Vers,
dikt,
ordlek,
lyrikk,
fantasiers land,
kjærlighet/likegyldighet
Vers, fantasiers land, små ord om hjertesaker, filosofisk ro, vindens sang, havets glitter.
Du satte seil
over havskummets lekende bølger
Gjennom kikkerten så du henne.
der du red over hav.
Hun slo deg i hjertet med ild.
Det var henne, den eneste ene.
Du vendte skipet om.
Nei, ropte de, folkene. Nei.
Vi skal hit og sånn,
dit og der.
Du visste hvor du skulle.
Kvinnene som lekte i sanda.
Henne den eneste ene.
Evig kjærlighet
Du satte seil
over havskummets lekende bølger
Gjennom kikkerten så du henne.
der du red over hav.
Krigere på slagmarka.
Hesten stormet frem.
Jeg måtte finne min elskede.
Vent barn.
Ikke kom, ikke nå.
Barnet lyttet ikke.
Magen trakk seg sammen i rier.
Jeg gled ned fra hesten,
krabbet ned i grøfta.
Skuddene.
Blodstanken.
Ingen måtte finne meg.
Til en blodig virkelighet,
ble du født.
Lille barn.
Når makta tråkker med jernskodd hel.
Når samfunnet du stoler på
tramper på deg.
Da er det kaldt.
Kulda får tårer til å fryse istapper.
Du skal jobbe.
Du skal betale.
Du skal klare det.
Spiller ingen rolle om du er syk.
Spiller ingen rolle om du nesten er dau.
Betal!
Grammatikken og folkeskikken
Personlig pronomen subjektform, de og jeg.
Hva hjelper det meg
når jeg ikke forstår en tøddel av deg
og du ikke av meg.
Du trenger ikke hjelp til å bo.
Jeg trenger hjelp til å bo.
Lag lover som gjør at vi begge kan bo!
Du og jeg,
Vi og oss.
Å søke etter levende.
Hun søkte blant døde kropper,
søkte blant fortvilte kvinner,
Snudde hver eneste falne,
Sårede, døde.
Måtte vite.
Ram lukt av blod.
Ei nyfødt jente,
bundet stramt til kroppen,
Det var skudd.
Kjære barn, ikke skrik.
Jeg må vite.
Min elskede, vær så snill.
Lev, pust, vær i livet.
Håp.
Han var ikke der.
I hjertet var det fest.
Hvor var han?
Ungen vred seg under klærne.
Måtte suge, ha næring.
Hun skjulte seg i krattet.
Ungen sugde kraften ut av henne.
Det rant av blod.
Ungen sugde og sugde,
Den tunge lukta av blod.
Hun fulgte sporene av krigens herjinger.
sniffet som en hund, ga seg aldri.
Fant han, den kjæreste.
Fant han gjennom fødsel og blod.
Evig kjærlighet.
Slutt, den siste reise.
Skutt,
blod farget brystet til ei rose,
Sterke armer la seg om henne,
holdt, beskyttet.
Løp, alle løp.
Hun ristet.
Hostet blod.
De kunne ikke stoppe.
Han stoppet.
Hun stirret inn i de kjære øynene,
Øynene til ham hun elsket.
Så dem for siste gang,
før hun lukket sine der på stranda.
Versene overfor, sikter til en av verdenshistorien største kjærlighetshistorier, vet du hvem?
Voldtekt er ikke bare der og da, det skader for alltid.
Ditt blikk har maktstjålet meg.
Din kraft beseiret meg.
Ditt begjær fråtser i meg.
Jeg vil ikke skriker jeg.
mens du søndersliter meg
i buktende, ekle, kåte støt.
Faen,
Opp, Jobb, betal.
Kan ikke, skriker jeg.
Ta handa mi.
Hjelp meg.
Jeg trenger hjelp.
Kan vi ikke bare være sammen, leve sammen, ha nok sammen.
Jeg er en i denne byen.
Jeg hører også med.
Jeg som er født med Downs,
Jeg som er født med sykdommer.
Jeg som har ervervet sykdommer.
Jeg som har slitt meg ut
og ikke klarer mer.
Jeg hører også med.
Ta handa mi.
La oss holde hender.
Rokke sokker sammen.
La det alltid være plass til alle.
Trenger håp!
Å lete etter en varm tanke.
Snøen faller,
det hvite teppe.
Legger frost over pulserende liv.
Et frostridd hjerte
roper om hjelp,
ei bevrende leppe.
Sola skinner.
Lokker liv av grunnen.
Lekende rundt myke knopper.
Et hjerte finner en varm tanke
fra kistebunnen.
den stråler et lys
gjennom dagens lede.
Håp.
De er så søte og små, valpene, men jeg er også her.
Hvalper til gards,
bli venner,
passe på mamma
så klart.
Min mamma.
Hvalp, ikke ta mamma!
I alvor og latter.
Ei varm glødende jord
Atlas bærer skaperverket
på slitne skuldre.
En titans styrke.
Et varmt glødende hjerte.
Bærer hodet på sine skuldre.
Tankene, oss selv,
Når smertens beger er tømt,
står vi blødende i rimfrostens kalde rom.
Ingen skal bære alene.
Vi bærer byrder sammen.
De svarte rosers spor.
Nattsvart var mitt liv
som den frosne rosen
jeg plukket.
Frossen gjennomstukket.
Tornekronet stivnet
som frosten i mitt hjerte,
Jeg hører også til.
Jeg vil også bo,
være et medmenneske.
Å trø i graset nei.
Du ska ikkje trø i graset.
Spede spira lyt få stå,
resiterte jeg
på en barneskoleavslutning en gang.
Joda, du kan bare trå i gresset.
Spirer tåler det.
Men mennesker tåler ikke å bli tråkket på.
Mennesker må man ta vare på.
De må bo i hus, ha mat.
Trives.
La oss lese mange bøker.
Et menneske er som ei bok du kan bla i.
Et møte med levd liv,
levde gleder,
levde sorger.
Vi kan gløtte inn i hverandres bøker.
Når vi virkelig møtes.
Gir.
Et hjem er mer enn hus.
Et hjem er et hylster om ditt indre,
En forsterker av huden.
Ditt sted på jorda.
Solstråler er for alle.
Du blir tvunget, nådeløst tvunget,
bort fra det som var ditt liv.
Bort fra alt du trodde var ditt.
Det bor en baker i østre aker.
Har du ikke penger må du gå.
Har du ikke penger.
Det fins ikke håp for deg.
Intet lys er å se.
Sola og måne kan de ikke ta
Ikke drømmestøv.
Hjem.
De kan ta hjemmet ditt.
Ugress du.
Gå du!
Du er intet mer
enn et ugress under våre føtter.
Gå nå!
Vi trengte deg.
Du næret oss.
Nå duger du ikke lenger.
Utslitt, dårlig som du er.
En syk kropp.
Drasse på sånt.
En blå fiol en liten knopp.
Sol over skogens voktere.
Du er verdifull.
De fem stoltheter,
Ordspråk, med magi på,
leder inn i skjulte verdener,
Lek på fantasiens vinger,
Gråt i sorgers dype slukter,
Le på bølgers glade sang.
Sammen møttes hjerter i en fantasi en gang.
