Ordgleder og dikt,
poesi,
vår mangfoldige verden,
forfatter R.R. Kile
Ordgleder og dikt, å pusse verdens tenner.
verdens mangfold,
naturens gleder,
humler og bier,
de hemmelige steder,
på eldgamle stier,
frukt og frø.
Livet,
det mangfoldige,
skal aldri dø.
Superheltene og oss andre.
Disse store mennesker,
de vi beundrer,
de vidsynte.
Disse små mennesker,
ikke større enn små tisser,
små krek.
Vi andre som klatrer,
som strever mot toppen,
ramler ned i dype slukter,
klatrer opp igjen.
De som gjemmer seg
i mørke huler,
så vi aldri får øye på dem.
De som trenger våre hender,
så de kan strekke seg mot lyset.
Måtte lys fra hjerter,
skinne i mørket.
Fjellene, menneskers utsiktspunkter.
Trærne driver og kler på fjellet.
Nei, skog,
bli hvor du er,
fjella trenger ikke klær,
de må være bare
så vi kan se vidt og bredt.
Vi mennesker trenger det,
så vi kan få øye på oss selv.
Månen, er en sekk med drømmer i, tror jeg.
En dunkel måne
med sitt månespeil
sender drømmer
til de som lengter,
de som elsker,
de som håper.
Vi som svømmer i
månespeilet
deler drømmer
med havfruer, tror jeg.
Livet sitter i et frø og drømmer om blomster og bier, om fremtid.
Snøfnugg som danser,
sola som gløder,
bier som summer,
livet som lever.
Verden drømmer sitt liv.
Vi lever i drømmene.
Å krydre livet med sukker og honning.
Vi vil ikke veve mareritt,
Nei, vi vil gjøre verden god.
Veve lykketråder
til jordas glede.
Fortvilelsen i barneblikket.
De mobber.
Kjærligheten er livets sverd.
Der kjærligheten er,
sliter det onde.
Men det skjuler seg i mørke,
narrer, sprer illusjoner.
Setter opp skilt.
Vær en snillist.
i snillismen kan det onde
spre seg ut
i alle retninger,
Hvem er snillest
i verden her.
Kjærligheten
spør ikke etter snill.
den elsker.
Å skape er livets sanne mening, i penger går verden seg vill.
Alle disse snubletråder,
tenk om ingen fikk
andre til å snuble,
Tenk om vi fikk
jobber etter
hva vi er gode til
ikke etter hva de
er verdt i penger.
Hva har penger
med arbeid å gjøre
Folk skulle gjøre
hva de vil
når de vil
i stolt mestring.
I bevegelser synger kroppen sin musikk
Å bevege seg sammen
mange barn,
i gleders glede.
det er lykke det.
om jeg bare kunne.
Ord er en lapskaus som uttrykker levd liv.
Å forstå verdens språk
er mer enn de mange ord.
Å forstå biene,
fuglene, fiskene,
en døendes blikk,
å forstå med hjertet på seg,
det språk alt levende snakker,
I en babys blikk ligger drømmen om å leve ut sin kjærlighet.
Å drømme drømmer
om det drømte,
så det drømte kan bli drømt,
Sånne drømmer som vi lever.
Å drømme livets beger
rikt og fullt av grønt,
til det en dag er tømt.
Å lyse i tanke, i følelse, i vilje.
Når sola tenner bål
over himmelen ved natt.
Da tenner vi bål,
så sender vi flammer
mot solnedgangen,
så brenner de sammen
til kveldens sanger.
Det flammende synet
til varme for
indre dybders klipper.
Bålet varmer,
kalde kropper.
De mange herlige
flammer i livet,
som flammer sammen.
Vi kan alt vi vil, i lys som i mørke.
Månen lyser i den dype natta.
Stjerner glimter
på mørk himmelhvelv,
Dyp natt med sort farge på.
Skyer skjuler nattelyset,
Men vi vet at det er der.
Det er alltid lys på jorda.
Vi kan alltid tenne lys i våre hjerter.
Jage mørket,
men mot menneskers ondskap
finnes det ingen beskyttelse.
Trærnes blader synger mennesekdrømmer i vindens favn.
Altså, disse undre,
disse trærne,
Ja, hva gjør de egentlig,
de står jo bare der,
Forsøpler med blader,
har nåler som stikker,
stenger for utsikt,
Tja, men de bærer også
dragens ild,
giften av vår pust,
disse gleder,
Også er de et bilde
på menneskers skjellett.
Fjella er visdom satt på rot.
Der fjella synger
vuggesang for sjelen
så den kan slappe av,
ha det som et frø i en kongle,
drømme frø i en fersken,
bare hvile,
så den kan forstå
sine egen drømmer,
gjøre dem virkelige.
Er angsten et spøkelse.
Angsten vil beskytte,
holde om seg selv.
Dette fryktelige
må aldri skje igjen,
aldri, jeg må holde
liv i frykten,
aldri aldri.
Men kjære angst.
slipp taket.
Det er ikke farlig.
Dette fikser vi.
La motet ta roret.
Du kan få komme,
så klart
når det er bruk for deg.
Men er det noen vits i å lese bøker.
det er bedre med film da, bare sitte å se.
Mulig det, men da er det bare
noen andres bilder du ser.
Men leser du bøker,
ja, da skaper du
din egen scene.
