Verselek,
Latter i tårers dyp.
lyrikk,
Poesi,
Forfatter R.R.Kile
Verselek som danser i menneskers hjerter.
Hvitt og sort.
Egentlig går det
helt ut på det samme.
Om mennesker
sier annerledes
tar de helt feil.
Både hvitt og sort
gjemmer alle farger i seg.
To smykkeskrin
med verden i,
rett og slett.
Marsj på rekke, nei takk.
Alle som marsjerer
på rekke,
taktfast etter ordres eksersis,
etter den gjengse mening,
I likerklikkenes symfoni.
De ser at noen springer fritt,
lar håre flagre,
roper jeg fant, jeg fant.
de vil fange dem inn,
kile dem fast
til sannhetsrytmen
i marsjens takt.
Fløytespilleren ler
og holder slavefølget sitt fast.
For hører de frihetens toner
har fløytespilleren tapt.
Tenk for noen mesterverk vi er vi mennesker,
I forskjellighet
blir blomsterenger til,
et frø her, et annet der
så ler de og nikker,
beundrer hverandres prakt,
åpner sine kronblader
viser dem frem
i usjenert stolthet
så bier kan fly,
i beruset glede.
Vær forsiktig! Lev! Eller begge deler på en gang.
Baklengs salto
mot bratte fjellet.
Nei takk.
Men kjære deg,
du kunne ikke ta salto
om det sto om livet,
Ja vel da.
Jeg er stum av beundring.
I kjærlighetens magi.
Kjærligheten
er livets sverd.
Trollene stjeler det,
gjemmer det bort
for ingen å finne.
for kjærlighet
er det eneste
som tar livet
av troll.
Fedrelandet
Å stå på ski
blant vennlige fjell,
i vinterprakt,
kjenne det bruse i blodet,
nedover bakker
kledd i frosthvite trær.
Da bruser Norge
av mitt hjerte,
Norge mitt land.
Vi kan, om vi våger.
I de frie tanker,
der folk slår hjul
som de selv vil,
ser løsninger med egne øyne,
danser egne skritt i livet.
der hviler verdens håp
under mulighetenes teppe.
Vi må bre varme tepper
om håpet
så det våger å tre frem
Håp.
Så forskjellig vi setter føttene.
Alle vi som reiser med ulik hast,
vi som farer av sted
mot mulighetenes fjell,
vi som samler skatter
i dype hvelv,
Vi som lister oss av sted,
for å sanke livets gull.
Vi som ikke ser vår egne skritt,
fordi vi setter dem i andres spor.
Alle vi som aker
i livets akebakke
Sett egne spor!!!
Kærlighetens eventyr
To hender i et møte,
Lepper i et kyss,
en sødmefylt forening;
vekker drømmer i en livmor.
som lokker på en prins,
slik starter
livsveien,
den kronglete, vakre.
Ja, menneskehjerner er en underlig skapelse.
I verdens dævelskap
bor håpets stjerne.
Den skinner som et lys,
inn i tenkte tanker,
i brutte følelser,
i tapte handlinger,
i varme og kulde.
Vever du med
dens tråder,
blir den til
en fakkel.
som lyser håp
over menneskehjerner.
Røsslyng, disse herlige blomster som farger hele naturen.
Fjell over fjell,
dal over dal,
der naturen tråkker
naturdansen,
langt fra de
bråkete støyende hus,
på høye hæler
i kulturdansen.
i måneskinn
der sukkerspinn
blir til tanker.
Løgn og sannhet.
De omvendte superhelter
går blant oss
med løgnkapper på.
De sprer singe løgner
så det til slutt ikke er noen
som ser sannheten.
I sannhet skal liv lyse.
Løgn blåser lyset ut.
De sanne verdier.
Å skape er livets
sanne mening.
å bryne seg mot
jordas motstand,
lære og vokse
mot skapningens øye,
lære å høre
fra kosmiske høyder,
vokse i mestringens
blomstrende dufter.
I penger går livet seg vill.
Ord er bare ord, som setter merker på tanker.
Ord er en lapskaus,
av tanker
mennesker putter
erfaringer i,
Ord uttrykker levd liv,
Ord setter ny retning
av levde erfaringer.
Av ord skapes liv.
Mellom angst og mot ligger livet og kroer seg.
Er angsten et spøkelse?
Nei, den er superhelters
beskyttelseskappe,
brent i motets kammer,
dampet i fryktens demoner,
vevd i lysets stråler,
Er det vanskelig?
Helt umulig,
men vi kan alle,
om vi vil.
I hevnens vellyst ligger tanker og vrir seg.
Hjerter kriger ikke,
men pass deg for hjerner.
De gir seg aldri
må ha rett,
Må jeg ha rett?
Nei, men vi har alle
frihet til meningers vett.
Bær meg et liv,
Føl meg et hopp,
Lås meg en åpning.
Steng meg ei dør,
Det er verdner som skapes
i fantasiens skinn.
Velkommen inn.
