Dikt
vers
ordlek,
lyrikk,
Poesi.
Dikt som leker, dikter og danser i menneskers hjerter.
Fjell og snø,
skog og vind.
holmer og sjø,
blomster og hav.
Ei jord,
Sola den evige.
En vei ,
Å velge veier,
sette spor.
Det er livet.
Når viljen vil, vil den
Ild i hjerter, gnistrende flammer,
lengter mot stjerner
Øyne i dans med flammeroser,
Fargeskimmer, glør som leker.
Flammende ild
leker i blodet
der vilje blir til.
Viljesfødt til livet.
Treet.
Stappfullt av frukt.
Trærne de gavemilde.
Et stille skogsvann.
Vannliljer med blomster på.
Stille åretak.
Ro.
De har tatt roen
med seg fra dypet.
for å gi den til oss
Vakre naturen,
den som gir.
Håpet
Vårens håp.
Frøene drømmer sin frukt, sin fremtid.
Humler surrer i svimle solstreif.
Vårdrømmer synger over jord.
Høsten kiler i livets sanger,
i hager, på myrer, på jorder,
blant høye fjell, og stille vann,
kan frøenes drømmer
fylles i et spann.
Våren drømte et frø en gang,
mens livet synger sanger.
Dikt har øyne i lek
Naturen,
fjellet, staut og trygt,
skog og fjell.
Øyne i lek med flammer.
Gnister og glør.
naturliv
Der ei sjel kan finne seg selv.
Snøkystaller, myke
Tung snø, lett snø,
Dansende snøfnugg, skimrende lys,
Leik i lufta. å danse hit og dit,
hvile i trær.
Vannperler, som har kledd
stjernedrakt på.
Verden leker, maler seg hvit
Snøkrystaller
danser med stjerner,
leker livet.
Verdens mobbere
Disse som mobber,
disse som er livredde
for å virke små.
Bagasjen er ikke nok.
De må plage andre,
for å bli større, mektigere.
Hjerter, vil ikke plage noen.
Så låser de seg inne
bak sprinkler og stål.
De må være nok,
så ikke frykten skal gråte.
Spede fugl,
De har presset deg under åket.
Du vet ikke hvor du skal gå.
De har presset deg for langt.
Du er fanget av penger du ikke har.
Lenket til gullfaststål.
Som en sped og liten fugl,
må du løfte dine vinger, bli fri.
Verden er din, lille fugl.
Ikke la noen fortelle deg annerledes.
Av jordas støv.
Moder jord.
Så mange har levd, blitt støv.
Så mye støv på jorda.
De som var før,
en uendelig rekke med folk.
De som lever.
Går på jordas rygg.
I fremtida skal enda flere
vandre på jordas rygg.
Menneskekropper.
fulle av tanker,
vilje og følelser.
Takk jord, du evige,
som bærer
menneskeslekta,
i død og liv
Meg mitt, Mittemeg.
Stolt som en tiur, spjåker seg opp.
vokter sitt revir. Skal ha alt selv.
Være tøffest, størst, ha rett.
Han har ikke
annet enn tiurvett,
han tiuren, Tor.
Mange mennesker
er ikke større de heller.
Skal ha, skal ha.
Men heldigvis har vi frihet.
til å velge.
Kan velge å svinge oss i livsdansen
med godt håp.
Å veve tepper til hjerter, lage dikt med ord.
Der hjerter møter hjerter,
legger det seg ikke
løgn i mellom.
Der kloke hoder,
møter hoder,
vil hvert hode
gjerne ha rett.
I hjerter
kan hoder varme seg
når de fryser.
Glør og varme, frost og kulde.
Det bor glør i hjerter.
Viljen får dem til å flamme,
Tanker får dem til å kjølne,
følelser får dem til å ulme.
Flammer sender ildtunger
ut i blodet.
Varme lever i vårt indre,
Sorg blør.
Glede får øyne til å tindre.
Yr, ulmende ør.
Sorg blør hjertene fulle.
Livet.
Å putte søte ting i munnen, er som å flyte i ei solstreif, tror jeg.
Livets mange kronglestier.
Kan stier være livet?
Er svaret så enkelt,
På filosofers store tanker.
Jeg tror det.
Det er så mange stier,
Du velger.
Stiene du valgte
blir livet du fikk,
de minner du fikk leve,
det øynene dine så,
sansene dine smakte,
En uendelige mengde stier,
et yrende mangfold av mennesker,
over fjell og dype daler,
Smakte vi essensen av våre liv.
Alle typer frø lar seg så i enger av liv.
Klart vi må ha trua.
Selvsagt nytter det.
Vi kan.
Det er bare å kaste seg ut,
på uendelige favners dyp,
håpe på en trygg landing.
Klart vi kan,
alt vi vil, får vi til
når vi står hand i hand.
og sår frø, sår mot sammen.
Motets ansikter
Å våge,
livet handler
mye om det,
våge å holde
en hoggorm,
våge å møte en ulv,
eller å sette utfor.
Mot asså.
Også kan man slappe av
å spise moreller kanskje.
Havet, det uendelige
Havet flyter,
under sol og skyer.
Havet er,
har alltid vært,
vil alltid være.
Den er ei vannkule, jorda.
Et hav med steiner på,
der vi kan tråkke spor,
vise at vi var her.
Hav som er.
De fem stoltheter,
vokst ut av en drøm
om en annerledes verden,
en verden tuftet på kjærlighet,
der folk rekker hverandre hender,
og bygger verden sammen.
De forbrødrede hender.
Verdens nye merke.