
som vever sitt stille lys.
La Luna,
jeg velger deg
til å lage lyskrans med!













Å stoppe strømper er lett, å stoppe lengsler må gjøres av månestråler med gulltråder.



Poesi, å stoppe lengsler må gjøres av månestråler, sjøen står i stampe,  verdenborgere er vi, gjennom semulegrøt og havregrøt dit høye tinder faller,  vers, lyrikk, borgere av livet, Forfatter R.R. Kile
Poesi, å løpe litt på gresset.





Vi trenger så mye gjødsel
som folk kan trives i.
Folk gror ikke av vold.
Folk gror ikke av å bli latterliggjort;
folk gror ikke av å bli dømt,
få satt merkelapper på seg.
Det får de dype sår av,
tomme hull
de hele tida må fylle,
de stapper i seg rus, mat sukker,
Men hullet lar seg aldri fylle.
Kun av trygghet,
i kjærlighet
kan hullet leges.














Himmel og hav, ja himmelen speiler seg i hav.



Poesi, tomheten er tommere enn havet, sjøen står i stampe,  verdenborgere er vi, gjennom semulegrøt og havregrøt dit høye tinder faller,  vers, lyrikk, borgere av livet, Forfatter R.R. Kile
Poesi, å svømme i sjøen



Vi var tre,
to søstre og en bror,
men bror ble tatt av rusen,
nå er vi bare to.
Det er så tomt
i tomheten,
tommere enn havet.
Er havet tomt?
Ja, havet er som
uendeligheten,
slik savnet er grenseløst,
som et evig oppspist minne.











Poesi, Havet tilbyr glitterperler, sjøen står i stampe,  verdenborgere er vi, gjennom semulegrøt og havregrøt dit høye tinder faller,  vers, lyrikk, borgere av livet, Forfatter R.R. Kile
Poesi, solnedgangene og havet forenes i et kyss, Vil du kikke inn til Liber Mundi, klikk på bildet!







Å speile livet i ei elv,
Å speile ord i et hjerte,
Å skape liv av ord, de ekte,
De som har danset hjertets danser,
de som vil berøre hjerter,
og leke i livets tanker.
Det er bøkenes verden.
Velkommen.







Norsk Fantasy, Serien Liber Mundi. Fire bøker er utgitt, Kistepakta, Alene, Ei løvinnes hjerte, Vi sank i hav. Femte bok er under utarbeidelse under tittelen, Lysglimt på snø.
Norsk Fantasy, Serien Liber Mundi, Vil du titte inn til bøkene, klikk på bildet!