Vers og poesi,
Dikt,
Poem,
Versemål,
Ordlek,
Verselinjer.
Drømmespinn og ordmagi.
Vers og poesi, en fordypet ordmagi, til å fordype verden i.
I det dypeste skattekammer.
veves lengtende drømmer,
om prinsesser og prinser.
Hei, kom lille venn.
Kanskje kommer du i dag.
Langs en ukjent vei.
Til ei myk seng,
Oppfyller den dypeste lengsel.
drømmende lokkesanger.
Der! Drømmen blir sann.
De er to nå.
Sammen bygger de et barn.
I tempelet, det hellige.
Tempel, ditt navn er kvinne.
Tenk at det eksisterer et rom der unger blir til.
Puslingemenn.
Dere som tror
at kvinner er et vannhull
for deres begjær.
Feil.
Kvinner er tempelet.
Det hellige.
Der liv blir til.
Slå ikke tempelet.
Ikke voldta kvinner.
La være sier jeg.
Vi bærer livets frø,
under hjertets sol
så menneskeheten
skal leve evig.
Besteforeldre, de som har tid og har visdom å dele.
Se, sier bestefar.
Oi, som han kan vise,
fortelle, gjøre det spennende.
Han holder om.
Det kjennes trygt.
En bestefar har tid og vil.
Glede.
Besteforeldre som har lyst til å leike, liker å leike som legger rubiner i ungers reisekiste,
En bestefar du.
Han kan brukes til klatrestang,
Det har han vært mang en gang.
hoppe og turne,
bli kasta i været.
Sånn skal en skikkelig
bestefar være.
Havets ro.
Tøffe tur på fjorden.
Sol og sky.
Glitter vann.
Måker,
Lykkelig hund,
Lykkelige mennesker.
Havet duver i solspeilet.
Sjelen duver med.
Danser finner fred,
fred fra vold,
fred fra menneskelig bedrag.
Havets sang.
Mitt hjerte vil synge den
fra evighet til evighet.
Fred.
Det eksisterer så mange veier av gleder, også er det de andre veiene.
Tårer renner over,
tårer over usagte ord.
Mengder av dem, fler og fler.
Tårer over sårende ord.
Sorg vasker rundt der inne.
Drømmer som aldri fikk bli..
Bøtte på bøtte med tårer.
Handlinger jeg aldri gjorde.
Slag og spark, overgrep.
Livsveiens tåreperler.
Det ligger alltid en sommer på livsveien og venter.
Akeleien, den varkre,
morsomme,
gledesbringende blomst.
Fine feen,
tryller glade farger.
Kjære sommer,
jeg drømmer deg.
Blomstenes kronblad, de som speiler blomsterdrømmer.
Ei jente en gang,
vanner blomster
med mormor.
Fine mormor har alltid tid,
er alltid blid,
elsker blomster.
Så blir ho voksen, jenta.
vanner,
husker mormors hand,
ru av livet.
Hun elsker også blomster.
Nedover bakker i huj og hei.
Joda, født med ski på beina,
fare nedover bakker,
holdt av trygge armer,
mellom stødige bein.
Det er slik livet er,
bli trygg i de andre
som en vandrer sammen med.
Å krabbe ut av gjørma.
De glade vinder,
de som reiser til lykka.
Jeg blir med jeg,
For det er så tungt i mine minner.
Å fare med vinden,
til nye land.
Til håp på jord.
Til frihet er vi født.
Under tunge ur,
ei jente en gang,
på en sti.
Undrer hva livet skal bli.
Hun søker en sang,
frihetens sang,
Hun skal aldri havne i bur,
der fordommer råder.
Hun skal bli, alltid være fri.
Jenta fra det var en gang.
Liv og død.
Bror min.
Livet har mange veier.
Så dukker det opp et veiskille.
Valgets kval.
Vi valgte hver vår vei.
Han gikk mot døden.
Jeg valgte livet.
Intet menneske kan favnes av tall og nummer,
Livet er en underlig matematikk.
Ikke noe er likt for alle.
Sifrene er forskjellige.
Svarene foranderlige.
Tida står i evighet.
Livskilden flommer,
deler kort av kjærlighet,
av tid som stadig kommer.
De hemmelige steder der minner kan sankes.
Vannet glitrer,
sola skinner,
maler dagen lys,
for lita jente.
Små jenter trenger lys
så de kan vokse seg trygge,
På et svaberg en gang.
Å bli kjente med verden gjennom ei bestefars hand.
Å stryke en geiteskilling,
kjenne livet pulsere under handa.
Den er snill geitekillingen,
gror horn av panna.
Bestefars trygge neve,
gjør det trygt
å lære dyr og kjenne.
Gutter og geitekillinger.
Unger og dyr, hjerter mot hjerter.
Fine rådyra.
De er ikke redde folk,
er vant til folk,
får mat av folk.
Så godt at ingen er redde.
Være trygge sammen.
Bøker du, skattekister med ord i.
Sånne som kan ta deg med på reise,
til fremmede riker og land,
til erfaringer som aldri var dine,
men som du kan fylle med emapti.
Livet i fiktive menneskers spor.
