Publisert Legg igjen en kommentar

Tåkehav



Tidlig morgenstund.
En lett tåkedis.
En reise mot nye eventyr.
Riste av seg tåkeskyer.
Ha trollsverd.
Landet stiger av hav.
Fine landet mitt.
Jeg diet deg.
Du ga meg liv.
Moder jord,
hyllet inn i tåke,
Ikke mulig å se
inn i tåkehavet.
Jeg går dit jeg skal.






Sola bryter lys av bølger.
Jager tåketroll.
Fløyelshavet stiger frem.
Klar blir morgenstunden.

Havet synger,
Livet gynger.

Dag som gryr.
av tåkehav.













Bror min.
Ungen, med glødende øyne,
Gullungen til mor.
særdeles i alt.
Ung, kul, kompiser.

Hasjpsykose,
stryk på skolen.
Sløve øyne
Angstens korridorer.
Helvetes forgård.
År etter år.

Finale.
Det går til helvete.
Ordene føres av vinden.
Han flyr ut fra balkongen,
der han vokste opp.
Lider døden på kald bakke
Alene









Tron, broren min.
Mannen som fløy ut fra
balkongen fra
vårt barndomshjem
11/11 klokka 11.
Kul kid.
Mannevrak.
Jeg samlet kald kropp
i mine armers varme.
Holdt den døde bylten
mot mitt hjerte.
Har siden båret ham
i mine minner
der han har liv
til siste åndedrag.
Alene.




























Publisert Legg igjen en kommentar

Sinna sjø




Sinna sjø.
Puster seg opp.
Går hvit langt inne i fjorden.

Raseriet slår bølger i mitt indre.
Jeg vil knuse og brenne,
ødelegge og slå rundt meg.
Ingen stjerne ser jeg tindre.
Natta er sortere enn kull.
Det brenner friskt
i den sorte gryte.

Jeg skal aldri dit, aldri.
Sol, send ei stråle,
send lys.
Jeg må ha varme,
tine frosten.
Veve et teppe av lys.

Sjøen går hvit i fjorden.







Svaberget.
Glede og latter.
Svaner som svømmer,
stille nysgjerrige,
Ikke vold.
Ingen som slår.
Måker som flyr, lander.
Bølgeskvulp.
Livsmagi
Disse stundene
av mirakuløs velvære.
Fred.
Å være et menneske
med en rubin i hendene.











Fine naturen.
Skjønnhet i det enkle.
Kikke på ei fuglefjær,
se fisken sprette,
stryke et løvblad,
smake ei plommes sødme,
flagrende sommerfugler.

Hvorfor gjør vi alt så komplisert
vi mennesker?
Vi er jo bare mange hjerter sammen. Hjerter som gråter og ler.
Møtes.






Soloppgang i fløyelssjø.
Krysse fjorden.
Ei sol som maler morgenfarger,
maler dagens drømmer,
disse som kan bli,
de nye muligheters dans.
Den frie vilje lyser over hav,
inn i de mange hjertehus,
varmer viljen,
viljen til livet,
viljen til eventyr,
Vandre håpets sti.




























Publisert Legg igjen en kommentar

Liber Mundi, verdensboka




Små tjern,
Gjemmer seg bak trær,
hviler under fjell.
Ligger der i ro.

Unger og folk,
svømmer i dens favn.
Sånne stille vann,
som gir sjelen ro.
Krever ingenting.

Bare skjenker.
Naturen som gir.
Takk.






Fjellbjørka.
Frø på steingrunn.
Søker vannårer i sorte myr.

Menneskebarnet, dier,
klamrer seg til liv i sorte mørke.

Fjellbjørka,
lysende hvite knudrete,
håpefulle i lysegrønt.

Unger som dier av steingrunn.
Av vår viljes varme hjerter
kan vi tilby håpets nektar.
Vi.











Ikke gjem deg i skyggene.
Vær til.
Ikke skjul deg i hylekoret.
Snakk selv.
Ikke lev i andres tanker.
Tenk dine egne.
Ikke dans i andres følelser.
Følg ditt hjertets sti.
Ikke kil makta i begjæret.
Livet er nå og her.
Ikke i andres maktlyst,
men i din skapende vilje.





Liber Mundi, verdensboka,
I hvert nå skriver vi.
Fremtida formes
i våre valgs handlinger.
Verdens fremtid.
Til hat, til gleder,
til kjærlighet,
til likegyldighet,
til ondskap,
til godhet.
Å kreve og gi.
Liber Mundi, forfattet av oss.
La oss forfatte den,
i kjærlighetens håp





















Publisert Legg igjen en kommentar

Med havsang i kroppen.





Moreller. Så søte.
Å spytte morellsteiner
i havet,
la tida flyte.
Ingen klokke.
Sødme i munnen.
Ingen møter.
Sjøens sang.
Ingen plikter.
Bare plopp.
Mørkerødt fruktkjøtt.
Ingen tanker.
Bare søtt.
En verden i søtt.
Havsang i kroppen.
En verden av smak
i tidløs fylde.






Vi holder hender.
Han fyller mitt hjerte
med blomsterspirer.
Vi legger ut på seilas
gjennom dype slukter,
over stille grunn,
i stormens grep,
I en stille vik,
i silende regn,
gjennom tid og rom,
på tidshavets bølger,
Mitt hjerte er fylt
av et fargerikt hav,
blomstrende kraft.
Vi bygger kjærlighet.











Molter, myras gull.
Et solstreif i hvert bær.
Solstråler til vinteren.
Solsmak i munnen.
Sol i magen.
Lykke i hvert bær.
Duften av myr.
Forfriskende deilig.
Molter, myras gave,
til solhungrige kropper.






En gavemild natur.
Gir, deler, og gir.
År etter år,

I år har vi danset i sol
og duftende myr,
møtt hoggorm.
Naturen gir.
Byer tar.
Mennesker tar.
Takk, moder jord,
for dine gaver,
de enkle gleder.


















Publisert Legg igjen en kommentar

Gjennom fjell og dype slukter



Rusle i tilfeldige tanker.

Hilse på et vindpust,
tråkke på en fjellknaus,
hvile i et bær,
drømme i et solstreif,
løpe i ei grønn eng,
nippe til et vinglass,
strø tanker i en bølge,
skue i det himmelblå,
tråkke nytt liv under føttene


Rusle rundt.
Være til.






Kjemp for miljøet,
ikke slå!
Jorda blir så trist.
Ikke voldta!
Jorda vil ha
gjensidig begjær.
Ikke drep!
Jorda har skjenket
oss livet.
Si fine ord!
Jorda blir glad av latter.
Ta vare på klimaet,
det sosiale klimaet,
så ingen gråter!

Latterperler, Ikke sorg.
Tre perler av glede!











Gjess i morgenlys.
Ikke så mange.
Bare fange øyeblikket.
Et lite myrvann,
blomster, idyll.
Bare snike seg nærmere.
Litt og litt.
Så letter de, gjessene.
Så står du der
med naturens
gave i hendene.
Kjenner rikdommen
i hver nerve.
Den som betyr.
Morgengaven.






Uendelige havet.
Stille, stille.
Hvisker så det knapt kan høres. Synger sanger.
drømmer fortid,
leker nåtid,
skaper fremtid.
Himmelkongen
byr jordmoderen et kyss.
Holder armer
kjærlig om hverandre.
Drømmer sine barn.
Vi får liv i drømmen.
Havet hvisker,
drømmer oss.




















Publisert Legg igjen en kommentar

Vi som dier av jordas bryst




Jeg ligger i solvarmen,
lar verden fare forbi.
Lytter til jordas dybder,
til vannets klukk,
til ildens sang,
til vinders klang,
en stille hvisken,
høres jordmoderens stemme.
Ta vare på!
Ikke drep!
Ikke skad hverandre,
dere som dier av mitt bryst.
Jordas barn.
Brødre og søstre av livet.

Vi vil, hvisker jeg.
Hun hvisker oss
sin hemmelighet.
Bare da kan vi redde verden.






To mennesker som møtes,
med en avgrunn mellom seg.
Smaker forelskelsens sødme.

Han: Kan du ikke i blant forsøke å oppføre deg som ei vanlig dame.

Hun: Du ville ha kjedet deg ihjæl.

Så trekkes vi mot hverandre
som magneter.
Vårt rom, dypere enn havets slukter,

der kjærlighet vever












Eventyrhimmel i kveld.
Skyer leker himmeldansen.

Ei tåre formes i mitt indre.
Ei tåre til gleden.
Ei tåre til verden.

Et blinkende smykke
der håpet skal tindre.








Mennesker som lever.
Å rusle.
Mennesker som prater.
Å være.
Mennesker som er.
Å puste velvære.

Fint verb det.
Bare være
sansende tilstede.
Hjerter som kroer seg.

Lykka er å være.





















Publisert 2 kommentarer

Med en regnbue mellom



Jeg bærer lykka på meg.
Et smykke
vevet av naturgleder.

Av sol og varme,
sjø og måker,
svaberg.
Glitrende jubel fra alle steder.

Min elskedes hender på min hud.
Vår kjærlighet.
Vårt smykke.
Handa di i min.
Varme.

Ei sol som skinner
både ute og inne.
I deg og meg.






Det danser rødme
over himmelen i kveld.
Lysalver maler,
Danser med farger.
Hav og himmel.
Solglededansen

Varmesvøpet omfavner oss,
holder oss varlig I sin favn.

Takk sol,
du som bærer verdens skjebne. Himmeldansens konge.











Morgensolas varme stråler,
kjæler om min kropp .
Jeg hilser den velkommen.
De nye muligheters dag,
Bærer løfter i seg.
Legger varme,
varsomt om min hud,
i en øm gest,
som et mykt teppe,
kveler kulda
som kommer
i en lett vind fra nord.

Nye håp.
Morgensola bærer dem,
håpets gylne beger.






Kjærlighet.
To mennesker
med en regnbue mellom seg,
med en hel verden under.
To mennesker
som maler en regnbue sammen. Maler og maler
med friske farger.
Maler liv.
Gjennom forskjeller og likheter, sorger og gleder.

Elskede, ikke slipp penselen!
Vi maler evig kjærlighet.






















Publisert Legg igjen en kommentar

Livsmagi




Vandre blant gamle hus.
Et streif av fortidsamagi.
Fiskere har bodd her,
tett i tett.
Det var en gang.

Idyllen er blitt tilbake.
E skygge av levd liv
snakker i plankene.
Om vi kunne høre ordene,
kjenne på duftene.
Livsmagien.
De snakket.

Vi snakker.
I fremtida skal andre
mennesker snakke.
Stemme på stemme.






Syk lita jente.
sover i feber.
Jeg sløver,
gynger på vannet.
Titter på livet.
Skyene har ikke
bestemt seg for
om de skal sende regn.
Ikke regn, sier jeg.
Jeg vil sløve videre i sola.
Ei mormor og ei jente
en gang.














Kjærlighet, den evige.
den som har vart lenge.
Den ser ikke alder,
den ser ungt.
Kjærligheten, den berusende.
Den ser ikke begrensninger,
men muligheter.
Hjertet,
kjærlighetens maleskrin.
Det maler i lidenskap,
i lengsler.
Kjenner ingen alder,
Males i evighet.






Å sitte med beina i vannet.
La tida flyte forbi.
En brennmanet
med brennetråder.
Å sitte med beina i vannet.
Helt ukritisk, den geletypen,
brenner alt.
Hjelper ikke
å stirre den i senk,
morskt blikk.

Mennesker og brennmaneter.
Ikke brenn meg.
Jeg er uskyldig.
Bare sitter her.
Lar tid passere






















Publisert Legg igjen en kommentar

Tåren i bølgen



Morgenen kommer.
Solas første stråler
kjæler mot søvntung kropp.

Stille krusninger,
dette magiske lyset.
Fløyelsvann
som svelger fargene
der sola maler.
Noen hopper i havet.
Ikke jeg.
Jeg nyter morgenmagien.
sol mot hud.

Takk sommer,
en takk til malepenslene
og til spillemannen
for de magiske harmonier
som skapte magiske smykker,
de som glitrer i minnebanken,
der den sanne rikdom yngler.






Lille spurvelurven,
en sulten type.
Ville ha brød sæ.
Vi delte vi.
Han blei glad så klart.
Det er fint å få.
Men å gi
det kjennes godt det.
Å gi til verden.
Å gi det verden trenger.
Ikke griskhet,
ikke grådighet,
ikke vold.
Bare gi til verden.
Så enkelt.
Lille planet













Intense sommergleder.
Disse dype dykk
ned i latskapens slukter.
Den intense tilstedeværelsen
i alt og intet.
Natur, vin, sang,
blomstertuer,
grønne blader.
Alt som vanligvis er viktig,
taper sin plass.
Frem stiger ei tåre i en bølge.
Ei rose i en tanke.
Glitterstein.
Å være
det er nok det.






Å skamme seg.
Å påføre andre skam, selvtilfredshetens største lyst.

Kjære egoist,
se andre!
Se din egen skam!
Det er den eneste skam.

Så mange hjerter sammen.
La oss bygge jorda rik.

Det runde bord.
Bordet der alle er like.






















Publisert Legg igjen en kommentar

Av drømmespinn stiger morgenrøden over jord




Blomsterskatter.
Naturperler
til å smykke hjerter med,
male det
med mangfoldets fargeprakt. Fargerike hjerter,
varmet av solstråler,
naturens diamanter,
duftende herlighet.

Kjære Tellus.
Ta i mot min takknemlighet,
den gnistrende,
for at jeg får vandre på din kropp.







Månen.
Der de sanne drømmer vever,
i mellomrommet mellom natt og dag, der norner spinner skjebnetråder
settes kurs for denne dags seilas.

Sett kompasset mot gode håp,
og glade gleder,
Mulighetenes land!

Leve fremtid sammen.
Morgenrøden
stiger av drømmespinn.











Morgenen stiger frem
over holmer og sjø.
Bringer nye muligheter
båret av morgenskum.

Natta lå øde og tom.
Morgenstråler glitrer,
mulighetenes sol.

Av det som var
skapes det som er.
Fremtidsfrø plantes
av morgendrømmer.

Stille morgen,
ligger som et håp over jorda,
en drøm.
Gjør meg god.
Gjør verden god.






Sommergleder,
et yrende liv kribler i jord.
Små krabbefiskere.
Musikk i kropper.
Dans over svaberg.
Også disse som bare må
snu opp ned på verden.
Gi et spark til tyngdekraften.
Sol over hud.
Soldryss over blomster,
Solglitter over sjø.
Livet.





















Publisert Legg igjen en kommentar

Jorda vår, kan ikke ånde i plast



Tungt regnskyll
Mørke skyer.
Glitrende sol .
Alver i dans.
Glitterperler.
Blå himmel.
Mørke skyer.
Styrtregn .
Storm og stille.

Omskiftelig som mennesker,
dette været.

Frådende sinne.
Syngende latter.
Sjeler som svinger
i livets dans







Å rekke ut handa.
Kom venn.
Jeg hjelper deg over.
Passer på at det er trygt.

Vi rekker ut hender,
vi mennesker.
Kom alle,
kom til trygghet.
Du er fantastisk
hvem du enn er
fordi du er du.
Et under på en blå planet
Vi som lever her,
under vår
herlige sol












Ferie. Reise omkring.
Ganske enkelt være til .
Se verden med rolige øyne,
Rolige hjerter.
Være i eventyrlysten.
i de enkle gleder.
Vind og sol.
Ei rose.
til å plukke.
Ei rose for stille gleder.






Å ligge å vugge
på stille krusninger.
Sol mot hud.
Solstrålenes kjærlige dans. Himmelens blåtunge glans.
Glimmerglitter.
En syngende sjø.
Bølgeslag på bølgeslag.
Lyden av unger
som fisker krabber.
Begeistrede utrop.
En diger flokk.
Vår flokk.
Duver på stille krusninger.
slik smykker hjerter seg
med rikdom.

















Publisert Legg igjen en kommentar

Havets drømmer



Lysalver danser glitter over sjø.
byr vanndråper opp til dans.
De svinger seg
i lattermild glitterglans.
Sola ler av glede.

Måker flyr under himmelen.
i måkespenst og måkestreker.

Fine jorda.
Har plass til alle, jorda.
Vår Tellus.
Den ber så tynt.
Ikke slå!
Ikke drep!
Snakk fint!

Måker flyr over hav





Mennesker på skjæret.
Svaner svømmer stille.
Glede og latter.
Ikke vold.
Ingen som slår.

Måker som flyr,
venter, vil ha.

Monogame svaner,
flyter.
Livsmagi.
Bølgeskvulp.
Disse stunder
da du forstår
at du er mer enn en borger.
Du er en del av jorda,
et biologisk mangfold,
et menneske












Skatter i ei barnehand.
Et blåskjell.
En blomst.

Verden er rik.
Øyne som stråler.
Ei skattekiste.

Det som virkelig betyr.
Livet gjemmer seg
i minner
I et blåskjell en gang.






Å bare fiske krabber.
Blomstrende gleder,
kronblad i friske farger
som lyser i sola.

Fiske krabber.
Ei sol som glitrer
over vannspeilet.

De mange herlige somre.
Næring til barndommens rike.
Den det gror voksne av.
Voksne som vil vel.
Håpets land























Publisert Legg igjen en kommentar

Lille blåveis


Pur unge pike.
Store skogen.
Sorg som fosser.
Skog full av hvitveis.
Gjennom tårene ser hun den.
En blåveis i hvitt mylder.
Dunete lille myke.
Alene sammen.
Tårer blir til perler.
Rikdom.
Det går an å være alene
i et mylder av mange.
Vakre blåveis.
Pur ung pike.
på alenevei.






Blomster, stille gleder.
De er så ukompliserte,
blomstene,
maler fargegleder av sol og lys,
det beste de kan.
Berører hjerter, blomstene.
Finner veier der sjelen er ensom.

Kom lille venn, spre ditt lys,
det beste du har,
dine indre smykkesteiner.
I stille gleder males fremtidshåp.
Gå trygt






Å gi.
Det blir stadig mer.
Disse som mottar.
Får stadig mer.
Mottar virkninger
av det som blir gitt.
Kjærlighet gir.

Den magiske blomsterenga.
Tusen små gleder
sråler sine farger mot sommerhimmelen.
Disse som gir.











Ro på stille vann.
Høre plask fra åretak.
Vannliljer.
Ikke så mange i år.
For kaldt kanskje.
Slike stille skogsvann.
Det beste som er.
Ro med gode venner.






Så fikk vi henne ut i båten.
Ho gamle.
Ho Mater Familias.
Hun elsker sjøen.
Det særegne åndedrettet.
Rulle på bølgene.
Disse to eldre
som elsker hverandre.
Kjærligheten,
den evig lengtende.