Lyrikk og poesi,
dikt,
vers,
poem,
versemål,
verselinjer,
ordlek
Lyrikk og poesi, vår Tellus snurrer rundt med vår frodige vannkule.
Lysalver danser glitter over sjø.
byr vanndråper opp til dans.
De svinger seg
i lattermild glitterglans.
Sola ler av glede.
Måker flyr under himmelen.
i måkespenst og måkestreker.
Fine jorda.
Har plass til alle, jorda.
Vår Tellus.
Den ber så tynt.
Ikke slå!
Ikke drep!
Snakk fint!
Måker flyr over hav
Svaneglans
Mennesker på skjæret.
Svaner svømmer stille.
Glede og latter.
Ikke vold.
Ingen som slår.
Måker som flyr,
venter, vil ha.
Monogame svaner,
flyter.
i livsmagi og bølgeskvulp.
forstår du
at du er mer enn en borger.
Du er en del av jorda,
et biologisk mangfold,
mennesker og dyr,
hele søskenflokken,
Å drømme et skoleliv
Så ser jeg ditt hjerte,
slik jeg viser deg mitt.
Vi viser oss selv til hverandre,
en lærer og en elev en gang.
Jeg leser deg som en bok
fordi du lar meg bla i deg.
Takk for at du viste meg
menneskeveien.
Takk lærer,
du som lærte meg
livets evige sang.
pedagogos,
den som viser gjennom byen.
Å være i helvetes klør der månen leker.
Unge pike,
du som var der,
som opplevde det,
de krafsende fingrene,
stanken fra de kåte slynglene.
Det var du som var der.
Jeg skulle ønske du hadde sluppet,
unge pike.
Skattekista
Skatter i ei barnehand.
Et blåskjell.
En blomst.
Verden er rik.
Øyne som stråler.
Ei skattekiste.
Det som virkelig betyr.
Livet gjemmer seg
i minner
I et blåskjell en gang.
Å gro voksne av rike jord.
Å bare fiske krabber.
Blomstrende gleder,
kronblad i friske farger
som lyser i sola.
Fiske krabber.
Ei sol som glitrer
over vannspeilet.
De mange herlige somre.
Næring til barndommens rike.
Den det gror voksne av.
Voksne som vil vel.
Håpets land.
Å lyse som ei stjerne lyser på et dimantstrødd teppe.
Hav og himmel,
søt musikk.
Dagen kom og gikk.
En uendelig stjernevrimmel,
hilser natta,
Vi tenner lys i våre hjerter,
lar dem skinne med stjernene,
Fine jorda.
Ordene, de som skaper folk av mennesker, bevarer fortid i ei fremtid.
Livet er et eventyr,
vandre fremover,
erfare,
hviske med en blomst,
drømme i ei fuglefjær,
gjemme seg i et eple,
gjøre ord til liv,
leve.
Der liv blir til.
Sand og sjø,
Å leke i et sandkorn,
vann og sand,
å gjemme seg i ei vanndråpe,
spa i jord,
å synge for små frøbarn.
Magiens land,
i lek og drømmer,
setter hjerter i brann
der vannstråler strømmer,
for unger.
Store og lille, blinke i et adjektiv.
Å erfare,
fine verbet.
Føllet,
så spretten og leken
i livet.
Å sprette, å leke.
Jeg vil være som føllet,
alltid.
Av korn blir brøds glede.
Å mate høner.
Kjenne nebbet mot handa,
de fine fjærene,
dyra våre,
de som gir oss.
Ta vare på.
Til likeverd kom vi, kvinner og menn.
Så ung jeg var,
Jeg ante ikke at det fantes,
sånne menn
som tjafser på kvinner,
tror de har rett på henne,
En hel gjeng.
Vi greide å komme unna,
Skjønn hva et nei betyr!
Nei, sa vi.
Ikke ta, men gi.
Å tenne lys for verden.
Skal verden fryse?
Så langt i fra.
Ja, den kan ha snø på seg,
vakre magiske snøkrystaller,
men vi skal kle den i varme hjerter,
fryse skal den aldri,
jorda mi.
Til bøkers pris.
Den som leser,
kan fly høyere,
kan løpe lenger,
kan sprenge alle grenser.
Den som leser,
kjenner fantasiens verden,
der det ikke er grenser,
men vilje til å spille teater.
Bjørkehjerter
Å vandre i fjell,
løpe på stier,
klatre på hvite
bjørkegrein.
Finne oss selv,
i de mange lier,
finne ro på en hvilestein.
Å lære for livet.
Men ormer under støvler, nei takk.
Vesle spiren ven og liten, drømmer drømmer om en vår, forkledde vanndråper hvisker om magien som i vårer råd, kom du lille, møt livet,
dans med solstråler, le
Det er så mange slags frø.
Lille bien, suger nektar,
et menneske som leser,
suger livets nektar.
Å tevle ord, vi vokser.
Å så frø, liv vokser.
Å lese bøker er frø til livet.