Publisert Legg igjen en kommentar

Å male med lyset fra våre hjerter






Kjære Tellus.
Ikke snurr rundt
som en ondskapens akse.

Dans med regnbueglød,
strål kosmos i møte
med kjærlighetens farger
fordi vi malte deg med
lyset fra våre hjerter.






Finnes den eneste ene.
Er det fotspor i himmelen,
Eksisterer det blåbær på sola.
Vokser det roser på havets bunn.
Blåser det smykker i vinden.

Kjærligheten, den eneste ene.
under på under,
i det jorda dikter sang på sang














Sekken er så tung,
så alldeles stappfull,
negativ sekken.
Positiv sekken er så lett.
Veier knapt en honningbie.

Løvetannfrø
flyr flyktige med vinden,
og gror lett.
Ikke vi.
Vi kjemper oss gjennom
betongsikre bunkere
og greier oss.
For det bejubles vi,
men det gjør vondt.






HEIL. De sa det,
de som begikk folkemord.

Jeg putter hodet under armene.
gråter.
Mennesker dreper.
Mennesker stikker fliser.
Mennesker vil tvinge andre
inn i sine meninger.
De skyr ingen midler
Disse flisene, nålestikkene.










De spor vi tråkker på jorda.
ord vi snakker til hoder og hjerter.
ved dem blir verden til.
skapes ved vårt virke,
la oss skape den god,
gi plass til alle stemmer,
hvert eneste dyr,
hver minste skogstjerne.
Mennesker som er
forskjellige sammen.






Vi dømmer deg.
Du gjør ikke som vi sier.
Du hører ikke på oss.
Du skal tenke som oss.

Jeg er uskyldig i anklagen.
Jødeutryddelsen ble mulig
fordi massene ikke tenkte selv,
ikke sto på egne føtter,

Vi må alltid tenke selv,
adri la oss skremme til slaveri.
























Publisert Legg igjen en kommentar

Tåkehav



Tidlig morgenstund.
En lett tåkedis.
En reise mot nye eventyr.
Riste av seg tåkeskyer.
Ha trollsverd.
Landet stiger av hav.
Fine landet mitt.
Jeg diet deg.
Du ga meg liv.
Moder jord,
hyllet inn i tåke,
Ikke mulig å se
inn i tåkehavet.
Jeg går dit jeg skal.






Sola bryter lys av bølger.
Jager tåketroll.
Fløyelshavet stiger frem.
Klar blir morgenstunden.

Havet synger,
Livet gynger.

Dag som gryr.
av tåkehav.













Bror min.
Ungen, med glødende øyne,
Gullungen til mor.
særdeles i alt.
Ung, kul, kompiser.

Hasjpsykose,
stryk på skolen.
Sløve øyne
Angstens korridorer.
Helvetes forgård.
År etter år.

Finale.
Det går til helvete.
Ordene føres av vinden.
Han flyr ut fra balkongen,
der han vokste opp.
Lider døden på kald bakke
Alene









Tron, broren min.
Mannen som fløy ut fra
balkongen fra
vårt barndomshjem
11/11 klokka 11.
Kul kid.
Mannevrak.
Jeg samlet kald kropp
i mine armers varme.
Holdt den døde bylten
mot mitt hjerte.
Har siden båret ham
i mine minner
der han har liv
til siste åndedrag.
Alene.