Stikkord: Dikt

Lyrikk og ordgleder,
Gå du,
Dikt,
Poesi,
Forfatter R.R. Kile

Lyrikk og ordgleder, å plante verdens frø.

Frosten,
de forkledde vanndråper,
tenk deg det,
som de flirer og ler.
Akkurat som mennesker
som kler seg ut.
Men hvorfor så kalde
små vannperler?
Fordi vi vil lyse
som stjerner.
Ja, det vil vi mennesker også.
skinne og bli sett.
men viktigst er det
at vi ernærer verden
med det beste vi har å gi,
slik vanndråper gjør.

Som vi sår, får vi høste.

Fra over alt lyser det,
barndomslandet,
den gang vi la minner
ned i krukker
sådde med fremtidsfrø.
Nå spirer de,
så bærer de frukt.
Hva med de
som bare har sorte frø.
De spirer også,
setter frukt,
Verden må handtere dem
hvis ikke går den til grunne
i sort negativitet.

Nei, hvorfor skal vi bare vandre med fast grunn under føttene?

Å kaste seg utfor
nesten hva det skal være,
det er litt som
å komme til verden.
Det er en heltedåd
å bli født,
presse seg ut
i det kalde mørke
den trangeste av tunneler
puste å bli til.

Elefanter er så flotte.

Hi ha, sier elefanten,
den luringen, ertekroken,
i det den kommer luntende
med sin lange snabel,
dytter lett, bare litt;
men går over ende gjør vi.
de ga oss et minne for livet
de elefantene.

De mange helter uten kapper, uten andre kjennetegn enn et hjerte som brenner for andre.

Helter ja,
det kryr av helter
om du bare har øyne
til å se dem med.
Nei, de har ikke alle kapper,
ikke glorie heller.
De vokser ut av
hverdagens strev,
er der for andre
når de trenger dem,
ikke brautende,
men i det stille.

Å trylle nåtid av en fortid.

Det er fremtida
som kommer
og drysser håp
over livet.
Fortid er nytt
som har blitt
gammelt.
Nåtid er sansers glede.
hvis vi gidder,
ikke lar sekundene
fly slepphendte forbi.

Livet, skinner i vilje.

Tenk på alle de undre
jorda har sett.
En hund, en snøball, alt.
Små frø
som strekker
sine fingre mot sola.
Frukt på trærne
på ny og på nytt.
men det største av alt,
er livet som drømmer
i kvinners mager,
babyer som kommer
med jordas håp.

De varme hjerter.

Å være hverandres tepper
som vi kan krype inn i,
kose oss
i hverandres varme
vi som tilfeldig møtes,
gode venner,
og vi som elsker.


Tenk at alle kan være
hverandres tepper.
Om vi er enige eller uenige.
Å varme oss på hverandre.

Mennesker ja, vi er jordas kunstverk selvfølgelig.

Å male livet i et strøk.
Nei, det er ikke mulig.
Vi trenger mange strøk.
Alle vi møter må male med
Det er det vi gjør
vi mennesker
Vi er med og
maler hverandres bilder.
La oss male frihet til alle,
ulikheter og styrker.
beundre hverandres malerier,
som om vi var kunstnere
i en berømt utstilling.
ja, for det er det vi er,
jordas kunstverk,
malt ved våre hender.

De mange sorte hull.

Kan vi ikke bare tenne lys i sola
så den ser bedre.
Ja, for den må jo se
alle som trenger varme,
tørken som dreper,
planter som hvisker,
folk som sulter.
Jeg har tro på sola.
om vi tenner lys.

Hvor ble eventyrene av?

Eventyrenes verden
er ikke avsluttet.
Verden er full av magi,
Magiske undre,
Blomster og frukt,
liv og død.

Tullprat.
De tøffe dør også av kuler,
av rus og overdoser.
Eventyr finnes ikke.
Ingen prinsesser og prinser.
bare vanlige folk
som deg og meg.

Disse som vet mer enn den vanlige forstand.

Tenk om vi bare
kunne spre rundt oss
med vårt eget lys,
vår egen sol,
vi mennesker.

Ja, for det sitter ei sol
i hvert hjerte.

Tull og tøys.
hjerter er blod og muskler.
Det vet enhver tosk.
Ja, men det fins de
som vet mer enn tosker,
som kan kjenne vann
og elver, Utløp og innløp,
varmen i hjerter.

Kjedsomhet, så ulidelig sakte valser den rundt og stjeler våre sekunders fylde.

Sola skjuler tidas drage
i sin varme fargeprakt.

Det er ikke rart det går
nådeløst fort,
når dragen
farer i vingers flukt.

Det går sakte også.
Ja, men det er bare
når dragen puster oss fulle
av kjedsomhetens dunster,
en drageillusjon

Men om du gjemmer deg
i tidslinjas lommer av moro.
Da kan du unnslippe
dragers hast.

Tenk alle blomster vi kan leve livet av, lykkeblomster.

Vi er de mange
muligheters saus,
vi som skaper
verden sammen,
bestemmer hvordan
alt skal bli.
Vi skal ikke
veve fremtid,
med tvungen vilje.
Nei, den skal vi leke
frem med gulltråder
som vi deler
med hverandre
Vi skal veve frihet
på ei rot
med kjærlighet
i blomst.

Hei, skal noen som tror seg viktige holde verden som gisse? Nei.

verdenshistoria
det er oss det,
ikke pengemakta
eller styrkemakta, oss.
Vi skaper den sammen,
hver enste en av oss,
Fra hver minste
lille skogstjerne
til den skjønneste rose.
Vi kan gjøre
hva vi vil med verden.
hvis vi ikke lar noen
holde den som gissel.

Å være er å bestemme hvem en vil være.

En hund,
den tusler,
den løper,
snuser, markerer,
Ser på sin eier
med håp.
men eieren driver
med menneskegreier.
de mange viktige
store veier.
Så mye en må
når en er et menneske.

Å lese bøker, boklesing, leseglede,
Virkeligheten er vel evig nok.
Ja, men bøker lar deg skape
teater på din egen scene.
Det trener tenkningen
og skaper rike indre liv.
Derfor:
velkommen med på en reise
inn i fantasiens verden.