Verselinjer og ord,
dikt,
poesi,
forfatter R.R. Kile.
Verselinjer og ord, gjennom livets krumspring.
Sinna sjø.
Puster seg opp.
Går hvit langt inne i fjorden.
Raseriet slår bølger i mitt indre.
Jeg vil knuse og brenne,
ødelegge og slå rundt meg.
Ingen stjerne ser jeg tindre.
Natta er sortere enn kull.
Det brenner friskt
i den sorte gryte.
Jeg skal aldri dit, aldri.
Sol, send ei stråle,
send lys.
Jeg må ha varme,
tine frosten.
Veve et teppe av lys.
Sjøen går hvit i fjorden.
Livets skatter kan ligge i en krabbeklo.
Svaberget.
Glede og latter.
Svaner som svømmer,
stille nysgjerrige,
Ikke vold.
Ingen som slår.
Måker som flyr,
lander.
Bølgeskvulp.
Livsmagi
Disse stundene
av mirakuløs velvære.
Fred.
Å være et menneske
med en rubin i hendene.
Å reise hverandre opp, det er livets hemmelighet for ei god fremtid.
Unger, når de bærer hverandre,
løfter hverandre frem
i gjensidig glede.
uten tanke for dem
som er tilstede.
bare er i samme rytme,
med hele sin forskjellighet.
Å lime livet i sin glans,
stråle som soler,
i en dans.
Sånn skulle det være , livet
Fra evighet til evighet.
Så synger vinden gjennom skogene.
Hyrdene hører ikke vindens sang,
ser ikke den spente stallen
jubelfesten i himmelhallen,
Det skjer,
der møtes himmel og jord.
Stjerna skinte som var den ei sol.
Heldige hyrder som var der og så,
ungen som i krybba lå.
Engler som sang om glede og fred
i Betlehem en gang.
Det er så mange, det var en gang.
Det kompliserte i det enkle.
Fine naturen.
Skjønnhet i det enkle.
Kikke på ei fuglefjær,
se fisken sprette,
stryke et løvblad,
smake ei plommes sødme,
flagrende sommerfugler.
Hvorfor gjør vi alt så komplisert
vi mennesker?
Vi er jo bare mange hjerter sammen.
Hjerter som gråter og ler.
Møtes.
Havets sang
Soloppgang i fløyelssjø.
Krysse fjorden,
Ei sol som maler morgenfarger,
maler dagens drømmer,
disse som kan bli,
de nye muligheters dans.
Den frie vilje lyser over hav,
inn i de mange hjertehus,
varmer viljen,
viljen til livet,
viljen til eventyr,
Vandre håpets sti.
Tenk så mange vi er innenfor huden.
De lever alle i meg,
alle de jeg var.
Ei lita jente vil holde handa mi,
en ungdom vil gråte seg tom
ved mitt bryst.
Tårer og latter fyller mitt hjerte,
Jeg er på ei reise i livet,
med hele meg.
Ikke et tall blant mange.
Ett jeg på tur med alle jeger.
Jeger som jeger hverandre.
Å skue stillhet med tærne.
Å skue utover et stille vann,
drikke av naturens beger,
fylle seg med storslått skrud,
der unge grønne blader
står som brud
i fine lysgrønne kjoler
vevd av jordas tyll,
et tre med unger i
Da sitter du med fløyelsskinn
i handa.
Der dævelskapen aldri ender.
Fibromyalgi,
ja, jeg maser.
Fibromyalgi,
en drittsykdom,
herjer i en sliten kropp.
jævla løgner.
Jeg veit at jeg ikke skal si det,
veit at den blir dårligere av det.
Den juger ikke.
Den forteller om smerter fra helvete,
lidelser over all forstand.
Hvil deg venn, ta handa mi.
jeg skal holde deg til evig tid,
Du har helt rett.
det var for jævlig.
Naturen med de vise skoa på.
Kuer er tryllekunstnere.
de tryller melk av gress.
Mennesker er tryllekunstnere,
de tryller ord av tanker.
kuer og folk.
Også ungen som liker kuer.
Jada, det er ikke veier verden mangler.
Så mange veier i livet,
mye å velge i.
Så velger jeg håpets vei,
mulighetens vei,
latterens vei,
gledens vei.
Jeg ser snøfnugg danse,
og byr frostperler opp til dans.
Tenk at vi har ei sol, vår egen stjerne.
Solas trylleri
over sjø og land,
legger farger på verden.
Verden trenger farger,
mange av dem.
De mange grå mus
må ha farger i håret,
også rever, ulver,
og folk.
Tenk om vi forsto språket til de mange vinder.
Det går stier gjennom bjørketrær
med bjørkeblader på.
Bladene synger i vinden.
det er bare å lytte,
så kan du høre ord
om storm og vind,
om ly og stille.
Alle synger forskjellig,
men et ord synger de alle,
i en felles drøm,
Kjærlighet synger de,
for den er det bare vi som kan gi,
vi som er mennesker,
ikke gaupe, ikke ulv,
vi må bare ville.
Vi kan være mer enn snubletråder.
Tenk om alle forsto at alle kan.
Det eksistere ikke tester
og prøver som
måler mennesker.
Vi er alt vi er,
alt som bor i oss,
alle våre erfaringer,
våre egne snublerier.
Vi er mer enn kvede og jammer.
Vi kan ikke plasseres i tall
og underkategorier.
Vi trenger hjerter som ser oss,
når inn til oss og
tilbyr oss
av livets skattekammer.
Livet som en dans med minner vi har plukket.
gjennom skogene,
forbi trærne,
over alle dumpene,
under alle greinene,
på siden av alle vanndammer,
rundt alle steiner,
der går veien,
Askeladden veien,
den går ikke rett frem.
Den må ta minner med seg,
denne reisa gjennom livet.
Tenk at blåbær smaker søtt i alle munner.
Narkotikamisbruk
gjør folk til slaver.
Det er mye slaveri i verden,
slaver av andres meninger,
slaver av maktlyst,
slaver av maktas vilje,
slaver av penger.
La oss fri oss fra alt slaveri.
Det er nok og ikke lenger.
Vi er alle født frie.
Jordbær er røde for alle.
Å knuseklemme de næreste nære,
kjenne på ømhet og sårbarhet.
Det er så skjørt livet.
Når vi reiser på mentale reiser
i våre hoder og tanker,
lager scener,
gjør vi oss selv til mer mennesker,
utvider oss, blir mer.
Det kommer til å bli spennende.
Bare vente litt, så.