Publisert Legg igjen en kommentar

Tidshavet




Hei vesle jente,
ikke gråt.
Ta handa mi.
Jeg vet du sørger.
Det var her du løp over blomsterenger,
ruslet i skogene,
husket og skled,
klappet dyr.
Ikke gråt lille pike.
De skjønner ikke hva de gjør.
De har andre agendaer enn miljø,
de som sier de vil
ta vare på det grønne miljøet,
å ta vare på naturen.
De burde gjøre det.
Vi har kun en natur.






Frihet du deilige flagrende fugl.
Du kan ikke boltes og settes i skjul!
Du er pust, du er liv,
du er vekt i et bær.
Spiraler av vekst
i lunder av trær.
Fyll meg og vern
mitt innbitte indre.
Så frihetens stjerne
for alltid kan tindre












Gyllent høstløv,
får ikke sin farge fra blod.
Bladenes rødme er malt av håp. Fremtidas håp er risset i tro. Kjærlighet farget i livets dåp.
Døden er hjertets kalde klør. Fergemannen,
drar mot ukjent bredd.
Blodet er safta der livet flør.
Et frø, en perle der liv blir tredd.






Lille snøfnugg,
du danset,
lekende, ertende og forsvant.
Vi trengte deg.
Sollyset malte dansen
din på himmelteppet.
Halvmånen lyste
på knallblå kjole.
Snøstjerne,
dine søsken er fanget
bak er stengsel av is.
Kom og redd dem,
kjære, kom mange.
Redd oss Snøstjerner





















Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *