Dikt og ord,
vers,
lyrikk,
poesi,
poem,
verselinjer,
versemål,
ordlek,
Forfatter R.R. Kile
Dikt og ord, ei reise gjennom naturriker og menneskehjerter.
Vandre blant gamle hus.
Et streif av fortidsamagi.
Fiskere har bodd her,
tett i tett.
Det var en gang.
Idyllen er blitt tilbake.
E skygge av levd liv
snakker i plankene.
Om vi kunne høre ordene,
kjenne på duftene.
Livsmagien.
De snakket.
Vi snakker.
I fremtida skal andre
mennesker snakke.
Stemme på stemme.
Barnebarn, disse beste unger.
Ei syk lita jente.
mormor passer på.
de andre har reist ut
og danser sommergleder
på ei regnbue er sted.
Jeg sløver,
gynger på vannet.
Titter på livet.
Skyene har ikke
bestemt seg for
om de skal sende regn.
Ikke regn, sier jeg.
Jeg vil sløve videre i sola.
Ei mormor og ei jente
en gang.
Med begjæret dinglende i et spøkelse
Menn som vil eie kvinner,
er mentalt blinde.
Menn som ser kvinner
som kun et vannhull for pikken,
er mindre enn sin egen penis.
Menn som vil bestemme
over kvinner,
har klør og ingen hender.
Vi er mer enn kjønn.
Mennesker er vi,
To jeger sammen.
Å male seg krefter.
Så maler han høsten,
maler trær med sine pensler.
Så inderlig gult,
så flammende rødt,
et gnistrende fyrverkeri,
før den sorte høsten,
sender alt av gårde,
Men livet gjemmer seg i stammen.
Send kulde og frost.
Jeg venter,
for sola vil komme,
å kle meg i brudeskrud,
med små grønne fjær
skal jeg glede verden.
På nytt og på nytt vekkes livet.
På nytt og på nytt flammes våre hjerter,
for kjærlighet.
En må vel kunne gå i taket hvis en vil
Hei, jente,
du som setter føttene i taket,
og går opp ned,
går baklengs,
klatrere over høye murer,
klatrere ned i dype slukter.
Hei, vesle jente,
du som drikker livets kalk.
Skål, en hilsen til mennesker, naturen og eksistensen.
Skål jenta mi!
Skål for kampene,
skål for alt du vant.
Skål for smerten
som ga deg dybdene,
skål for latteren
som ga deg gledene,
skål for kjærligheten
som ga deg livet.
Skål.
De svake i styrken.
Løvetannbarn,
så tapre.
I hjertene flyter en saus
av tårer.
Der vil så gjerne bli tørket.
Huden vil så gjerne bli strøket,
Kroppen vil så gjerne bli holdt om.
Hjertet lengter.
Verden, si de magiske ord.
Kjære løvetannbarn,
du er helt alright
akkurat som du er.
Kan man elske blomster?
Blåveis lille blå.
Dine vakre kronblad.
Du er sær,
vil ha kalkrik jord.
Vi må vokte om deg,
så du ikke forsvinner.
Ta vare på.
Du er sart og så himmelblå,
Gul som sola i fruktknuten.
Du vakre.
Porten er vidåpen. Velkommen.
Jorda vår,
vi vil ikke ha plast i hav,
ikke låste dører,
stengte veier.
Vi vil ha åpne grinder
som folk kan vandre gjennom.
Møtes og leve,
puste i frisk luft.
Mennesker sammen.
Likhet, klart vi er likeverdige.
Menn og kvinner,
mennesker sammen,
Lik rett, lik plikt,
hjerter som slår sammen.
likeverdige.
Hver våre tanker,
hver våre viljer.
Der hjerter vil,
kan våre jeger,
jege seg sammen
i frihet.
Å vokse gjennom alle sanser.
Å snakke ord
om alt en kan,
Å lytte,
lære nytt,
lære mer,
vokse.
Å vokse gjennom ørene.
Forstå gjennom øynene.
Sniffe seg frem på livets stier.
Å lære,
det vidunderlige ordet.
Å bli til.
Vi har gistier, giveier, gidager, å bare gi.
Stiene
Det er så mange å velge i.
Karierestien,
gullstien,
gistien.
Jeg velger å gi.
Kjærligheten gir.
Det er det som er kjærlighet,
Jeg velger meg kjærlighet.
Å gi.
Hav og mot
Ute på det ytterste skjær,
Drømme til havet som nynner.
Lytte til måker som flyr.
Tare og tang,
en solnedgang,
en dag som gryr,
Også har du motet som hopper.
lytte til havets eventyr,
de mange.
Alle disse frø, tenk hvilke spirer det blir.
Frøene venter,
vil så gjerne komme,
stikke frem sine små armer,
bli kilt av solstråler,
drikke vann fra regnperler,
gjøre seg vakre,
Danse himmeldansen
med solfeer.
Mitt hjerte lengter,
Vil så gjerne
klemme fortida,
holde om den,
si at det er greit
at den ble som den var.
Dette fjellet, mitt og alles.
Mitt Tron,
fjellet med de vide armer,
som holder om.
En kalv leker under deg,
legger seg og hviler,
Også den lille ungen,
Vesle Tron.
Mine tre venner,
fjellstøtt står de.
Venner for alltid.
Joda, i blant må vi vaske rundt.
Å vaske sitt hjerte,
tenne et lys
i sitt hjertehvelv,
høre verden til,
den svimlende,
mangfoldige.
Med lys i alle hender.
Å klatre i trær,
komme stadig høyere,
forsere grein på grein.
Erfare, gjøre ordene levende.
Ordene de som bærer
livets magi i sitt vesens dyp.
Ordene som lar oss
bevege oss inn i nye verdener.
Bli med oss da,
på eventyr!
