Lyrikk,
Dikt,
Vers,
Ordlek,
Poesi,
Lyrikk, tårer av is, og tårer av solstreif.
Denne kjærligheten,
så vanskelig å forstå.
Vi vil så gjerne ha den,
men vi kan ikke eie den,
vi kan bare gi den.
I hver en voksen fins det utallige voksne
Lille pike.
Å leike i glede,
være tilstede,
i barndommens rike,
Over høye fjell og dype daler,
til Soria Moria Slott,
Vandre omkring i
magien saler,
Vær i lykka jenta min. Alltid.
Menneskeveien.
Ingen ser frykten i den som slår.
Ingen kjenner det bevrende hjertet
hos den som dytter.
Ingen ser tankene skjelve
hos den som biter.
Men hjertet veit.
Vær tilstede med ditt hjerte
så du kan bistå
gi hjelp,
til alle
som vil vandre
menneskers vei.
Vi senker våre frø
Jorda bærer våre forfedres støv,
i sin favn.
Jorda bærer forgangne tanker
i sin favn.
Jorda bærer fortidshåp,
i sin favn.
Vi senker våre frø
i sorte muld.
La oss så frø
som blir til gagn.
Jorda vår
La hjerter bygge bro,
mellom fortid og fremtid.
Nå.
Der farger brenner
Lønn,
en brann i farger,
sprakende glitrende farger.
et eventyr i gull.
så mye liv i et sånt tre,
en intens livskraft.
Jada, du kan jo tro det.
Vi som bryter asfalt med hue,
som virker supertøffe,
later til å klare alt.
Nei, vi klarer ikke alt.
Vi gråter blod
rett i blodårene
uten at noen ser det.
Vi trenger så sårt til varme,
myke hender som holder rundt,
munner med myke stemmer,
øyne som ser oss.
Vi trenger mer varme
enn det er ild i et bål,
for vi har så mye frost i oss,
Så mange tårer av is.
Språkets tårer med latterroser på
Vi har så mange språk,
sansespråk, syngespråk,
dansespråk, drillespråk,
tenk alle språk i verden,
gråtespråk, latterspråk,
som snakker sammen.
Å veve med ord, male farger.
Å male et bilde sammen.
Male et felles liv.
Sette berikede farger
på dagliglivets
merkesteiner.
Tårer vi gråt,
solstråler vi fanget,
måltider vi delte,
elver vi vadet,
sjøer vi svømte.
Sorg, smil latter,
male med regnbuens farger.
Male kjærlighet.
Å leve verdens håp.
Kvinners herligheter.
Kvinner, vi er til,
ikke for menn.
Vi er til for oss,
for menneskeheten.
Vi vil ikke dekkes til,
tvinges inn i sort.
Vi vil fylle oss med farger,
kjenne vinden i vårt hår,
fly på lykkevinder,
skjenke kjærlighet.
Kvinne du bærer
den spirende vårens tegn!
I deg modnes fremtidsfrø
til verdens glede.
Hode, hjerte hånd.
Den kalde logikk,
kan putte mennesker
i båser, la dem lide, blø.
Den varme følelse,
den som drømmer i hjerter,
holder armene mykt
om alle skapninger,
vil godt.
Bekkeklukk.
Vannet, vi kan ikke klare oss uten.
Havet der alt vann samler seg,
trekkes opp i skyene, renses,
og sendes livgivende over jorda.
Bekker klukker synger og ler.
Elver renner i stille ro.
Vi drikker, nyter.
Så sender vi vårt havvann
til jorda.
En evig veksling.
Takk jord, for dine gaver,
og vi trenger stadig mer.
og du gir uendelige gaver.
Natur i undre, i visdom er bygget.
Glitterperler i bølger,
frostperler i snø.
Vann til vannsøyler
som vandrer på jorda.
Vann til vekster
som vokser på jorda.
Vann til livet
så livet aldri kan dø.
Å male regnbuer.
Å male på himmelen ved natt,
Gripe malepenslene,
La dem farge ild i horisonten
der den nye dagen renner.
Ikke sort,
ikke hvitt,
Ikke grått.
Ild for glede,
ild for latter.
Det er så menge farger i dagen.
mange farger å vokse i.
Vokse Skvallerkål og roser,
vokse verden sammen.
Så blåser vinden.
Å flyte på myke vinder,
La seg føre av havets sanger,
Lytte til livets gåter,
å fly til fjerne strender.
Å leve et eventyr,
Det er latter og noen gråter.
livet spiller sine toner.
Hvem skrev dem, notene?
Å smake i hele kroppen.
Et barn blir født,
en levende bylt,
en smattende munn,
lepper som suger.
Så mye smak.
Smak i munnen.
Fra den smaken
skal du smake hele verden
Lille under.
livet
Blå himmel,
stjernevrimmel.
blomsterkranser,
liv i dans.
Bier summer.
befrukter verden.
Å skape, bli til.
Leve sitt jeg.
Å være sitt liv.
Så danser det tårer i sorgen,
Tårer blir grått i latter.
Spyd trenger inn i hjerter
Livet danser
og døden gråter.
Alt kan man spille
på hjernens scene.
