Publisert Legg igjen en kommentar

Å danse vannperler






De spor som aldri ble tråkket.
De tanker som aldri ble tenkt.
De gaver som aldri ble gitt.
De frø som aldri ble sådd.
De ord som aldri ble sagt.
Et taust vitne om noe
som kunne ha vært.
Ei fuglefjær, et vindpust, en drøm






Kjærlighet.
To mennesker
med en regnbue mellom seg,
med en hel verden under.
To mennesker
som maler en regnbue sammen.
Maler og maler
med friske farger.
Maler liv.
Gjennom forskjeller og likheter,
sorger og gleder.

Elskede, ikke slipp penselen!
Vi maler evig kjærlighet











Stille ro.
Mate ender i en andedam.
Hengebjørk og siv.
Sitte der,
melde seg ut en stund.
borte fra utfordringer,
bekymringer for vold,
avsky for griskhet,
frykt for terror,
tristhet mot hatprat.
Lengselen etter toleranse.

Å lytte til andre, lytte til vinden,
naturens stemme.

De mange stemmer.






Hva hvis jeg hjelper deg opp,
hvis jeg stryker hjertet ditt
med varsom hand,
hvis jeg tar deg med på nye veier
i våre hjertets mange irrganger.
Kjærligheten krever største motet.
Alt kan vi tape.
Gevinsten er ufattelig stor,
livets berikede juveler.

For jeg, som ser deg,
har også alt å tape.





















Publisert Legg igjen en kommentar

Stille vind




Kjærlighet den evige,
den vidunderlige,
den som lyser med ildskrift
på den indre himmel.
Heldige er vi,
som har fått leve den,

vi som har fått vandre
en regnbue sammen,
har seilt på kjærlighetens hav,
og kysset fruktknutens blomster.







Savn og sorg.
Dette fryktelige stedet
i hjertet der tårene flommer
og former perler
av de herligste minner.
Sort sorg.
Smykker av tårer.
Et beriket liv
Det frykteligste tap.











Å drømme fred.
Drømme forskjellighet.
Å elske forskjeller,
med romslighet som anker.
Ikke min og vårt
som livets tall.
Et vi og oss.

Ei jord med plass til alle,
alle meninger, tanker,
følelser, opplevelser,
der ingen sloss.
å danse drømmer
her i livets hall
i sol og vind.






Ikke spytt i andres nakke!
Det renner så klissete.
Ikke spytt på andres ord!
Det føles så siklete.
Ikke spytt på andres vilje!
Livsgnisten ranes.
Hei folk,
kan vi heller binde
en blomsterkrans sammen






















Publisert Legg igjen en kommentar

Mangfold







Vi er likeverdige.
Heia jorda
vår levende planet
som snurrer rundt
med oss alle sammen,
det herlige mangfold
som kalles menneskehet.






Vi er et vi,
Et vi og alle.
Vi skal alle leve
verdige liv.
Skjønn det,
dere som trakk lykkekortet
Dere som vandrer
på veien Frisk
og bor i kroppen God Helse.












Kjærlighet og snillisme.
Snillisme er styrt av følelser,
den kan manipuleres,
spilles på.

Kjærligheten tar
tanken og viljen med
i et gjensidig samvirke.
Lær folk å fiske,
ikke stapp alt de vil ha
inn i munnen på dem.






Hevnlyst er en sleip størrelse.
Den kryper rundt i hjertene,
manifesterer seg i tankene
til kroppen sørger for å ta igjen.

Å dempe hevnlyst
for hver minste forseelse
er et modent menneskes arbeid.

Den nyfødte
som gjør sine første bevegelser,
gjør det av kjærlighet.
Kjærlighet er all viljes begynnelse.




























Publisert Legg igjen en kommentar

Det våryre livet




Våren kommer
med sin vaskekone,
vasker snøen bort fra landet.

Å vaske hjertet rent,
så nye frø kan spire,
nye blomster vokse,
skinne verden i møte,
Stjerner som tindrer.
i øyne av nyvasket glede.
Ikke medløpere,
spyttslikkere,
maktkåte.
Det er vår i hjerter,
Det våryre livet,
skal aldri dø.





Kan folk stoppe
med vold og mishandling
av medmennesker.
Kan folk oppføre seg
og ikke gjøre penisen sin
til en liten ekkel brunsnegle
i kampen for egen tilfredsstillelse.
En penis fortjener bedre.
Verden fortjener ikke slike menn.
Kvinner er ikke et vannhull
for menns begjær.
Kvinner og menn, de likeverdige.











Sjuke, arbeidsløse
og vanskeligstilte
skal også leve.
Vi er mennesker på samme jord
selv om livet ikke smilte til,
vi trakk noen korte strå.

Er vi svindlere
og unnasluntrere?
NEI.

Vi er jordboere
med samme rett,
et liv på en grønn grein.






Unger skal ikke voktes.
Verden liker unger.
Ingen vold, ikke overgrep.
Unger skal danse
over blomstervanger,
klatre i trær,
leke i skogene,
vade i elvene,
vandre langs gatene.

En fri verden,
for unger å leike i,
for voksne å virke i,
der frukt får vokse til liv.





















Publisert Legg igjen en kommentar

Verdens mangfold





verdens mangfold,
naturens gleder,
humler og bier,
de hemmelige steder,
på eldgamle stier,
frukt og frø.
Livet,
det mangfoldige,
skal aldri dø.






Disse store mennesker,
de vi beundrer,
de vidsynte.

Disse små mennekser,
ikke større enn små tisser,
små krek.

Vi andre som klatrer,
som strever mot toppen,
ramler ned i dype slukter,
klatrer opp igjen.

De som gjemmer seg
i mørke huler,
så vi aldri får øye på dem.
De som trenger våre hender,
så de kan strekke seg mot lyset.
Måtte lys fra hjerter,
skinne i mørket.















Snøfnugg som danser,
sola som gløder,
bier som summer,
livet som lever.

Verden drømmer sitt liv.
Vi lever i drømmene.






Vi vil ikke veve mareritt,
Nei, vi vil gjøre verden god.
Veve lykketråder
til jordas glede.

Fortvilelsen i barneblikket.
De mobber





















Publisert Legg igjen en kommentar

Å male med lyset fra våre hjerter






Kjære Tellus.
Ikke snurr rundt
som en ondskapens akse.

Dans med regnbueglød,
strål kosmos i møte
med kjærlighetens farger
fordi vi malte deg med
lyset fra våre hjerter.






Finnes den eneste ene.
Er det fotspor i himmelen,
Eksisterer det blåbær på sola.
Vokser det roser på havets bunn.
Blåser det smykker i vinden.

Kjærligheten, den eneste ene.
under på under,
i det jorda dikter sang på sang














Sekken er så tung,
så alldeles stappfull,
negativ sekken.
Positiv sekken er så lett.
Veier knapt en honningbie.

Løvetannfrø
flyr flyktige med vinden,
og gror lett.
Ikke vi.
Vi kjemper oss gjennom
betongsikre bunkere
og greier oss.
For det bejubles vi,
men det gjør vondt.






HEIL. De sa det,
de som begikk folkemord.

Jeg putter hodet under armene.
gråter.
Mennesker dreper.
Mennesker stikker fliser.
Mennesker vil tvinge andre
inn i sine meninger.
De skyr ingen midler
Disse flisene, nålestikkene.










De spor vi tråkker på jorda.
ord vi snakker til hoder og hjerter.
ved dem blir verden til.
skapes ved vårt virke,
la oss skape den god,
gi plass til alle stemmer,
hvert eneste dyr,
hver minste skogstjerne.
Mennesker som er
forskjellige sammen.






Vi dømmer deg.
Du gjør ikke som vi sier.
Du hører ikke på oss.
Du skal tenke som oss.

Jeg er uskyldig i anklagen.
Jødeutryddelsen ble mulig
fordi massene ikke tenkte selv,
ikke sto på egne føtter,

Vi må alltid tenke selv,
adri la oss skremme til slaveri.
























Publisert Legg igjen en kommentar

Unga våre, det viktigste vi har






Sparetrollet vandret inn i barnehager,
skolestuer, alle steder.
Spare og spare.
Penger er ikke viktig.
Korona kom og speilet,
et groteskt speil.
Unger er fremtida.
De skal bære verdener.

Kapp hue av Sparetrolla,
Skapelsen tåler ikke lys.
ta knekken på alle som en.

Mennesker skal vi ta vare på.
Ikke troll.






Smertefødt kommet til verden.
Livet.

Ta vare på unga våre,
de som skal bygge fremtida.
trygge den.
Ikke til vold, men til vekst.
Ikke til penger, men glede.
Jordas håp.












I drømmenes dal,
er en lyttende verden,
et yrende mangfold,
forskjellig hud,
ulike meninger,
ulik tro.

Ikke vold,
ingen som skader.

Kalde ord fryser istapper på meg.
Varme, den omsluttende.
Lys og varme for alle.






La oss male verden.
Ikke sort, ikke grå.
Ikke vold, ikke ond,
uten monstervirus på.

Male farger sammen.
Hjerters lengsler,
Tankers glede,
Viljens latter,
male regnbuen.


























Publisert Legg igjen en kommentar

Verdensborgere er vi, borgere av livet.






Å kalle folk.
Rasist sier de,
kaster ut ordet til kreti og pleti,
til folk som kritiserer vold,
mishandling, pisking,
moralsk tvangsbekledning av kvinner.
Rasist, ordet slår mot hjertet.
Vi er en menneskehet,
ei jord, en herlig jord.
Verdensborgere er vi,
Vi som bor her.
Født frie.






Hvorfor tok han livet sitt, sier vi.
Han var jo så vellykka
på alle måter.
Ja, han var det.
Vi glemmer hvor lite det skal til
for å tippe mennesker
som bærer på en tung bagasje.
Ei lita flis, som stikkes inn
i hjertets mest sårbare kamre,
kan bringe oss i et sort mørke,
vi aldri kan stige opp av.












Det er så lite som skal til
når hjertet ikke greier mer,
når en føler at en faller
ned i et stort svart hull,
uten det minste lysglimt å spore.

Det er da det gjelder
at det finnes et smil,
ei hand, ei solstråle,
en varm favn,
alt som holder fast i livet.






Disse som mobber.
De som vil skade andre,
som setter merkelapper
på sårbare hjerter,
kaller navn,
stygge navn,
som skader og brenner.
Disse uskyldsrene
som kaster den første stein.
Verden du mangfoldige.

Kjærlighet Fra hjerte til hjerte,
mellom mennesker i god vilje.





















Publisert Legg igjen en kommentar

Livets smykkesteiner





Våren drømmer
sine barn,
Grøden, de nye frø.
Vi høster vårens drømmer,

Rødt mot hvit reinlav.
tyttebær.
Sopp i skogene.
Frukt på trærne.
Bær, grønnsaker,
jordas gaver.
De som har spist av jorda.
Drukket av jordas kilder.
Berørt jordas hjerte.
September som deler.
Å dele verdens skattkammer.






Tårer, av glede.
Medfølelsens tårer.
Triste tårer.
Tårer i sorg.

De innestengte tårer
som renner i blodet.
Tårer som gråtes
i dype slukter,
røres i den sorte gryte,
sort kull.

Brenn dem i solstråler!
Gjør diamanter av dem,
strålende, skinnende.
Livets smykkesteiner.












Ta vare på folk.
Ikke slå!
Ikke voldta!
Ikke drep!
Gi folk hjem,
penger nok!
Hold om alle!
Ikke skal ha, skal ha.

Disse som gir.
Hjerter til broderlighet.
Hoder til å forstå med.
Føtter som går dit de trengs.
Hender som gjør det rette.






Lille skolepike,
verden er din.

Du veit det ikke ennå,
er så opptatt med
å fikle til vekst, lære.

Verden er vår alles.
Våre føtter
skal vandre
frihetens stier,
Våre henders virke
være vitnesbyrd i livet.
Våre hoders briljans
skal ta vare på verden.
Våre hjerter skal gi
av sin broderlighet.

Vi er ingens slaver.






















Publisert Legg igjen en kommentar

Sætra lokker

Sætra, traust og værbitt.
Det har gått hull på fjøstaket,
det vi unga tente bål en sommer.
I dine vegger
synger min barndom
der bæres mine tanker,
mine drømmer,
mine lengsler.
Jeg rører ved dine stokker.
Levd liv,
aldringens elde.
Jeg elsker, deg gamle sæter.
Du som ga.






Glad vår,
frøene drømmer,
sine barn,
de nye muligheter,
Frukt og grønt.
Alt vi skal ernære oss av.

Så kommer høsten
med malepenselen på.
Alle sjatteringer
av rødt og gult.
Blader som flyr i vinden
vever marken
det nydeligste teppe,
for våre føtter.

Sort høst,
mørkt og nakent.
Ribbede trær,
gjemmer livet
i røtter og stamme.

Minner forblir
et skinnende smykke.
Gull, rubiner, topaser,
lys i mørke høst.
Livet, det stadig skiftende








Elva mi, der vadet vi
ut på eventyr,
med David Crockett i blodet.
Vi gikk i høye juv
mellom slukter og fjell,
blant drager og troll.
Iskald var du,
sterk i strøm.
Vi tålte alt,
måtte ikke oppdages av fiender.
Elva mi med fisk i dans
og unger på lette føtter.


















Minner blåser med vinden,
For ører som vil høre.
Ligger i gresset,
snakker med tærne.
De hviler i gamle stokker,
der liv er levd.
Minner fyker bort
som høstens fargerike blader.
Det kommer stadig nye,
med blomstenes knopper.
De maler innhold i hjerter,
minnene.
for menneskeføtter,
for menneskeøyne,
å hvile i.

Blader og vind,
knopper og liv.
Tro fødes i tidas slør.
Håp spirer i våryr muld.
Det er ikke blod der bladene dør.
Men kjærlighet spunnet av gull.


























Publisert Legg igjen en kommentar

Vinteren har lagt seg flat for den spirende vår.



En vanndråpe lengter,
vil reise ut
av havets ensformighet.
Skyer seiler over hav.
Lytter til lengselstoner.
Kom, lokker de!

Vanndråper lytter,
stiger, reiser,
ser verden,
blir til vannperler.

Kom, lokker jorda!
Vannperler leker i lufta,
nærer jorda, gir den vann.
Håpets perler.






Endorfiner.
De som danser lykke i kroppen.
Jeg tror de er Solfeer.
Solfeer danser i solglitter,
danser inn i menneskehjerter.

Finner seg hjertesenger.
Hviler.
Når sola skinner
på menneskehud,
vekkes de.
Danser ute,
danser inne,
danser glede.
Solfeer er endorfiner.









Det lengtende hjertet.
Vil se mer,
oppleve mer,
leke mer.

Kroppen min
vil ha varme.
Sol som danser,
bølgeglitter på sjø.
Blomster i alle farger.
Ukjente stier.
Hjertet som lengter.
mot eventyr






Høsten byr sommeren
sine blodrøde lepper.
til et kyss,
en sødmefylt forening.
Deres nytelse.
Et kyss for oss å leve i.









Sommeren byr høsten håp,
om en grøderik høst.
Høsten byr vinteren sin frukt
til å grødes,
Vinteren byr våren
de frø han bevarte.
Våren byr sommeren
sin lengtende kjærlighet.
Frøbarna, de som nærer
Mennesker og jord.

























Publisert Legg igjen en kommentar

Sola, vandrestjerna





Ser du ei grind på veien,
gå gjennom!
Fremtida kan vente der inne.
Livet gjemmer seg
i kriker og kroker
du ikke nødvendigvis ser.
I sekundene skjer det.
i de mange berikede sekunder.

Ser du ei grind på veien.
Mulighetene lokker og ler.
Livet.






Svik.
Å svikte en alliert.
En hjerne
er en kalkulerende djevel.
Viljen kan lystre en rasende tanke.
Men hjertet, nei,
ikke hjertet,
et hjertet svikter ikke.
et hjerte gråter.
Så stenger hjernen
døra til hjertet og fråder.
Sviket,
Å svikte en alliert.
Å gi folk dødsdom.










Sola vår, Vandrestjerna,
glidende på sin sakte ferd
gjennom kosmos.
Hvor skal du,
du som kjæler med min hud,
varmer min frost,
skjenker oss liv.
Vi vandrer her på Tellus.
Du vandrer i uendeligheten.
Vi vandrer sammen.
Jeg på en jordflekk.
Du gjennom rommet






Naturen, en kunstner,
bygger og sliper
gjennom æoner av år.
Hurtig og sakte.
Land svelges av hav.
Fjell vokser mot himmelranden.
Stein slipes til sand.
Ny vekst. Slipe og rive.
Knokler for føtter å tråkke på.
jord for veksters vekst ,
rom for menneskers virke.
Håp.






















Publisert Legg igjen en kommentar

Måneskyggen




Eksisterer det magi?
Ja, når et barn blir født.
En unge som trekker luft,
for første gang,
starter ut på jordelivet.
Tråkker egne por.
setter retninger
til godt og ondt.
Ingen kan tenkes bort.
Vi kom hit, er her.
Virker her.
Livet.
Vi er vår historie.
Sammen vever vi
verdenshistorien.







Fine månen.
Danser over himmelen.
Månegleder i natta.
Månedans,
i stjernevrimmelen.
Det lekes på himmelen i natt.
La Luna binder sin krans,
av månestråler og stjerneskinn.
Måne stripen, et gyllent håp.











Finnes det ei stjerne
på himmelen bare for meg?
NEI.

Så trist.

Det hadde vært
så hyggelig her i
mørke natta.

Månen skinner for alle.
Å svømme i månespeilet.






Fins det et lysglimt å spore
dypt i den mørkeste natt?
NEI.
Fins det et lysglimt å spore
i den dypeste gjørmete gørr?
NEI.

Men i et hjerte brenner et evig lys
for et menneske å varme seg.




















Publisert Legg igjen en kommentar

Hjertet, menneskers sanne hjem




Et hode bærer sine egne tanker,
sin egen virkelighet.
Sannhet mot sannhet.
Hode mot hode.

Et hjerte bærer
kjærlighetens varme.
Hjerter til hjerter.
Varme, tilgivelse.
Hender.

Tanker kan varme seg i hjerter.
Handlinger kan varme seg i hjerter. Menneskers sanne hjem.






Når de du bærer under hjertet
sier farvel for alltid.
Velger døden
fordi livet er for jævlig.
Da er du alene,
helt for jævlig alene.
Du var ikke nok.
Livet var så jævlig
at du aldri var nok.
Den sorte rose,
som du plukket,
tornene stakk.
Der livet ikke lenger blusset.











Så går du der på gata.
Ung smilende,
Tror at livet varer evig.
Et skudd.
Drømmene forsvinner.
Livet ebber ut.
Kald død.
En morder tok ditt liv.
Det farer for vinden.
De avtrykk du skulle ha satt,
blir aldri skjenket jorda.
Stakkars jord,
står ribbet tilbake.






Snøkrystaller, stjernesnø,
frostkald vidde.
Død.
frostkaldt hjerte.
Kan ikke blø.
Frostkalde tårer,
kan ikke renne.

Frostridde tanker kan
kalkulere, kverulere,
akkedere.
Istapper av frossen vilje.

Jeg tenner et lys i hjertet.
Renn mine tårer renn,
til lysflammens glød.


















Publisert Legg igjen en kommentar

Drømmer i et frø





Menneskeheten står
samlet rundt håpet,
som legger seg
som en mulighet
inn i fremtida.
Kjærlighet mellom mennesker
i god vilje.
Å ville verden sammen.






Du lille som kom,
som ligger i min favn,
som byr meg di hand.
Hardt klemmer du til,
som om du aldri vil slippe,
knuger deg fast,
den bitte lille handa,
fingrene, små, sterke.
Pusten som går.
Inn og ut.
Jeg vil gi deg alt, lille venn,
alt jeg eier og har,
mitt hjerte, min kjærlighet.
Måtte lysets sol
alltid få dine øyne til å tindre,
Måtte ditt hjerte lyse
i ditt indre.
Lille barn, du som kom,
med livets hemmelighet.
Håpet.










Når du gråter i mørke natta,
– ta handa mi.
Når verden revner,
– ta handa mi.
Så tenner jeg lys i hjertet,
vever med stråler av lys og ild,
fra soloppganger og glitrende håp, av regnbuedrømmer
og kronbladers glans,
med gledestårer I livets dans.
Jeg tuller deg inn i teppet.







Seinhøsten, en mørk type.
Naken, grå, sort.
Vi må tenne indre lys.
Lyse for hverandre.
Male farger av lyset,
av sol og blomster som var,
av drømmer gjemt i et frø,
humler som summer av håp,
om liv som aldri kan dø.
Ikke gå og frys.
Mal håp.
Jag mørket bort.








Image














Publisert Legg igjen en kommentar

Tidshavet




Hei vesle jente,
ikke gråt.
Ta handa mi.
Jeg vet du sørger.
Det var her du løp over blomsterenger,
ruslet i skogene,
husket og skled,
klappet dyr.
Ikke gråt lille pike.
De skjønner ikke hva de gjør.
De har andre agendaer enn miljø,
de som sier de vil
ta vare på det grønne miljøet,
å ta vare på naturen.
De burde gjøre det.
Vi har kun en natur.






Frihet du deilige flagrende fugl.
Du kan ikke boltes og settes i skjul!
Du er pust, du er liv,
du er vekt i et bær.
Spiraler av vekst
i lunder av trær.
Fyll meg og vern
mitt innbitte indre.
Så frihetens stjerne
for alltid kan tindre












Gyllent høstløv,
får ikke sin farge fra blod.
Bladenes rødme er malt av håp. Fremtidas håp er risset i tro. Kjærlighet farget i livets dåp.
Døden er hjertets kalde klør. Fergemannen,
drar mot ukjent bredd.
Blodet er safta der livet flør.
Et frø, en perle der liv blir tredd.






Lille snøfnugg,
du danset,
lekende, ertende og forsvant.
Vi trengte deg.
Sollyset malte dansen
din på himmelteppet.
Halvmånen lyste
på knallblå kjole.
Snøstjerne,
dine søsken er fanget
bak er stengsel av is.
Kom og redd dem,
kjære, kom mange.
Redd oss Snøstjerner





















Publisert Legg igjen en kommentar

De forbrødrede hender





Førsteklasse.
En ny arena.
Å veve vennetråder
mellom ukjente.
Skyttelen går.
Å eie tryllestaven.
Tenne stjernelys.
Svinge drømmeperler.
Stå i skyggene.
Se skyttelen veve
vennskapssmykker.
mellom hjerter.
Alle hjerter.
Lærerlykke.






Å høste,
den vidunderlige høsten,
menneskers matfat.
Blåbær i skogene.
Tyttebær,
rødt mot hvit reinlav.
Spiselig sopp på fuktig mark.
Frukt på trær.
Jordas gaver.
De som har spist av jorda.
Drukket av jordas kilder.
Berørt jordas hjertet,
skjenket sine frø.
Høsten som deler.
verdens skattkammer.






Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er gulebladersdikt.jpeg






Å hilse.
Min hand i din.
Din hand i min.
Våre hender,
et øyeblikks møte.
Hud mot hud.
De forbrødrende hender.
Dem vi bygger verden med.
Hender som kan Vanære,
slå, drepe,
et tveegget sverd hendene.
Våre hender,
et kort møte. i respekt.
Medmennesker sammen.





Mobbing.
Ingen skal leve i andres skygge.
Ingen skal være noens slave.
Ingen skal leve under maktas klør.
Å leve i frihetens svalende trygghet.
Å lære





Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er nydikt.jpeg




















Publisert Legg igjen en kommentar

Tåkehav



Tidlig morgenstund.
En lett tåkedis.
En reise mot nye eventyr.
Riste av seg tåkeskyer.
Ha trollsverd.
Landet stiger av hav.
Fine landet mitt.
Jeg diet deg.
Du ga meg liv.
Moder jord,
hyllet inn i tåke,
Ikke mulig å se
inn i tåkehavet.
Jeg går dit jeg skal.






Sola bryter lys av bølger.
Jager tåketroll.
Fløyelshavet stiger frem.
Klar blir morgenstunden.

Havet synger,
Livet gynger.

Dag som gryr.
av tåkehav.













Bror min.
Ungen, med glødende øyne,
Gullungen til mor.
særdeles i alt.
Ung, kul, kompiser.

Hasjpsykose,
stryk på skolen.
Sløve øyne
Angstens korridorer.
Helvetes forgård.
År etter år.

Finale.
Det går til helvete.
Ordene føres av vinden.
Han flyr ut fra balkongen,
der han vokste opp.
Lider døden på kald bakke
Alene









Tron, broren min.
Mannen som fløy ut fra
balkongen fra
vårt barndomshjem
11/11 klokka 11.
Kul kid.
Mannevrak.
Jeg samlet kald kropp
i mine armers varme.
Holdt den døde bylten
mot mitt hjerte.
Har siden båret ham
i mine minner
der han har liv
til siste åndedrag.
Alene.




























Publisert Legg igjen en kommentar

Sinna sjø




Sinna sjø.
Puster seg opp.
Går hvit langt inne i fjorden.

Raseriet slår bølger i mitt indre.
Jeg vil knuse og brenne,
ødelegge og slå rundt meg.
Ingen stjerne ser jeg tindre.
Natta er sortere enn kull.
Det brenner friskt
i den sorte gryte.

Jeg skal aldri dit, aldri.
Sol, send ei stråle,
send lys.
Jeg må ha varme,
tine frosten.
Veve et teppe av lys.

Sjøen går hvit i fjorden.







Svaberget.
Glede og latter.
Svaner som svømmer,
stille nysgjerrige,
Ikke vold.
Ingen som slår.
Måker som flyr, lander.
Bølgeskvulp.
Livsmagi
Disse stundene
av mirakuløs velvære.
Fred.
Å være et menneske
med en rubin i hendene.











Fine naturen.
Skjønnhet i det enkle.
Kikke på ei fuglefjær,
se fisken sprette,
stryke et løvblad,
smake ei plommes sødme,
flagrende sommerfugler.

Hvorfor gjør vi alt så komplisert
vi mennesker?
Vi er jo bare mange hjerter sammen. Hjerter som gråter og ler.
Møtes.






Soloppgang i fløyelssjø.
Krysse fjorden.
Ei sol som maler morgenfarger,
maler dagens drømmer,
disse som kan bli,
de nye muligheters dans.
Den frie vilje lyser over hav,
inn i de mange hjertehus,
varmer viljen,
viljen til livet,
viljen til eventyr,
Vandre håpets sti.




























Publisert Legg igjen en kommentar

Å føle ei hengebjørk






Hunden, ligger på rygg.
Kos meg!
Jeg stryker over myk pels.
Sitrende glede, pels og hud.

Ungen.
Kos meg!
Hold meg!
Hold fast!

Tenåringen.
Ikke kom nær meg, sier tanken.
Hold om meg, sier følelsen.
Ligg unna, sier viljen.

Lytt til hjertet, det sårbare, alltid.







Stille ro.
Mate ender i en andedam. Hengebjørk og siv.
Sitte der,
melde seg ut en stund.
Borte fra utfordringer,
bekymringer for vold,
avsky for griskhet,
frykt for terror,
tristhet mot hatprat.

Lengselen etter toleranse.
Å lytte til andre
til glede for jorda.

Å føle ei hengebjørk.












Å strekke seg mot livet.
i alle aldre.
Tilstedeværende på livets hav,

Ikke spise av
aldringens forbannelse,
å føle seg stuet bort.

Være sansende tilstede.
Å sanse et rognebær,
føle som ei hengebjørk,
drømme fremtid.

Å være liv.






Skolejente.
Drømmer i øyne,
forventning i kropp,
spring i fot,
iver i hand,
glede i munn,
tillit i tanke
ei skattekiste i hjerte,

Full tillit.
Den tilliten.
Mitt hjerte bever.
Den er så skjør den tilliten.
Måtte den leve
til dine dagers ende,
skoleungen min.





















Publisert Legg igjen en kommentar

Liber Mundi, verdensboka




Små tjern,
Gjemmer seg bak trær,
hviler under fjell.
Ligger der i ro.

Unger og folk,
svømmer i dens favn.
Sånne stille vann,
som gir sjelen ro.
Krever ingenting.

Bare skjenker.
Naturen som gir.
Takk.






Fjellbjørka.
Frø på steingrunn.
Søker vannårer i sorte myr.

Menneskebarnet, dier,
klamrer seg til liv i sorte mørke.

Fjellbjørka,
lysende hvite knudrete,
håpefulle i lysegrønt.

Unger som dier av steingrunn.
Av vår viljes varme hjerter
kan vi tilby håpets nektar.
Vi.











Ikke gjem deg i skyggene.
Vær til.
Ikke skjul deg i hylekoret.
Snakk selv.
Ikke lev i andres tanker.
Tenk dine egne.
Ikke dans i andres følelser.
Følg ditt hjertets sti.
Ikke kil makta i begjæret.
Livet er nå og her.
Ikke i andres maktlyst,
men i din skapende vilje.





Liber Mundi, verdensboka,
I hvert nå skriver vi.
Fremtida formes
i våre valgs handlinger.
Verdens fremtid.
Til hat, til gleder,
til kjærlighet,
til likegyldighet,
til ondskap,
til godhet.
Å kreve og gi.
Liber Mundi, forfattet av oss.
La oss forfatte den,
i kjærlighetens håp





















Publisert Legg igjen en kommentar

Med havsang i kroppen.





Moreller. Så søte.
Å spytte morellsteiner
i havet,
la tida flyte.
Ingen klokke.
Sødme i munnen.
Ingen møter.
Sjøens sang.
Ingen plikter.
Bare plopp.
Mørkerødt fruktkjøtt.
Ingen tanker.
Bare søtt.
En verden i søtt.
Havsang i kroppen.
En verden av smak
i tidløs fylde.






Vi holder hender.
Han fyller mitt hjerte
med blomsterspirer.
Vi legger ut på seilas
gjennom dype slukter,
over stille grunn,
i stormens grep,
I en stille vik,
i silende regn,
gjennom tid og rom,
på tidshavets bølger,
Mitt hjerte er fylt
av et fargerikt hav,
blomstrende kraft.
Vi bygger kjærlighet.











Molter, myras gull.
Et solstreif i hvert bær.
Solstråler til vinteren.
Solsmak i munnen.
Sol i magen.
Lykke i hvert bær.
Duften av myr.
Forfriskende deilig.
Molter, myras gave,
til solhungrige kropper.






En gavemild natur.
Gir, deler, og gir.
År etter år,

I år har vi danset i sol
og duftende myr,
møtt hoggorm.
Naturen gir.
Byer tar.
Mennesker tar.
Takk, moder jord,
for dine gaver,
de enkle gleder.


















Publisert Legg igjen en kommentar

Gjennom fjell og dype slukter



Rusle i tilfeldige tanker.

Hilse på et vindpust,
tråkke på en fjellknaus,
hvile i et bær,
drømme i et solstreif,
løpe i ei grønn eng,
nippe til et vinglass,
strø tanker i en bølge,
skue i det himmelblå,
tråkke nytt liv under føttene


Rusle rundt.
Være til.






Kjemp for miljøet,
ikke slå!
Jorda blir så trist.
Ikke voldta!
Jorda vil ha
gjensidig begjær.
Ikke drep!
Jorda har skjenket
oss livet.
Si fine ord!
Jorda blir glad av latter.
Ta vare på klimaet,
det sosiale klimaet,
så ingen gråter!

Latterperler, Ikke sorg.
Tre perler av glede!











Gjess i morgenlys.
Ikke så mange.
Bare fange øyeblikket.
Et lite myrvann,
blomster, idyll.
Bare snike seg nærmere.
Litt og litt.
Så letter de, gjessene.
Så står du der
med naturens
gave i hendene.
Kjenner rikdommen
i hver nerve.
Den som betyr.
Morgengaven.






Uendelige havet.
Stille, stille.
Hvisker så det knapt kan høres. Synger sanger.
drømmer fortid,
leker nåtid,
skaper fremtid.
Himmelkongen
byr jordmoderen et kyss.
Holder armer
kjærlig om hverandre.
Drømmer sine barn.
Vi får liv i drømmen.
Havet hvisker,
drømmer oss.




















Publisert Legg igjen en kommentar

Vi som dier av jordas bryst




Jeg ligger i solvarmen,
lar verden fare forbi.
Lytter til jordas dybder,
til vannets klukk,
til ildens sang,
til vinders klang,
en stille hvisken,
høres jordmoderens stemme.
Ta vare på!
Ikke drep!
Ikke skad hverandre,
dere som dier av mitt bryst.
Jordas barn.
Brødre og søstre av livet.

Vi vil, hvisker jeg.
Hun hvisker oss
sin hemmelighet.
Bare da kan vi redde verden.






To mennesker som møtes,
med en avgrunn mellom seg.
Smaker forelskelsens sødme.

Han: Kan du ikke i blant forsøke å oppføre deg som ei vanlig dame.

Hun: Du ville ha kjedet deg ihjæl.

Så trekkes vi mot hverandre
som magneter.
Vårt rom, dypere enn havets slukter,

der kjærlighet vever












Eventyrhimmel i kveld.
Skyer leker himmeldansen.

Ei tåre formes i mitt indre.
Ei tåre til gleden.
Ei tåre til verden.

Et blinkende smykke
der håpet skal tindre.








Mennesker som lever.
Å rusle.
Mennesker som prater.
Å være.
Mennesker som er.
Å puste velvære.

Fint verb det.
Bare være
sansende tilstede.
Hjerter som kroer seg.

Lykka er å være.





















Publisert 2 kommentarer

Med en regnbue mellom



Jeg bærer lykka på meg.
Et smykke
vevet av naturgleder.

Av sol og varme,
sjø og måker,
svaberg.
Glitrende jubel fra alle steder.

Min elskedes hender på min hud.
Vår kjærlighet.
Vårt smykke.
Handa di i min.
Varme.

Ei sol som skinner
både ute og inne.
I deg og meg.






Det danser rødme
over himmelen i kveld.
Lysalver maler,
Danser med farger.
Hav og himmel.
Solglededansen

Varmesvøpet omfavner oss,
holder oss varlig I sin favn.

Takk sol,
du som bærer verdens skjebne. Himmeldansens konge.











Morgensolas varme stråler,
kjæler om min kropp .
Jeg hilser den velkommen.
De nye muligheters dag,
Bærer løfter i seg.
Legger varme,
varsomt om min hud,
i en øm gest,
som et mykt teppe,
kveler kulda
som kommer
i en lett vind fra nord.

Nye håp.
Morgensola bærer dem,
håpets gylne beger.






Kjærlighet.
To mennesker
med en regnbue mellom seg,
med en hel verden under.
To mennesker
som maler en regnbue sammen. Maler og maler
med friske farger.
Maler liv.
Gjennom forskjeller og likheter, sorger og gleder.

Elskede, ikke slipp penselen!
Vi maler evig kjærlighet.






















Publisert Legg igjen en kommentar

Livsmagi




Vandre blant gamle hus.
Et streif av fortidsamagi.
Fiskere har bodd her,
tett i tett.
Det var en gang.

Idyllen er blitt tilbake.
E skygge av levd liv
snakker i plankene.
Om vi kunne høre ordene,
kjenne på duftene.
Livsmagien.
De snakket.

Vi snakker.
I fremtida skal andre
mennesker snakke.
Stemme på stemme.






Syk lita jente.
sover i feber.
Jeg sløver,
gynger på vannet.
Titter på livet.
Skyene har ikke
bestemt seg for
om de skal sende regn.
Ikke regn, sier jeg.
Jeg vil sløve videre i sola.
Ei mormor og ei jente
en gang.














Kjærlighet, den evige.
den som har vart lenge.
Den ser ikke alder,
den ser ungt.
Kjærligheten, den berusende.
Den ser ikke begrensninger,
men muligheter.
Hjertet,
kjærlighetens maleskrin.
Det maler i lidenskap,
i lengsler.
Kjenner ingen alder,
Males i evighet.






Å sitte med beina i vannet.
La tida flyte forbi.
En brennmanet
med brennetråder.
Å sitte med beina i vannet.
Helt ukritisk, den geletypen,
brenner alt.
Hjelper ikke
å stirre den i senk,
morskt blikk.

Mennesker og brennmaneter.
Ikke brenn meg.
Jeg er uskyldig.
Bare sitter her.
Lar tid passere






















Publisert Legg igjen en kommentar

Tåren i bølgen



Morgenen kommer.
Solas første stråler
kjæler mot søvntung kropp.

Stille krusninger,
dette magiske lyset.
Fløyelsvann
som svelger fargene
der sola maler.
Noen hopper i havet.
Ikke jeg.
Jeg nyter morgenmagien.
sol mot hud.

Takk sommer,
en takk til malepenslene
og til spillemannen
for de magiske harmonier
som skapte magiske smykker,
de som glitrer i minnebanken,
der den sanne rikdom yngler.






Lille spurvelurven,
en sulten type.
Ville ha brød sæ.
Vi delte vi.
Han blei glad så klart.
Det er fint å få.
Men å gi
det kjennes godt det.
Å gi til verden.
Å gi det verden trenger.
Ikke griskhet,
ikke grådighet,
ikke vold.
Bare gi til verden.
Så enkelt.
Lille planet













Intense sommergleder.
Disse dype dykk
ned i latskapens slukter.
Den intense tilstedeværelsen
i alt og intet.
Natur, vin, sang,
blomstertuer,
grønne blader.
Alt som vanligvis er viktig,
taper sin plass.
Frem stiger ei tåre i en bølge.
Ei rose i en tanke.
Glitterstein.
Å være
det er nok det.






Å skamme seg.
Å påføre andre skam, selvtilfredshetens største lyst.

Kjære egoist,
se andre!
Se din egen skam!
Det er den eneste skam.

Så mange hjerter sammen.
La oss bygge jorda rik.

Det runde bord.
Bordet der alle er like.






















Publisert Legg igjen en kommentar

Av drømmespinn stiger morgenrøden over jord




Blomsterskatter.
Naturperler
til å smykke hjerter med,
male det
med mangfoldets fargeprakt. Fargerike hjerter,
varmet av solstråler,
naturens diamanter,
duftende herlighet.

Kjære Tellus.
Ta i mot min takknemlighet,
den gnistrende,
for at jeg får vandre på din kropp.







Månen.
Der de sanne drømmer vever,
i mellomrommet mellom natt og dag, der norner spinner skjebnetråder
settes kurs for denne dags seilas.

Sett kompasset mot gode håp,
og glade gleder,
Mulighetenes land!

Leve fremtid sammen.
Morgenrøden
stiger av drømmespinn.











Morgenen stiger frem
over holmer og sjø.
Bringer nye muligheter
båret av morgenskum.

Natta lå øde og tom.
Morgenstråler glitrer,
mulighetenes sol.

Av det som var
skapes det som er.
Fremtidsfrø plantes
av morgendrømmer.

Stille morgen,
ligger som et håp over jorda,
en drøm.
Gjør meg god.
Gjør verden god.






Sommergleder,
et yrende liv kribler i jord.
Små krabbefiskere.
Musikk i kropper.
Dans over svaberg.
Også disse som bare må
snu opp ned på verden.
Gi et spark til tyngdekraften.
Sol over hud.
Soldryss over blomster,
Solglitter over sjø.
Livet.





















Publisert Legg igjen en kommentar

Jorda vår, kan ikke ånde i plast



Tungt regnskyll
Mørke skyer.
Glitrende sol .
Alver i dans.
Glitterperler.
Blå himmel.
Mørke skyer.
Styrtregn .
Storm og stille.

Omskiftelig som mennesker,
dette været.

Frådende sinne.
Syngende latter.
Sjeler som svinger
i livets dans







Å rekke ut handa.
Kom venn.
Jeg hjelper deg over.
Passer på at det er trygt.

Vi rekker ut hender,
vi mennesker.
Kom alle,
kom til trygghet.
Du er fantastisk
hvem du enn er
fordi du er du.
Et under på en blå planet
Vi som lever her,
under vår
herlige sol












Ferie. Reise omkring.
Ganske enkelt være til .
Se verden med rolige øyne,
Rolige hjerter.
Være i eventyrlysten.
i de enkle gleder.
Vind og sol.
Ei rose.
til å plukke.
Ei rose for stille gleder.






Å ligge å vugge
på stille krusninger.
Sol mot hud.
Solstrålenes kjærlige dans. Himmelens blåtunge glans.
Glimmerglitter.
En syngende sjø.
Bølgeslag på bølgeslag.
Lyden av unger
som fisker krabber.
Begeistrede utrop.
En diger flokk.
Vår flokk.
Duver på stille krusninger.
slik smykker hjerter seg
med rikdom.

















Publisert Legg igjen en kommentar

Havets drømmer



Lysalver danser glitter over sjø.
byr vanndråper opp til dans.
De svinger seg
i lattermild glitterglans.
Sola ler av glede.

Måker flyr under himmelen.
i måkespenst og måkestreker.

Fine jorda.
Har plass til alle, jorda.
Vår Tellus.
Den ber så tynt.
Ikke slå!
Ikke drep!
Snakk fint!

Måker flyr over hav





Mennesker på skjæret.
Svaner svømmer stille.
Glede og latter.
Ikke vold.
Ingen som slår.

Måker som flyr,
venter, vil ha.

Monogame svaner,
flyter.
Livsmagi.
Bølgeskvulp.
Disse stunder
da du forstår
at du er mer enn en borger.
Du er en del av jorda,
et biologisk mangfold,
et menneske












Skatter i ei barnehand.
Et blåskjell.
En blomst.

Verden er rik.
Øyne som stråler.
Ei skattekiste.

Det som virkelig betyr.
Livet gjemmer seg
i minner
I et blåskjell en gang.






Å bare fiske krabber.
Blomstrende gleder,
kronblad i friske farger
som lyser i sola.

Fiske krabber.
Ei sol som glitrer
over vannspeilet.

De mange herlige somre.
Næring til barndommens rike.
Den det gror voksne av.
Voksne som vil vel.
Håpets land























Publisert Legg igjen en kommentar

Lille blåveis


Pur unge pike.
Store skogen.
Sorg som fosser.
Skog full av hvitveis.
Gjennom tårene ser hun den.
En blåveis i hvitt mylder.
Dunete lille myke.
Alene sammen.
Tårer blir til perler.
Rikdom.
Det går an å være alene
i et mylder av mange.
Vakre blåveis.
Pur ung pike.
på alenevei.






Blomster, stille gleder.
De er så ukompliserte,
blomstene,
maler fargegleder av sol og lys,
det beste de kan.
Berører hjerter, blomstene.
Finner veier der sjelen er ensom.

Kom lille venn, spre ditt lys,
det beste du har,
dine indre smykkesteiner.
I stille gleder males fremtidshåp.
Gå trygt






Å gi.
Det blir stadig mer.
Disse som mottar.
Får stadig mer.
Mottar virkninger
av det som blir gitt.
Kjærlighet gir.

Den magiske blomsterenga.
Tusen små gleder
sråler sine farger mot sommerhimmelen.
Disse som gir.











Ro på stille vann.
Høre plask fra åretak.
Vannliljer.
Ikke så mange i år.
For kaldt kanskje.
Slike stille skogsvann.
Det beste som er.
Ro med gode venner.






Så fikk vi henne ut i båten.
Ho gamle.
Ho Mater Familias.
Hun elsker sjøen.
Det særegne åndedrettet.
Rulle på bølgene.
Disse to eldre
som elsker hverandre.
Kjærligheten,
den evig lengtende.


















Publisert Legg igjen en kommentar

Håpets vinger




Øynene hans,
De vakre øynene.

Han lot henne inn i sitt hjerte
der hun tente en ild.

Hennes flamme.
Hun glødet i den,
motets dronning.

Løven fulgte ham
som en skygge.
Hun og løven.
Krigerkongen.

Hun holdt hans hjerte,
det sårbare.
Fødte hans barn.
Kjærligheten den evige






Han skuet over elva.
Nei, ikke se.
Hans hjerte var ei tåre
av sylkvasse minneperler.
De stakk i hjertet
så tårer sprutet
som lava fra dype slukter.

Han ville ikke se over elva.
Øynene lot ham ikke i fred.

Hennes hvilested.
Vakkert utsmykket.
Det ekte hjertet hans
var blitt med dit
til de dødes land










Å vugge stille på havvinders bris.
Det blåser opp.
Nyte krusninger på vannspeilet.
Bølgene kommer.
Solfeer i dans med vannperler.

Det blir storm.
Troløse havet.
Ikke knus dansen.
La oss gynge i fred
på det flate vannspeilet.
Fred og ro.
avløst av storm.
Sånn er livet.






Fjell, blomster, sjø.
Å gi.
Hender som holder om.
Å gi.
Varme klemmer.
Å gi.
Dere som gir,
som ikke skal ha,
Dere løfter verden,
slik Atlas gjorde.
La oss løfte verden sammen.
La oss bare gjøre det.
Gi.
Korsika, kjære øya.
Du er min helt.
Du fulgte ikke pengestrømmen.
Du ga, ble værende som du var.
Vær vakker alltid!
Håp





















Publisert Legg igjen en kommentar

Glitterglede




Fjellet det stolte,
staute og vakre.
Fjellet som bærer min fot.
Vidsynt skuer jeg himmelranden.
Verden blir så stor i høyden.
Små blir vi mennesker,
ord strekker ikke til,
det sprenger av innhold i brystet,
der den storslåtte naturen
foldes ut og vil.


Naturglede.





Hvor er gresset grønt,
hvor er himmelen blå,
hvor gløder solas flammende bål.
så blomster spirer,
bier summer,
haster og iler
så fruktens sødme blir drømt Lysalver spinner gull av grått
så skapningens drømmer
finner sitt mål.

Menneske, drøm ditt liv,
i den glitrende vår


















Glittersnø,
Solstråler som danser
med snøkrystaller,
en siste dans før snømagien
må vike for vårens vaskekone. Solkyss mot hud.
Glitterglede.
Nytt liv, ny vekst.
Fremtida er vår.






Å leve det er å elske.
Ikke piske kvinner for å vise hår.
Ikke kappe hoder av folk
som tenker annerledes.
Ikke slikke makta
oppetter ryggen,
for å tjene, tjene, tjene.
Ikke spytte i andres nakke.

Den som kaster den første stein,
har alltid feil.
Ikke slå,
ikke kaste stein.
Leve.





















Publisert Legg igjen en kommentar

Hyttegleder



Ei hytte er mer enn en investering. kan ikke måles i penger.
Skisser er tegnet.
Spiker er festet,
Hammerslag på hammerslag.
Såre never.
Ditt byggverk.


Det koster å eie egen haug
sier kommunen.
Ikke før olja, men nå.
Skal ha, skal ha.
Betal dine hammerslag selv






Hytta.
Vi sagde ned tømmeret.
Du lå som en drøm i horisonten.
Vi barka stokker.
Kjørte til saga,
mens vi drømte feriedrømmer.
Vi hamret og sagde.
Du vokste frem,
ble håndgripelig.

Så fylte du livet vårt
med fred og ro,
Naturidyll, familiegleder.

Hytta vår for alltid.














Snøsmelting,
Vårklukk.
Skiløyper gjør elver av seg.

Ingen sol som danser i dag.
Kanskje har den gjemt seg
i sorg over menneskers dårskap.

Ikke bomber.
Vi vil kjærlighet.







Det fins et fjell her på jorda,
der jeget mitt faller til ro.
Der sjelen våger,
kle seg naken,
stå vergeløs alene,
med sin sårbare virkelighet.
For du holder om,
er alltid der,
vil alltid være.
Du er min trone der du troner.
Mitt Tron.























Publisert Legg igjen en kommentar

Skattekammeret






I det dypeste skattekammer.
veves lengtende drømmer,
om prinsesser og prinser.
Hei, kom lille venn.
Kanskje kommer du i dag.
Langs en ukjent vei.

Til ei myk seng,
Oppfyller den dypeste lengsel.
drømmende lokkesanger.

Der! Drømmen blir sann.
De er to nå.
Sammen bygger de et barn.
I tempelet, det hellige.
Tempel, ditt navn er kvinne.





Puslingemenn.
Dere som tror
at kvinner er et vannhull
for deres begjær.
Feil.
Kvinner er tempelet.
Det hellige.
Der liv blir til.
Slå ikke tempelet.
Ikke voldta kvinner.
La være sier jeg.
Vi bærer livets frø,
under hjertets sol
så menneskeheten
skal leve evig.











Tøffe tur på fjorden.
Sol og sky.
Glitter vann.
Måker,
Lykkelig hund,
Lykkelige mennesker.
Havet duver i solspeilet.
Sjelen duver med.
Danser finner fred,
fred fra vold,
Fred fra menneskelig bedrag.

Havets sang.
Mitt hjerte vil synge den
fra evighet til evighet.
Fred.






Tårer renner over,
tårer over usagte ord.
Mengder av dem, fler og fler.
Tårer over sårende ord.
Sorg vasker rundt der inne.
Drømmer som aldri ble.
Bøtte på bøtte med tårer.
Handlinger jeg aldri gjorde.
Slag og spark, overgrep.
Livsveiens tåreperler.



















Publisert Legg igjen en kommentar

Å bare stå i andres sko ei lita stund.





Bli politiker?
Nei takk.
Være en søppelkasse for dritt?
Nei takk.
Bli hakket i stykker for ord?
Nei takk.
Benytte den minste anledning
til å knuse andre?
Nei takk.
Jakte for å kvele, såre?
Nei takk.
Argumentere sak?
Ja.

Danse livets dans .
Gjøre gode handlinger sammen?
Jeg er med.






Å bare stå i andres sko ei lita stund. Bare stå der.
Kjenne på andres bører.
Andres hjerteslag.
Andres gleder.
Vi er sarte vi mennesker.
Har sarte hjerter.
trenger omsorg,
noen som holder om.
Hold meg.
Ikke slå meg med ord.
Kan vi ikke bare
redde verden sammen.
Vår verden.











Kvinner på oksehoder,
holdt i hornene.
Nakne kvinner.
Ei kvinne.
Hvit hud mot sort skinn.
Yr latter trillet.
Uredd i oksedansen.
Liv og begjær.
Hormoner og frykt.
Hans frykt.
jordmoderen til ære,
i et blomsterhav.
En yr drøm,
Brann i blod.
Han måtte ha henne,
For alltid.






Hvite dun, treet fullt.
Humler summer og leker. Fruktknuten drømmer sitt barn.
Biers glede.
En fylt rød drøm.
Hvite kronblad.
Saftig og søtt.
Solstråler danser.
Frøet, det nye barnet.
Mat skal det ha.
Kan ikke bli søtt nok.
Solstråler danser.
Summende musikk.
En skapelse av liv.

























Publisert Legg igjen en kommentar

Livsfylde






Livsfylden bor i et frø et sted. Livsdrømmen er å kunnende ville. Hjerter slår og er livsmotets bilde.

Tanke, følelse, vilje.
Hodet, hjerte og hånd.
Mennesker virkeliggjør sitt liv.





Stille regn, små vannperler.
Smykker for vekster.
Skyer som suger vann fra havet, usynlige sugerrør,
danser og leker.
Drysser vannperler.
Bekker som klukker og ler.
Elver som renner ut i havet. Mennesker,
dyr og vekster som drikker.
Vannets perler,
solstråler, regnbuer.
Liv











Mennesket har sin egen rot.
Mellom vår og høst blir strå til strå. Vinteren gjemmer sine frø.
Så livet ikke skal forgå.
Men hvile, leve og dø.

Viljen er født av mot.
Kjærligheten er viljens kilde.
Den nærer livets tre.
Strået er livets tre for ei bille. Menneske og natur.






Øynene, gamle vise,
bærer livets sanger i sitt dyp.
De er der alle.
Ungen, tenåringen,
den modne.
Alle synger sine sanger.
Gråt og tårer, smil og latter.
Sorg og glede.
Perler og diamanter.
Hver soloppgang hver solnedgang. Lys dag.
Sort natt.
Livet.


















Publisert Legg igjen en kommentar

Havets lengsel




Verden vokste
mellom havplanters siv.
Et veldig hjerte, ei pumpe av liv.
Dampende skyer syder av vann. Regnet skyller over livsådd jord. Tanker bader i hjernesand.
Hjertet slår og er livets ror.
Å lage bølger er havets yrke.
Å elske er menneskets styrke.
Elske verden.



Havet er livets ramsalte seng.
Livet ble født til havvinders sang. Bølger er åndedrettets navlestreng. Morkaka drømte en verden en gang.

Tidshavet lokket,
sang sine sanger.
Vi lyttet og lengtet,
mot landfast jord.
Så kom vi da,
undrende, lengtende,
og bygde verden sammen.






Når en demning brister,
fråder det vann.
Kaskader av vann i skakende flom. Livet krystes som knokler var sand.

Møter du vannet
med hevntrang og dom?
Knytter du neven
mot villskapens foss?

Når hjerter svømmer i hatets bølge,
i fortvilelsens dype slukter.
Da holder vi om.




Havet skylder mot stranda
i tidløse toner.
Vanndråper forenes i bølger
som flommer.
Dansende gjennom tidas æoner.
Hva gjør du når flodbølgen kommer?

Hevner du deg på dens troløse svik? Havet, det uendelige,
De mange hjerter som har lidd.
Sorgbølger.
Gi næring, gi kjærlighet,
gi det som er nødvendig.

















Publisert Legg igjen en kommentar

Kjærligheten, den evige



Kjærlighet
mellom mennesker i god vilje,
min hand i din,
Din hand i min,
Hender som holder sammen.

Hender som vil verden sammen. Kjærlighetens sverd

for godhet og for rett.
I kampen for menneskeverd.
I kampen for ei felles jord
der alle er ett.
Håpets dal.
Kjærlighetens mangfold.

Kjærlighet gror
som en blomst av jord.
Rett ut av hjertet
og er dens ror.
Taper jeg drømmen
innelåst kald,
dypt i skjelettets knokkelskall.
Da sitter jeg fast
bak gitter og stål.
Fortapt uten mening
og uten mål.

Kjærligheten, den evige.








Frihet du deilige, svale som flyr,
Høyt over himmelen våken og yr.
Du bærer min drøm,
mitt jeg og mitt indre.
Alt hva jeg er
som kan stråle og tindre.
Min juvel av et rom,
min indre scene.
Alt det jeg nennsomt
har formet alene.

Drømmer skaper liv av intet,
skaper håp.





Kvinna, okseryttersken,
den tilbedte, vakre.
i båt på vei langt hjemmefra.
til ham.
Ikke mer eventyr.
Han så bare henne.
Hun var eventyret,
begjæret, livet.
Alt han ønsket.
De kunne si hva de ville, foreldrene.
Hun fulgte ham.
Han ville følge henne.
Kjærligheten, den evige.





















Publisert Legg igjen en kommentar

Havets drøm





Havet drømmer verden,
til havvinders sang.
Drømmer om likhet,
om frihet.
for hver eneste dråpe,
hver eneste perle.

Havet drømmer om menneskehjerter.
i de stille krusninger
mot landfast grunn.
Havet drømmer verden.
Havets drøm.
I den ble vi til,
i en fortid en gang.







Yin og Jan Lys og mørke.
Godt og ondt.
Det gode i mørke natta.
Det onde i lyse dagen.
Løgnens ansikt.

I løgnen vever ond vilje.
Løgnen biter i hjertet ditt.






Created with GIMP






Å gruble seg bitter?
Nei takk.
Å tenke på alt en ikke kan?
Nei takk.
Å fylle sekunder med gleder.
Tråkke spor av levd liv.
Trylle tunge stein til glitter.
Søke verden alle steder.
Verden den mangfoldige,
bøyelig som et tre i vinden.
Fine livet.
Det er bare stammen
som kan virke stiv.
Livet er tøyelig
som barneføtter i dans.






Ei jord, den eneste.
Den kan ikke puste i plast.
Tellus, planeten, den blå.
Den kan kles opp i søppel.
Jorda vår, den må ånde i grønt.
Ha fugler under himmelen.
Et mangfoldig dyreliv.
Mennesker som elsker,
som kan stå sammen.
Mene forskjellig.

Jorda vår, den eneste.