Versemål,
vers,
dikt,
Poesi,
Poem,
Ordlek,
Verselinjer,
Ordvers.
Versemål, Som gjøken galer, fugler kvitrer. Hva vil de? De vil verden.
Kjærlighet
mellom mennesker i god vilje,
min hand i din,
Din hand i min,
Hender som holder sammen.
Hender som vil verden sammen.
Kjærlighetens sverd,
Forbrødrede hender.
for godhet og for rett.
I kamp for menneskeverd.
for ei felles jord
der alle er ett.
Håpets dal.
Kjærlighetens mangfold.
Å være i livets favn, ernært av kjærlighetens kilde
Kjærlighet gror
som en blomst av jord.
Rett ut av hjertet
og er dens ror.
Taper jeg drømmen
innelåst kald,
dypt i skjelettets
knokkelskall.
Da sitter jeg fast
bak gitter og stål.
Fortapt uten mening
og uten mål.
Kjærligheten, den evige.
Naturens små undre.
Et tre på en stein i et hav,
Stein skjenker liv.
En unge i ei hule,
kryper frem.
Leker sitt liv, blir til,
Frøene drømte dem frem.
Sødmen i et bær.
Hva jorda ga.
En munn som ler,
en mage som fryder seg,
et liv i fryd.
Hvor kom drømmene fra?
Frihet du deilige, måke som flyr,
Høyt over himmelen våken og yr.
Du bærer min drøm,
mitt jeg og mitt indre.
Alt hva jeg er
som kan stråle og tindre.
Min juvel av et rom,
min indre scene.
Alt det jeg nennsomt
har formet alene.
Drømmer skaper liv av intet,
skaper håp.
Treets drøm.
Hvite dun, treet fullt.
Humler summer og leker.
Fruktknuten drømmer sitt barn.
Biers glede i summende musikk,
En fylt rød drøm.
Hvite kronblad.
Saftig og søtt.
Solstråler danser.
Frøet, det nye barnet.
Mat skal det ha.
Kan ikke bli søtt nok.
Solstråledansen.
Summende musikk.
En skapelse av liv.
Vil ha honning.
Vi må ha det.
Å drømme blomster.
å passe på tulipaner,
vil dukken i gresset i dag,
passe på så de vokser så klart,
svinge tryllestaven.
over hele haven.
Trylle blomster frem
til sommergleder.
Men hun viser seg ikke,
dukken i gresset.
Hun bare er.
Kan mennesker være blomster som har kuttet sine røtter?
Spenstige
henger de i en tråd,
vannliljer.
Flyter på vann.
En vakker idyll.
Åretak i stille ro.
Trær som speiler seg.
Kjenne livet gro
i sjel og sinn.
Det ligger skatter overalt på veien.
Å slynge seg ut
over elver og vass,
over dal og li.
gøy da,
til å samle mot
i sekker og spann,
til å bruke
når livet butter
en gang-
Barndomshagen
på pappas arm,
fine kua, få klappe og kjæle,
for levende liv
som rauter og hilser,
nysgjerrig på ungen
som lærer og jubler
om kuer på enga,
Det er grønt gress.
Pappa, jeg og du, ku,
Tenk som livet yrer når ingen menneskeøyne ser.
På ei vidde en gang,
sang livet sine sanger,
nynnet toner om et liv,
fra alle de som en gang tråkket,
og ga minner til ei vidde,
på et fjell en gang.
I flo og fjære.
Padle i en plastbåt,
være unge i en sang,
om barndomsliv.
Bare padle, se og undres,
lære vannets hymner,
åretak og strømmer,
høre tang og tare synge,
gynge på ei bølge,
veve barndomsdrømmer,
i ei solstråle som danset,
på et kinn.
Tenk naturens mange undre vi fikk være nær.
Å vandre på ei strand,
finne strandliv i di hand,
en vakker stein, et skjell,
finne ro i hjertets dyp,
Sand og ro.
Kryp som lever.
Ei krabbeklo.
i sand og vann.
la sjelen sveve,
til en dag er på hell.
Vandre strandliv sammen.
Frihet, dette merkelige ord som svulmer i hjerter.
Frihetens fakkel for alle,
for mennesker og dyr.
Ingen skal sperres inne
av makt og diktatur.
Å tenke sjæl,
å føle sitt liv,
der frihetens vinder flyr
over vide fjell.
Kan vann spire?
I sangen fra frostperler
ser jeg vannet spire
som av en grønn eng.
I sorte muld bor det blomster.
De drømmer sin myke seng.
Våkner når fugler synger.
Ei vanndråpe i en frostperle
hvisker sine velkomstord.
Kom vår!
Kom liv og sang.
Livet mitt i handa din hand
Ta handa mi i en varm tanke.
Hold hjertet mitt i en varm neve.
Hold tanken min i et varmt hjerte.
Hold om meg med
varmen fra et bål,
så jeg kan dampe
av min kjærlighet til deg.
Serien Liber Mundi,
Den tagg om å bli skrevet,
tvang seg ut av munnen,
reiste ut i verden,
så at verden led.
Nei, ropte den.
Verden skal ikke lide,
ikke noe levende skal lide.
også skrev den seg inn
i fremtida et sted.