Dikt og ordgleder,
vers,
poesi,
Å male med lys,
Forfatter R.R. Kile
Dikt og ordgleder, så mange spor som aldri blir tråkket på jordas golde mark.
Kjære Tellus.
Ikke snurr rundt
som en ondskapens akse.
Dans med regnbueglød,
strål kosmos i møte
med kjærlighetens farger
fordi vi malte deg med
lyset fra våre hjerter.
Hva lever i jordas pust.
Finnes den eneste ene.
Er det fotspor i himmelen,
Eksisterer det blåbær på sola.
Vokser det roser på havets bunn.
Blåser det smykker i vinden.
Kjærligheten, den eneste ene.
under på under,
i det jorda dikter
sanger på sanger.
Løgnens kappe pakket inn i kamferdrops fra fortidas fortredeligheter.
Hva skjuler seg i mørket.
ingenting.
det er så sort.
Vi er alle de samme,
men de som vil gjøre ondt.
De skjuler seg
i ly av svarte natta,
i mørke rom,
dype kjellere
så ingen ser dem.
Om dagen går de
blant oss
med løgnkapper på.
de omvendte superhelter.
De døde kan aldri mer snakke, det tause kor.
Jeg hører din stemme fra grava, bror.
Kunne jeg bare
ha gjort det annerledes.
Om de ikke hadde tilbudt deg,
skjenket deg det
de sa var himmelen,
om jeg bare kunne
ha hindret det.
Kanskje hadde du sluppet
å vandre helvetes veier.
Kanskje vi kunne ha
flydd mot stjerner sammen.
Betong kan aldri stoppe mennesketanker fra å fly.
Sekken er så tung,
så alldeles stappfull,
negativ sekken.
Positiv sekken er så lett.
Veier knapt en honningbie.
Løvetannfrø
flyr flyktige med vinden,
og gror lett.
Ikke vi.
Vi kjemper oss gjennom
betongsikre bunkere
og greier oss.
For det bejubles vi,
men det gjør vondt.
Alle som marsjerer på rekke etter noens fløyte, valgte slavers liv.
HEIL. De sa det,
de som begikk folkemord.
Jeg putter hodet under armene.
gråter.
Mennesker dreper.
Mennesker stikker fliser.
Mennesker vil tvinge andre
inn i sine meninger.
De skyr ingen midler
Disse flisene, nålestikkene.
I forskjellighet blir blomsterenger til så bier kan fly i beruset glede.
De spor vi tråkker på jorda.
ord vi snakker til hoder og hjerter.
ved dem blir verden til.
skapes ved vårt virke,
la oss skape den god,
gi plass til alle stemmer,
hvert eneste dyr,
hver minste skogstjerne.
Mennesker som er
forskjellige sammen.
I de frie tanker hviler verdens håp.
Vi dømmer deg.
Du gjør ikke som vi sier.
Du hører ikke på oss.
Du skal tenke som oss.
Jeg er uskyldig i anklagen.
Jødeutryddelsen ble mulig
fordi massene ikke tenkte selv,
ikke sto på egne føtter,
Vi må alltid tenke selv,
adri la oss skremme til slaveri.
Alle vi som reiser med ulike hast i livets akebakke.
Akefest, akeglede,
myk snø
i ansikt og nakke,
ake, med kilemage.
Det går så fort.
livet går også fort,
det virker ikke sånn.
sekundene lurer oss
til å tro det går sakte,
men plutselig er reisen over.
Livet leker i havets dyp, på høye fjell, livet leker over alt.
Bratt er bakken,
alt for bratt.
oppover og oppover.
Snur man om
er den fortsatt bratt.
Nedover, og nedover,
hoppe og løpe
ake og rulle
Men der øverst oppe
på den toppen,
der får man oversikt
over dal og li,
Livet er.
Å danse dansesko på ei regnbuebro.
De danseglade,
som bare må danse.
Kropper som ler, av fryd,
Mange som danser
sammen.
Der livet leves med gummistøvler på, eller danseko så klart.
Du kan jo sparke
gjenstander i stykker,
ødelegge og slynge omkring.
men aldri i livet.
Det er jo opplagt.
Livet er det eneste vi har.
det ekte livet,
ikke rus, ikke det.
I virkelighet skal liv leves.
Fjell over fjell, dal over dal over der sukkerspinn blir til tanker.
De staute fjell
hva gjør de egentlig?
Jeg tror de er klatrestativ
så folk skal få
bedre utsyn,
kunne skue sine liv,
skue meninga med livet
Mennesker og natur sammen.
Stjerner og måner, alt som er langt bote og likevel så nært.
Å svømme i et månespeil,
klatre på en månerygg,
huske i en månestråle,
svømme i månelyset,
La Luna,ja,
hun skaper drømmer,
Vi kan veve i dem.
veve vårt lys
gjennom dag og natt.
Alle kan bli en sommerfugl,
Det er godt vi har sommerfugler,
De spede vinger
som bærer verdens
bevingede håp.
ja for vi har krig,
atombomber,
rus, alskens elendighet,
Pandoras eske
ble åpnet en gang.
Det fløy ut på steile vinger,
gjennom egoismens irrganger.
Vi skal fikse det så klart,
Ja, for intet normalt
hjerte vil skade
en sommerfugl,
som i håp er døpt.
I verdens dævelskap bor håpets stjerne.
Tenk så mye dævelskap
verden byr på, sa laksen
og hang fast i
noens plastpose,
Da sukket torsken.
Hvor dumme de er
disse mennesker.
Huff ja, vi er så
utrolig dumme.
Å brette servietter,
sette lys i staker,
helle vin i glass,
servere den beste mat.
det er hva bøker gjør,
skjenker gylne stunder
av egenprodusert teater.