Ordlek,
poesi,
lyrikk,
dikt,
vers.
Ordlek, vindens magi, solas stråler, snøkrystallers glans, mennesker i livets dans.
Så kommer de ungene,
drar luft,
dier våre bryst,
stabber ut i livet.
Vi står med håpet i handa.
Håper det bærer.
For de holder fremtida i handa
Måker,
De skriker måkene,
skriker, skal ha.
De duver på bølgetopper, måkene.
Rolig, ventende,
vet ikke på hva.
De vokter sine unger, måkene,
forer, leiter opp mat.
Litt som mennesker måkene.
Men et ansikt husker de, for alltid,
måkene.
De tause vitner.
De spor som aldri ble tråkket.
De tanker som aldri ble tenkt.
De gaver som aldri ble gitt.
De frø som aldri ble sådd.
De ord som aldri ble sagt.
Et taust vitne om noe
som kunne ha vært.
Ei fuglefjær, et vindpust, en drøm.
Kjærlighet
Kjærlighet.
To mennesker
med en regnbue mellom seg,
med en hel verden under.
To mennesker
som maler en regnbue sammen.
Maler og maler
med friske farger.
Maler liv.
Gjennom forskjeller og likheter,
sorger og gleder.
Elskede, ikke slipp penselen!
Vi maler evig kjærlighet.
De som gjemmer seg i skyggene.
En blå fiol.
står gjemt i skyggen.
Strekker seg mot lyset.
Vil livet.
Blå fiol.
Varme og sol.
Så lykkelig,
står der og nyter
Disse som slår, burde ikke gjøre det.
Når de slår deg,
ikke la deg kue!
De som slår er gale i hue.
Når de truer deg,
gå din egen vei!
Det er ditt liv.
Ikke vær redd!
Verden trenger
at du tråkker dine skritt.
slik du selv vil.
Det er så veldig mange stemmer.
Stille ro.
Mate ender i en andedam.
Hengebjørk og siv.
Se på geiter på en vei.
Sitte der,
melde seg ut en stund.
borte fra utfordringer,
bekymringer for vold,
avsky for griskhet,
frykt for terror,
tristhet mot hatprat.
Lengselen etter toleranse.
Å lytte til andre, lytte til vinden,
naturens stemme.
De mange stemmer.
Disse smykker.
Hva hvis jeg hjelper deg opp,
hvis jeg stryker hjertet ditt
med varsom hand,
hvis jeg tar deg med på nye veier
i våre hjertets mange irrganger.
Kjærligheten krever største motet.
Alt kan vi tape.
Gevinsten er ufattelig stor,
livets berikede juveler.
For jeg, som ser deg,
har også alt å tape.
Hav og himmel.
Sola leiker
på klare vann.
Maler farger og ler.
Vannet leiker,
lysalver danser
gnistrer og skinner.
Himmel maler vann.
Vann maler himmel.
Fargers magi.
I kveldens stille.
danser gleden,
over dagens jungel
Natta tar kåpa på.
Vi og oss.
Å bli et vi,
ikke mere jeg og du.
Den mystiske opplevelsen,
ville være vi,
til duften av roser,
dansende på havets
skumtopper,
vandrende i skogene,
i lek med stjernene.
I evighet lever den,
kjærligheten.
Du og jeg i et vi.
Roseprakt.
Bak hver sorte vegg,
ligger mulighetens sol.
Bak hvert dansetrinn
leker viljen med livet,
bak hver tanke,
ligger en mulighet for innsikt.
I fri vilje,
vokser vi,
til livets roser.
Livet, en underlig reise.
Hei du gamle,
du som levde livet,
som holder nytt liv i armene,
hei du ved elvens bredd,
i den grønne skogen
der livet leker.
Å leke skatter
inn i hjerter.
Ja, det er livets mening.
Vi alle
Å stråle sitt ansikt mot himmelen,
alle mennesker,
i et vakkert glitrende mangfold,
å fylle blomster på jorda,
sette løker, så frø,
glitre i møte med sola.
Lille spurvelurven.
Å trippe i blomsterskogen,
finne mark.
De mange gleder.
Å danse på tvertimotveier.
En må ikke bare gå på ski,
stå på ski,
ikke bare går forover.
Alt ar mulig, alltid.
livet leverer
for folk som leker.
Vintersøvn.
Jeg drømte at jeg sang en himmel.
Himmeldrømmer,
de som leker,
med oss som lever,
gir oss håp
så vi kan leve livet,
som mestere
og ingens slaver.
Stjernedrømmer.
Stjerner falt til jord ved natt,
gjemte seg i tusen snøfnugg.
Skinner som en solkrystall.
Stjernesol, i snøens mylder.
Det er varmt i kulda,
men varmen bærer kulde i seg.
Menneske, lev og la leve!
Fem stoltheter,
Fem bøker,
Det fins et eventyrland,
der fantasien vever,
Der alt kan skje,
for ord kan trylle,
liv av en tenkt tanke.
