Ordvers,
vers,
verselinjer,
dikt,
poesi,
poem,
ordlek
Ordvers, sånne som berører hjerter og styrker hoder hvis du drikker dem daglig.
Kalde ord, fryser istapper i meg,
Istapper som en frossen klo.
Det finnes en vårbekk der inne
bak frostens kalde tale.
Den søker varme,
vil bli varm, tine.
Vi er mennesker sammen,
Mennesker på samme sti.
Ikke krev penger jeg ikke har.
La meg leve.
La meg danse blomster
på livets tornete sti.
Å jukse til seg, nei det er ikke hva mennesker skal drive med.
Å betale husleie til kommunen,
Å få penger av kommunen
for å betale til kommunen
den husleia du ikke greier.
Så kommunen skal få høy nok husleia.
Så de kan få Synliggjort
din manglende betalingsevne.
Rundt og rundt spinner galskapens hjul.
Gi og få.
Juksemaker pipelort.
Bissklikk
Å så frø, så liv til biers glede.
Kaskader av vann, tordnende død.
Vann som pløyer med sin harv.
Iskald skrekk i regnbueglød.
Nye frø kan spre sin arv.
Frø gir håp i dødens dal.
Liv for liv i gledens kval.
Fremtidshåpet hviler
i nye spirer.
Ord skal ord befri
Når mening står mot mening,
Står sverd mot sverd,
konflikt mot konflikt,
Menneske mot menneske.
Krig!
Menneskehjerter.
Hjerter holder om,
Hjerter kriger ikke.
Å være den en er.
Jeg er den jeg er.
Jeg er ikke den jeg drømte om å bli.
Bare meg,
Jeg ville bli ballerina,
president, en viktig person,
en som ble sett,
berømt sangerinne.
Ikke meg.
Ikke en tigger på samfunnets bord,
som tigger om hjelp til å leve.
Å drømme høyere enn fjellet, videre enn havet, dypere enn de dypeste juv.
Jeg lever en drøm
i drømmenes dal
der sval vind blåser.
Myke blikk,
Ømme hjerter.
Holder om.
Hånd i hånd.
Forbrødrede hender.
Så våkner jeg opp
til min virkelighetsgård.
Svart angst tromler hjerte tørt.
Mat og hjem.
Må ha det, må være trygg.
Under en lysende stjerne, ei varmende sol.
Hvor gresset er grønt.
Hvor himmelen er blå.
Selv i den dypeste natt
er himmelen stjernebesatt.
Krydret som var det tømt
stjernekrystaller på.
Det skal være grønt for alle, gresset.
Den skal være blå for alle, himmelen.
Ikke bare myr og stormfull natt.
Et hjem.
Blomsterenger for alle.
Ikke et tall, men ei sol.
Å være alene,
nådeløst alene.
en tung og tornet vei.
Ved hjertets sanne rosebilde.
Finn ditt sanne vesens kilde.
Det som deler, det som gir.
Der de harde faktas tall
smelter i et hjerteslag,
Der du og jeg blir ett vi,
har vi kommet hjem.
Å skape i livet, er å leve livet fullt
Ta vare på skaperkrafta,
samfunnets viktigste ressurs.
dere som forvalter våre liv.
Lytt til hjertesangen!
så vakkert det klinger.
Leende hjerter .
Så fryktelig det låter,
der hjerter gråter.
Det skapende mennesket.
Å fylle seg med blomstrende gleder.
Den stille sangen,
den som flyter.
La det sansende menneske,
tone sine sanger
under sola.
De lengtende hjerter.
Unga våre,
fremtidas diamanter.
Dans trygt over blomstervanger
gjennom håpets sanger,
der liv gjør svanger.
Dans i blomstergevanter.
Lev!
Åpne ditt indre smykkeskrin og slipp dine sanger fri.
Stjel ikke sangen, gleden.
Lytt til hjerters stille sanger.
folk som synger for sitt liv.
Vi vil synge sammen,
synge freden inn i jorda,
synge latter inn i kroppen,
synge kjærlighet til kosmos.
Synge skatter til din hånd.
Jada, ikke si at jeg ikke kan. Jeg kan alt jeg for jeg er jegmeg.
Verden er full av fart.
Klarte jeg sprinter med,
eller kjører litt slalåm
så klart. Jeg som er meg.
Havets sang rundt fortidas vugge.
Havet drømmer verden,
til havvinders sang.
Drømmer om likhet,
om frihet.
for hver eneste dråpe,
hver eneste perle.
Havet drømmer om menneskehjerter.
i de stille krusninger
mot landfast grunn.
Havet drømmer verden.
Havets drøm.
I den ble vi til,
i en fortid en gang.
I de lyse dagers mørke.
Yin og Jan Lys og mørke.
Godt og ondt.
Det gode i mørke natta.
Det onde i lyse dagen.
Løgnens ansikt.
I løgnen vever ond vilje.
Løgnen biter i hjertet ditt.
Å leke i skyers flukt.
Å gruble seg bitter?
Nei takk.
Å tenke på alt en ikke kan?
Nei takk.
Å fylle sekunder med gleder.
Tråkke spor av levd liv.
Trylle tunge stein til glitter.
Søke verden alle steder.
Verden den mangfoldige,
bøyelig som et tre i vinden.
Fine livet.
Det er bare stammen
som kan virke stiv.
Livet er tøyelig
som barneføtter i dans.
Puste i plast nei, puste til drømmer så de flyr som løvetannfrø over jorda.
Ei jord, den eneste.
Den kan ikke puste i plast.
Tellus, planeten, den blå.
Den kan kles opp i søppel.
Jorda vår, den må ånde i grønt.
Ha fugler under himmelen.
Et mangfoldig dyreliv.
Mennesker som elsker,
som kan stå sammen.
Mene forskjellig.
Jorda vår, den eneste.
Fem stoltheter
Å legge seg på fantasiens vinger,
puste til drømmer så de sprer seg
som løvetannfrø i hjertet,
seile ut på de syv hav, mot nye kyster,
Bli med inn i ei tenkt fremtid da vel!
