Dikt og Poem,
vers,
poesi,
poem,
lyrikk,
verselinjer,
versemål,
ordlek.
Dikt og poem, å rekke ut hender til hverandre under en stormfyllt himmel.
Tungt regnskyll
Mørke skyer.
Glitrende sol .
Alver i dans.
Glitterperler.
Blå himmel.
Mørke skyer.
Styrtregn .
Storm og stille.
Omskiftelig som mennesker,
dette været.
Frådende sinne.
Syngende latter.
Sjeler som svinger
i livets dans
Å rekke hender til hverandre.
Å rekke ut handa.
Kom venn.
Jeg hjelper deg over.
Passer på at det er trygt.
Vi rekker ut hender,
vi mennesker.
Kom alle,
kom til trygghet.
Du er fantastisk
hvem du enn er
fordi du er du.
Et under på en blå planet
jordas smykker,
under sola.
Mennesker på læringsvei
Å lære er magi,
vandre i ukjente verdener,
der vi aldri før har ferdes,
bli med i ukjent land.
Lage byggesteiner,
for nye tanker.
Bygge hus,
til å være trygg i.
Bygge for livet.
Alle de modige.
Tja, vi kjører karusell,
kjøre rundt og rundt.
Kjøre tømmerrenne,
kjøre opp og ned.
skummelt det, å kjøre.
Mer, mer, roper de.
Igjen og igjen.
Sitte foran roper de.
Skummelt å kjøre karusell.
Roser ved hav.
Ferie. Reise omkring.
Ganske enkelt være til .
Se verden med rolige øyne,
Rolige hjerter.
Være eventyrlysten.
i de enkle gleder.
Vind og sol.
Ei rose.
til å plukke.
Ei rose for stille gleder.
Det lekende havet.
Å ligge å vugge
på stille krusninger.
Sol mot hud.
Solstrålenes kjærlige dans.
under himmelens blåtunge glans.
Å mate seg
med barndomssmykker,
bli tommelomske
av sommerlykke.
Som sola danser glitter i sjøen.
Glimmerglitter.
En syngende sjø.
Bølgeslag på bølgeslag.
Lyden av unger
som fisker krabber.
Begeistrede utrop.
En diger flokk.
Vår flokk.
legger smykker rundt seg.
Dybdenes dybder.
Kroppen sanser
naturens dybder,
Ikke viten, men rike bilder.
Bildene
fyller vårt indre,
kryper inn i ord,
slik blir læring til dybder
vi ikke kjenner dybden av.
Så lærte jeg i dag hva jeg erfarte, utenfor meg og inni meg.
Å lære er å erfare.
Det gode husker vi.
Det smaker i magen
som sødmen i et bær.
Vi husker det dårlige også,
Det smaker som frosne
isdrager i råtten snø.
Men det likegyldige,
det som er uten valør,
det lar vi fare for vær og vind,
En likegyldig skjebne,
som om det aldri hendte.
Å legge erfaringer inn i tanker, det blir det fylte tanker av.
Å mate hester,
det er et eventyr det,
bli vant med dyra,
føle dem på pulsen.
unger og dyr,
å lære for livet,
legge innhold i en tanke,
erfaringer endrer
for alltid.
Å venne, det skulle være et verb synes jeg.
Når det vennes,
gå på skøyter sammen,
Leve smil og leve glede.
Lys i øyne tennes.
å så mestringsfrø,
spre naturglede.
å lære i en isperle,
av glede i et solstreif.
Hurra alle unike fantastiske mennesker.
Jeg er bra jeg,
akkurat som jeg er.
la meg lære,
la meg frydes,
ikke døm meg.
Dommer setter
riper i hjertet mitt.
Alltid løfte, aldri trampe ned, lage riper.
Ikke sett merkelapp på meg.
Jeg er,
og jeg vil være,
den jeg er.
Det er nok det.
Mer enn nok.
Livet yrer og kryr
Som det kryr i vannet.
Livet som leiker.
Barnehender som
gjør oppdagelser.
Skjell og snegler,
tang og tare.
skal bare, skal bare.
Læring, den dype.
Den som fyller ord.
Mennesker og dyr, hjertebåndene.
Så satt jeg der,
høyt til hest,
kom himmelen nær.
Takk hest.
Takk Lenda;
for alt du var
for ei jente en gang.
De magiske steder, der barndommen fløy på drømmestøv.
Ei blomstereng,
ei jente en gang,
Mitt Tron.
Barndommen sang
sin lengsel.
Jeg fant min elskede i en månestråle, den skrev på himmelen med gullskrift. Jeg leste og forsto, bestemte meg for å lytte. Min elskede sang med en solstråle, vi tvinnet tråder og ut av den vokste vår kjærlighet. Vi la den ut på fjelltopper, i bølger og i vindens sang. Vi malte den inn i regnbuen i det vi svømte i dens farger, Vi malte den inn i skyene og la den inn i duggdråpene. Nå lever den i stjerskinnets klare lys. Overalt hviskes den i vinden. Kjærlighet fra evighet til evighet. Nå synges den i alle verdens sanger.
Lille bien, suger nektar,
et menneske som leser,
suger livets nektar.
Å tevle ord, vi vokser.
Å så frø, liv vokser.
Å lese bøker er frø til livet.
