Vers-lyrikk,
poesi,
poem,
versemål,
ordlek,
verselinjer,
Vers–lyrikk, å snakke hverandre frem i ord og bilder.
Bli politiker?
Nei takk.
Være en søppelkasse for dritt?
Nei takk.
Bli hakket i stykker for ord?
Nei takk.
Benytte den minste anledning
til å knuse andre?
Nei takk.
Jakte for å kvele, såre?
Nei takk.
Argumentere sak? Ja.
Danse livets dans .
Gjøre gode handlinger sammen?
Jeg er med.
En verden for alle.
Å bare stå i andres sko ei lita stund.
Bare stå der.
Kjenne på andres bører.
Andres hjerteslag.
Andres gleder.
Vi er sarte vi mennesker.
Har sarte hjerter.
trenger omsorg,
noen som holder om.
Hold meg!
Ikke slå meg med ord!
Kan vi ikke bare
redde verden sammen.
Vår verden.
Som de vil ha, fugl og fugl.
De vil ha alle sammen.
Mat, mat.
Alle fugler som flokker seg sammen,
kjemper om en skorpe.
små barnehender kaster,
til heldige fugler.
Mye mat.
Vi kaster og kaster.
Jeg også vil ha, sier Vesle
og putter en skorpe
i munnen.
Å bare henge litt i et tau en stund.
Å svinge som et blad
i vinden,
huske hit og huske dit.
Holde fast,
stole på at verden bærer
Det er hva livet
handler om noen ganger.
De tidligere helter,
Kvinner på oksehoder,
holdt i hornene.
Nakne kvinner.
Ei kvinne.
Hvit hud mot sort skinn.
Yr latter trillet.
Uredd i oksedansen.
Liv og begjær.
Hormoner og frykt.
Hans frykt.
jordmoderen til ære,
i et blomsterhav.
En yr drøm,
Brann i blod.
Han måtte ha henne,
For alltid.
Ingen er fremmede i kjærlighetens garn.
Kvinna, okseryttersken,
den tilbedte, vakre.
i båt på vei langt hjemmefra.
til ham.
Ikke mer eventyr.
Han så bare henne.
Hun var eventyret,
begjæret, livet.
Alt han ønsket.
De kunne si hva de ville, foreldrene.
Hun fulgte ham.
Han ville følge henne.
Kjærligheten, den evige.
Ei dronning for en prins.
Øynene hans,
De vakre øynene.
Han lot henne inn i sitt hjerte
der hun tente en ild.
Hennes flamme.
Hun glødet i den,
motets dronning.
Løven fulgte ham
som en skygge.
Hun og løven.
Krigerkongen.
Hun holdt hans hjerte,
det sårbare.
Fødte hans barn.
Kjærligheten den evige.
De levende og de døde.
Han skuet over elva.
Nei, ikke se.
Hans hjerte var ei tåre
av sylkvasse minneperler.
De stakk i hjertet
så tårer sprutet
som lava fra dype slukter.
Han ville ikke se over elva.
Øynene lot ham ikke i fred.
Hennes hvilested.
Vakkert utsmykket.
Det ekte hjertet hans
var blitt med dit
til de dødes land.
De overstående vers viser til en av verdenshistoriens store kjærlighetshistorier.
Vet du hvilken?
Geitefrekk.
Gode geita.
Du som skjenker.
Myk og vilter,
sprelsk og spretten.
Som en gutt i grunnen.
Helter i skyggene,
Som en skygge står du der,
stille og lærer.
Ingen vet helt hva du lærer.
Du står i skyggene.
Livet vever også der.
Er overalt livet.
Et sandliv,
Klar for sand,
løpe i sand,
kaste med sand,
rulle i sand,
lykke i sand.
Så mye en kan gjøre i sand.
Puste ro i sand.
Naturen, vi og den.
Å plaske i vann,
sitte stille i vann,
la det renne i vann.
Underlig med vann.
Det fyller rommet helt,
forsvinner ned i bakken.
Ligger der og bare er vann.
Å undre i vann,
undre vann på seg.
Sol over land
undre land på seg.
Land som bærer vann.
I frostens skygge, leker gleden.
Snøkrystaller,
myk bakke.
Verden opp ned.
Lykke på jorda,
i gnistrende sne.
Det vi mest av alt trenger å vite er at vi kan alt.
Unga våre, det viktigste vi har.
Vi må gi dem gleder, unga,
sørge for at de har latter,
lek, uteliv.
Gjøre hverdagen spennende,
ikke med frykten,
realitetene,
men med livet,
rekke hender sammen.
Frostbitt.
Kalde hjerter,
de som stenger ute
fins det intet botemiddel mot
hvis du ikke tenner lyset selv.
Naturen, en kunstner, som tar vare på.
Det er denne høstvinden,
disse høstbladene,
de som maler gleder
for menneskeføtter,
for menneskeøyne,
for menneskehjerter.
Blader og vind.
Tro fødes i tidas slør.
Håp spirer i våryr muld.
Det er ikke blod der bladene dør.
Men kjærlighet spunnet av gull.
Odin risset runer,
Ga seg selv til seg selv.
Å skriver ord,
Gi seg selv til en annen,
Dele tanker sammen.