Lyrikk og ord,
vers,
dikt,
poesi,
forfatter, R.R. Kile
Lyrikk og ord, å snuble i et bjørkeblad.
Små tjern,
Gjemmer seg bak trær,
hviler under fjell.
Ligger der i ro.
Unger og folk,
svømmer i dens favn.
Sånne stille vann,
som gir sjelen ro.
Krever ingenting.
Bare skjenker.
Naturen som gir.
Takk.
Så fin ei ku.
Å være et løvetannbarn.
Vi er mange løvetannbarn,
De rusler rundt som andre folk.
Du kan ikke se dem,
men de er der skjult i flokken.
Hvis du stikker dem,
helt ubetydelig,
så kan hjertene deres drukne,
i en flodbølge av alt de har overlevd.
Å så lysfrø, gro varme,
det trenger løvetannbarn.
Det fins håp der frø gror.
Fjellbjørka.
Frø på steingrunn.
Søker vannårer i sorte myr.
Menneskebarnet, dier,
klamrer seg til liv i sorte mørke.
Fjellbjørka,
lysende hvite knudrete,
håpefulle i lysegrønt.
Unger som dier av steingrunn.
Av vår viljes varme hjerter
kan vi tilby håpets nektar.
Vi.
Håpets mange irrganger.
Kan vi ikke bare gjøre det da?
Gjøre verden god.
Ikke mere vold,
ikke kalle navn,
Snakke pent sammen
i uenighet.
Mitt ønske er tvinnet
av drømmetråder og stjernelys,
sendt i solas gull.
Tull nei.
Håp.
Ja, for det er mennesker gode til, å skape.
Ikke gjem deg i skyggene.
Vær til.
Ikke skjul deg i hylekoret.
Snakk selv.
Ikke lev i andres tanker.
Tenk dine egne.
Ikke dans i andres følelser.
Følg ditt hjertets sti.
Ikke kil makta i begjæret.
Livet er nå og her.
Ikke i andres maktlyst,
men i din skapende vilje.
Å spre litt solskinn,
La oss pakke hjerter
inn i varme tepper,
sånne fine ord,
som stryker øreganger.
Vi skal ikke ta folk med ord.
Ord er til for at vi
skal forstå hverandre.
Ord skal være sol til hjerter,
Ikke vinterstormer.
Å pløye verdens spor.
Liber Mundi, verdensboka,
I hvert nå skriver vi den.
Fremtida formes
i våre valgs handlinger.
Verdens fremtid.
Til hat, til gleder,
til kjærlighet,
til likegyldighet,
til ondskap,
til godhet.
Å kreve og gi.
Liber Mundi, forfattet av oss.
La oss forfatte den,
i kjærlighetens håp.
Der vanndråper sover.
De vakre soloppganger,
de mange nye muligheter,
Det som kan bli.
de herlige solnedganger
i ettertankens tvil.
Det som kunne ha blitt.
Å lytte til andre,
det kan endre verdener,
fylle den med magiske undre.
i solnedgangers håp,
for en nyfødt morgenmagi.
Det er mye magi i ei vanndråpe.
De herligste druer.
Verden er alt.
Hver og en bestemmer
hva den skal være.
Kan vi ikke bestemme
at verden skal være
et paradis for alle barn,
et paradis med jordbær på,
ender i en andedam.
Vi kan hvis vi vil.
Bli med da vel!
Vil du kysse tankene mine.
Ta handa mi i en varm tanke,
å møte hjerter i et solglimt,
Gå dit det trengs.
Forbrødrede hender.
I en fremtid var det alltid noens fortid.
Disse gamle støler
som står der og har fortid på seg,
bærer de eventyr
de som levde før skapte.
Alt hva de stokkene
har hørt og sett.
De tause stemmer.
Skrittene tatt av døden.
En lett berøring av
ei barnehand.
alt tida svelget.
Så mye levde liv.
Stokker som hvisker,
så vi skal vite,
Fins det en oppskrift på livet?
Tanke, følelse vilje.
Følelsen må valideres i tanken og viljen.
Tanken må valideres i følelsen og viljen.
Viljen må valideres i tanken og følelsen.
Tilsett en dose kjærlighet i valideringen.
Go!
Livet sparker ball.
Livet kan sparke til deg.
spark igjen.
Snurr deg rundt.
Løp en runde rundt himmelen.
For verden er vår,
og den er herlig.
Ei lilje i sommersol.
Livet, det er så skjørt,
disse som bestemmer,
tenker de over hvor skjørt det er,
hvor fort det er over.
Vi er alle like viktige.
Ei trillrund jord
med plass til alle på.
Ikke til vold,
ikke til rus,
men til likeverd og gleder.
Å bare være slik som vi er.
Ja, altså vi som har lært at vi ikke er noe,
alle vi unger, unge, voksne gamle,
alle vi som har blitt behandla
som søppel under noens føtter.
Tusen ganger kan dere fortelle oss at vi er noe,
vi tror dere ikke.
Men det er mye vakkert
som vokser av ei søppledynge også.
En skogstjerne i skogbrynet, så vakker.
De dype sårene,
som aldri går bort.
Disse ungene
som fikk sårene.
De sitter inne i oss
og skjelver for resten av livet.
Vi vil få det bedre
dersom vi tar dem i handa
og forteller dem at de er trygge.
Jeg vil ikke at hun skal skjelve,
denne jenta som led.
