Poesi,
vers,
dikt,
ordlek,
gøy med ord,
lyrikk.
Poesi, å leke med ord, la de berøre hjerter.
Jorda vår,
med alle mennesker på.
Alle land,
med unger og dyr.
Men det er bare ei sol.
Ei sol for alle,
Et hav for alle.
En stjernehimmel for alle.
Verden, vårt hjem.
Å drømme ei jord, å drømme et menneske.
Mennesker,
jordas eventyr,
jordmoderens drøm.
Fjell og stein.
Elver og sjøer
luft og vind
Ild og varme
Med hud rundt
som holder alt sammen.
Jorda og mennesker er ett,
født av en felles drøm.
Livets magiske undre.
Der livet flør.
Dypt der inne i stammen,
i grønn magi.
klorofyll
maler blader, er livet.
Våre blodårer,
pumper liv .
Jernet.
kraft og styrke.
Trær og mennesker,
dyr og vekster
Vi er i livet.
Livet er i oss.
Å ta vare på.
Kjære du.
Kvitt deg med den,
den tunge sekken?
Jeg kan ikke.
Hvorfor ikke?
Barndommen min ligger der.
Den er alt jeg har.
Lille venn, du har hele verden.
Min elskede, min livsmagi.
Min elskede sang meg ei rose,
trakk den ut av dype mold.
Sangen reiste med vind og vær,
like til en blomstrende eng.
Der spilte et hav,
der trillet en fugl,
blomster glitret,
og holdt sitt sommerball,
det var gjester i hopetall.
Min elskede sang meg ei rose
og drømte vår kjærlighetsseng.
Er Zebraer stripete hester eller er de zebraer?
Unger og dyr,
bli trygge på hverandre,
gi,
Slik er det i livet,
vi prøver hverandre ut,
viser tenner,
vil ha, vil ha,
også gi.
En Zebra en gang.
Bekker, små elver, jordas blodårer.
Bekker som strømmer
nærer jorda,
sildrer og renner
skjenker drikke,
til alt som vokser,
dyr og mennesker.
Bekker som klukker.
Vannet, det livgivende.
.
Den tunge byrden, dette knyttet som aldri slipper.
Jeg ærer dere,
dere som aldri gir dere,
som vokser tross alle odds,
som strekker dere mot lyset,
selv i den mørkeste natt,
som bringer deres egen sol,
skaper deres egen stjerne.
Jeg beundrer dere.
Dere kan alt.
Nei, ikke alt.
Noen må holde
våre skjelvende hjerter.
Rose og snø, julerose, andre roser.
Frossen snø på rose.
Frostbitt i sjelen.
Rosen vokser likevel.
Snø og kulde.
isroser , snøkrystaller.
Torner i isgleder.
Sommervarme kjenner den ikke.
Den ble født i vinterland.
Så kom du lille unge,
ikke til hvem som helst.
Du kom til oss.
Vi skal holde om deg,
verne deg mot farer,
Gi deg livets eventyr.
Vårt barn.
Disse unga, de som bryter asfalt med hue.
Et løvetannbarn var du.
Livet var tøffere,
enn en vandring i Sahara.
du smakte på lidelsens drinker,
Men du ga den aldri hjertet ditt.
Det ga du til verden.
Disse årene, de som skjules i tidas slør.
Hei vesle minne
fra det var en gang.
Du veit ikke nå,
hva livet skal by.
Du kan enda tro på eventyr,
tro på regnbuer,
og skattekister.
Velse pike. Ta mi hand.
Jeg lover at jeg aldri skal slippe.
Det er ei knute i å være, en må være den en er.
Å ta vare på hverandre,
ja det skal vi.
Gråte hverandres tårer,
ja det skal vi.
Men den som slår
får bære ansvaret selv.
De er sårbare,
menneskehjertene,
hvert eneste ett.
Havet, der livet begynte, vannkula vår blå planet.
Livets spor
Så mange spor
har mennesker tråkket,
på jorda.
Så mange år har føtter vandret,
så mange liv som kom og gikk.
Jorda ga.
Vi som var her fikk.
Å gi og få.
Er det livet?
Fugler som flyr med menneskedrømmer.
Trær,
det fins mange trær.
blader og nåler.
vinter og sommer,
grønt og gull.
Trærne, de tause voktere,
vokter over mennesker.
renser lufta rundt oss,
gir ly,
har reir.
Trær er for alle.
Så mange hjerter med soler i.
Det fins en portal
i hvert hjerte,
der sjelen finner til ro.
Der tennes en glo,
gleder får gro.
for der skinner
vår egen sol.
De som holdt oss, bar oss, lot oss smale livets sødme.
Far min
var et klatretårn,
en trygg favn,
jeg kunne leke verden fra.
Se vidt og bredt,
krype høyt og lavt;
kaste meg ut
på de tretti favners dyp.
Far min, var min havn.
