Ordlek og Poesi,
Dikt,
Vers,
Poesi,
lyrikk,
Forfatter R.R. Kile
Ordlek og poesi, så danser årstidene rundt med oss fra spirer, til vekst, til frukt, til frø, og vi følger i dansen.
En vanndråpe lengter,
vil reise ut
av havets ensformighet.
Skyer seiler over hav.
Lytter til lengselstoner.
Kom, lokker de!
Vanndråper lytter,
stiger, reiser,
ser verden,
blir til vannperler.
Kom, lokker jorda!
Vannperler leker i lufta,
nærer jorda, gir den vann.
Håpets perler.
La oss bare by lykka opp til dans.
Endorfiner.
De som danser lykke i kroppen.
Jeg tror de er Solfeer.
Solfeer danser i solglitter,
danser inn i menneskehjerter.
Finner seg hjertesenger.
Hviler.
Når sola skinner
på menneskehud,
vekkes de.
Danser ute,
danser inne,
danser glede.
Solfeer er endorfiner.
Så mange lepper der ute, så mange som trenger øm nærhet.
Et solstreif danser
med kjærlighet
på føttene,
seiler over skyene
og lander
på de elskedes lepper,
så de forsegler dem
med et kyss.
Sola asså, og dens magiske vannveier som oppstår ved hvert eneste øye.
Så lager sola vannveier
over sjø,
der feene danser,
byr havfruer opp til dans,
Å svømme i solas
vannveier,
det er å kysse
feenes håp,
tror jeg.
Så mange lengsler som flyr med vindene.
Det lengtende hjertet.
Vil se mer,
oppleve mer,
leke mer.
Kroppen min
vil ha varme.
Sol som danser,
bølgeglitter på sjø.
Blomster i alle farger.
Ukjente stier.
Hjerter som lengter.
mot eventyr
Årstidene, disse herlige endringer som gir rikdom til våre liv.
Høsten byr sommeren
sine blodrøde lepper.
til et kyss,
en sødmefylt forening.
Deres nytelse.
Et kyss for oss å leve i.
Disse fire, med sine ulike vinder som holder om oss,
Sommeren byr høsten håp,
om en grøderik høst.
Høsten byr vinteren sin frukt
til å grødes i,
Vinteren byr våren
de frø han bevarte.
Våren byr sommeren
sin lengtende kjærlighet.
Frøbarna, de som nærer
Mennesker og jord.
Hver celle danser i glade kropper.
Hei, ta danseskoa på,
så gleden kan få
skinne rundt i kroppen,
der musikk og rytme lever,
som en gjenklang
av jordas musikk.
Alle de ulike vinder.
Det fyker en vind over jorda,
en påskevind.
nye løfter om liv og vår
Du, min påske,
Jeg føler deg i havets sang,
i fjellets ro,
i lystige vind.
Det blir liv i jorda
atter en gang.
Der mennesker leker
Ute blant skjærene.
der leker havetsbølger
med stein og sand,
Sel og måker,
fisk og krabber,
kjenner på gleden
og leker med.
I storm og stille,
går leken gjennom livet.
Håpet bærer alle farger, men er likevel grønt.
Høyt der oppe
over trærnes greiner
sitter himmellyset
og maler grønt.
Grønt for håp,
grønt for pust.
himmellyset vil puste.
Alle må puste,
trærnes pust.
Naturen skaper, naturen leker, så verden skinner.
I en lyskrans av trær,
leker lysprinsesser
med skygge prinser,
leker gjemsel,
binder tråder
rundt kvister
så det blinker.
Naturen er, mennesker blir, Vi er sammen.
Trærnes lyskrans
over himmelenger.
Tenk det herlige
grønne teppet.
håp tenker de
de som leker der oppe.
Håpet vever
mellom natur
og mennesker.
Så mange perler i verden, skinnende blanke, noen av kulde andre av virke.
I dødens kulde
er en frostperle varm.
Den er vakker perlen,
skinnende blank.
Døden er også vakker,
En maske
av det som er forlatt.
Vi kan alt, vi som ikke hører på hva andre sier vi ikke kan.
Vi kan vel løpe gjennom
tåkehav i fløyelsdans,
og drikke vann av
ørkenens roser,
spise sukker
av det salte havet
Klart vi kan,
vi som kan fly
og aldri
lar oss stoppe
av surpomper
i en kranglefant.
For vi kan,
vi som brenner.
Å ville mer enn tåke
Tåke nei,
i mitt hjerte skinner
klarhetens lys,
blander seg
med visdommens
sildrende elv
og kjenner viljen
som en foss
der handling kreves.
Å lese ei bok,
hvile på ord
som du selv
kan trylle til liv.
Da berikes scenen i hodet.
Da kan vi reise
på fantasifluktens vinger.
Bli med da.