Publisert Legg igjen en kommentar

Tåren i bølgen



Morgenen kommer.
Solas første stråler
kjæler mot søvntung kropp.

Stille krusninger,
dette magiske lyset.
Fløyelsvann
som svelger fargene
der sola maler.
Noen hopper i havet.
Ikke jeg.
Jeg nyter morgenmagien.
sol mot hud.

Takk sommer,
en takk til malepenslene
og til spillemannen
for de magiske harmonier
som skapte magiske smykker,
de som glitrer i minnebanken,
der den sanne rikdom yngler.






Lille spurvelurven,
en sulten type.
Ville ha brød sæ.
Vi delte vi.
Han blei glad så klart.
Det er fint å få.
Men å gi
det kjennes godt det.
Å gi til verden.
Å gi det verden trenger.
Ikke griskhet,
ikke grådighet,
ikke vold.
Bare gi til verden.
Så enkelt.
Lille planet













Intense sommergleder.
Disse dype dykk
ned i latskapens slukter.
Den intense tilstedeværelsen
i alt og intet.
Natur, vin, sang,
blomstertuer,
grønne blader.
Alt som vanligvis er viktig,
taper sin plass.
Frem stiger ei tåre i en bølge.
Ei rose i en tanke.
Glitterstein.
Å være
det er nok det.






Å skamme seg.
Å påføre andre skam, selvtilfredshetens største lyst.

Kjære egoist,
se andre!
Se din egen skam!
Det er den eneste skam.

Så mange hjerter sammen.
La oss bygge jorda rik.

Det runde bord.
Bordet der alle er like.






















Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *