Stikkord: å sanse levende hud

Poesi og dikt,
vers,
poem,
lyrikk,
versmål,
verselinjer,
ordlek

Poesi og dikt, det glitrende livet, all verdens glitter, så mye å ta vare på.

Fjellet det stolte,
staute og vakre.
Fjellet som bærer min fot.
Vidsynt skuer jeg
himmelranden.
Verden blir så stor i høyden.
Små blir vi mennesker,
ord strekker ikke til,
det sprenger i brystet,
fylt av innhold.
Den storslåtte naturen
foldes ut og vil.

Naturglede.

Vårens vind har seilt ut for å jage vinteren.

Fra et hjerte et sted kan vi seile på solstråler.

Å være fordypet
sansende tilstede
når krisa rammer,
fordypet i et blomsterfrø,
et snøfnugg,
ei isrose,
de første spirer,
de mange under.

La frykten seile bort
bak hodets tanker.
La livets gleder
tenne lys,
Vi kan og vi vil
forbli hverandres anker,

De skritt vi tråkket i dype mold.

Døpe seg til livet,
si ja til å leve,
gjøre sitt beste,
bli en verdensborger,
tråkke skritt,
sette merke på jorda.
Ja, det skal vi,
hver eneste en av oss.

Det er yrende vår.

De mange herlige solnedganger.

Å leve det er å elske.
Ikke piske kvinner for å vise hår.
Ikke kappe hoder av folk
som tenker annerledes.
Ikke slikke makta
oppetter ryggen,
for å tjene, tjene, tjene.
Ikke spytte i andres nakke.

Den som kaster den første stein,
har alltid feil.
Ikke slå,
ikke kaste stein.
Leve

Livsveven går og går.

Hvor vever det virkelige livet?
Er det i alt andre kan og veit?
Nei.
Er det mellom permer i ei bok?
Nei.
Livet vever i dine sansers fylde.
Skyttelen går gjennom levde sekunder.
Der vever livet.

Disse som vil ondt, vil skade,
skal de få oss?
Nei aldri,
sol i hjerter skal sprekke trolla.

Oi som noen vet hele tida.

Å vite.
Professorer vet mye,
læring heter det.
å undre seg.
finne svar.
unger undrer seg,
får med seg alt som myldrer,
i kroker og kriker,
i larver på et blad.
visdom kommer av undring.
dette under som er livet.

Den herlige barndom

Jeg kan fly,
jeg kan alt,
løpe gjennom vegger,
hoppe over fjell,
forsvinne i et rognebær,
ri på en løve.
Jeg kan alt.
Jeg savnet det
dypt og inderlig,
den tida da jeg kunne alt.

Hjerters gleder

Å se ungen,
bare se.
Å føle ungen,
bare føle, bare være der.
Hjertet blir så fylt.
Heldigvis har hjerter
uendelige dybder.

Å satse så klart, på at livet er fullt av chokis kjærlighet.

Å gå på ski er gøy,
å leke på ski er gøyere.
å hoppe på ski,
det føles som et
sprett ut i livet.
satse og gi alt.
Livet er
å gripe øyeblikket
akkurat som på et hopp.
Hopp er gøy.

Finnes den, verdens navle?

Å sanse ei vidde,
det er mye trygghet
i en sutt.
Det er så mye å lære,
men jeg holder på.
Veit mer og mer.
Språket blir til.
Jeg lager symboler så klart.
En gang skal de
flytte inn i hodet mitt.
Og da, ja da er jeg klar,
til å søke verdens navle.

Å sanse levende hud.

Å klappe et rådyr,
gi det mat,
kjæle, kjenne pels mot hud.
Så veit du i handa
hvordan det kjennes.
Læring for livet.
Å sanse i en sommerfugl.

En trofast venn, en hund.

En hund,
den næreste av venner,
myk pels, varm snute,
en tunge som slikker.
Nær og god.
Å eie en hund.
et livets smykke.

Ja da, han og hun.

Å dele sin paraply,
være to sammen,
regnet kan bare renne,
Tørt og godt.
Nært og trygt.
Å dele en paraply sammen.
En juvel det.

Å kle verden i ord.

Vi opplever verden,
fyller vårt indre med ord.
Ord er opplevelser
som har kledd seg ut.
De kan være fattige eller rike.
fylte eller skrantne.
de vokser av livets spor.

Vi fyller ord med skatter,
Så drar vi på eventyr
til de dype fantasiers land.
der er slott med spir
gjørme og myr
der setter vi viljer i brann.

Han hang på et vindfelt tre Odin,
plukket runer fra seg selv til seg selv.
Vi henger på vårt eget tre.
Det skjellet som holder oss.
Derfra henter vi ordene
og kler opplevelser på dem,
slik en Odin gjorde.