Ord og dikt,
vers,
lyrikk,
Ord og dikt, la oss danse tango med trærne i kveld.
Jeg bærer lykka på meg.
Et smykke
vevet av naturgleder.
Av sol og varme,
sjø og måker,
svaberg.
Glitrende jubel fra alle steder.
Min elskedes hender på min hud.
Vår kjærlighet.
Vårt smykke.
Handa di i min.
Varme.
Ei sol som skinner
både ute og inne.
I deg og meg.
Solglededansen ja, la oss danse!
Det danser rødme
over himmelen i kveld.
Lysalver maler,
Danser med farger.
Hav og himmel.
Solglededansen
Varmesvøpet omfavner oss,
holder oss varlig I sin favn.
Takk sol,
du som bærer verdens skjebne.
Himmeldansens konge.
Trærne har blod de også, sevjeblod.
Et tre.
Brer sine greiner over verden.
Barn klatrer,
kiler stammen.
Treet ler lykkelig
i sitt dyperste indre.
Unger som kiler.
Ikke noe er bedre for et tre.
Det gråter sevjetårer
i lykke.
Havner har brygger som trygger.
Ei brygge
er en plass å ankre opp på,
finne ly for vind og vær.
Ei brygge er en trygg havn
for et hjerte
som er blitt revet i stykker
av en navnløs frykt
for det verden
byr på.
Ei brygge er en trygg havn.
Alle de nye muligheter som gjemmer seg i en soloppgang.
Morgensolas varme stråler,
kjæler om min kropp .
Jeg hilser den velkommen.
De nye muligheters dag,
Bærer løfter i seg.
Legger varme,
varsomt om min hud,
i en øm gest,
som et mykt teppe,
kveler kulda
som kommer
i en lett vind fra nord.
Nye håp.
Morgensola bærer dem,
håpets gylne beger.
Fra evighet til evighet.
Kjærlighet.
To mennesker
med en regnbue mellom seg,
med en hel verden under.
To mennesker
som maler en regnbue sammen.
Maler og maler
med friske farger.
Maler liv.
Gjennom forskjeller og likheter,
sorger og gleder.
Å fange litt tid i sommerens sol.
De glade venner,
duftende blomster,
havsalt, som leker.
Det er leik i lufta i dag.
De gode venners lag.
Bare puste inn litt vannsprut,
løpe i en tanke,
mens tida danser vals.
Snøville ablegøyer
Snøen, den herlige,
snøklump på snøklump.
De leker med meg.
Glade hunden.
Snøviltre gleder.
I leken, ja der møtes hjerter.
Å hvile i en bestefar.
Bestefar, du som kan alt,
har alle svarene,
kjenner eventyrene,
kaster fiskesprett,
tar fisken av kroken.
Du som alltid har
ei hand å holde i.
Du som har tid,
lar sekundene fare forbi.
Brygger som kjenner høststormene som en verk i gamle støtter.
Sånne vaklevorne brygger,
med sjarme på,
som strekker seg utover vannet.
Der man kan sitte
å se ned på vannets lek,
Der himmel og hav
møtes til et kyss.
Vannet er i ro.
Sjelen finner ro.
Stillhet med vannperler i.
Sola har et eget maleskrin for perlemorskyer.
perlemorskyer,
som himmelpenslene maler.
Skispor i snøen,
Fjell og snø.
der naturen taler.
Den som gir krefter.
Det er lys i sannhet.
Det ligger tåke over verden.
skjulte ord i løgnens dyp,
handlinger
med skjulte hensikter,
et spill med følelser,
Også er det sannhet.
Sannheten er en
lysende søyle i tåka,
alltid.
Disse årstider.
Hopp sier våren,
og livet hopper,
vokser og gror,
i glede.
Hopp sier sorgen.
Ingen hopper.
Det er bare vissent støv,
i sorgens spor.
De mange svimlende sprang
Å hoppe og kaste seg,
slynge seg opp i høyden,
rulle kroppen rundt og rundt.
Å svimle seg i en vrimmel
av rundkast.
Det er modig syns jeg.
Tellus snurrer også,
rundt og rundt.
det blir dobbeltsnurr.
Det kan ikke være sunt,
tenker jeg og blir svimmel.
En flokete mengde stier i dette livet.
Det er så mange stier å velge,
så mange stier å vandre,
for føtter å tråkke på.
Sporene vi tråkket.
de mange tankene vi tenkte,
de handlinger vi gjorde.
Å sette avtrykk.
Våre egne avtrykk.
De spor vi valgte
blir til vår egen sti.
Ta handa mi da vel i en bølge.
Lille pike.
Du som står der
og mater svaner.
fryder deg over deres glede.
Å gi, det fineste verbet.
Å gi, det fineste i livet.
Lille pike.
Ta handa mi i en varm tanke.
Vi skal gjøre verden god.
I tankers tanker
lyser det opp en ild,
Der de indre skuespill spilles.
Bøker kan lage scene.
Men det er du som spiller,
utvikler magiens verden,
på en reise gjennom
hjertetanker og hodevilje.
Ta handa mi i noen ord.
Bli med da vel!
