Poesi og lyrikk,
Dikt,
Vers,
Poem,
Versemål
verselinjer,
ordlek
Poesi og lyrikk, å vugge på havvinders bris.
Å nyte en utsikt,
fylle seg med den,
smake havet i hjertet,
Kjenne svabergene i en tanke,
erfare i dybden.
Trærne, jordas undre.
Sånne trær,
vidunderlige vekster,
med svære røtter ned i bakken.
Holder jorda,
bærer drageilden,
skaper liv,
en liten fabrikk,
du grønne glede,
jordas tause voktere,
trærne.
Garden som tar vare på livet.
ÅÅÅÅÅååå disse herlige elefanter, ungdom som leker.
Elefanter, disse store dyr,
lekne og kraftige.
Bare dytte litt.
puffe sånne
småe mennesker.
Vi er litte sånn
vi mennesker også.
puffer litt i andre.
Bare vi ikke puffer
for hardt.
Å fly i tanker like til magiens land.
Spark ballen, da jente!
Jenta vil fly med ballen,
like til en himmelrand.
Hun sparker,
den flyr, hun flyr med,
pappa og jenta
som flyr gjennom tida.
I roen lyder stormers røst.
Å vugge stille på havvinders bris.
Det blåser opp.
Nyte krusninger på vannspeilet.
Bølgene som kommer.
Solfeer i dans med vannperler.
Det blir storm.
Troløse havet.
Ikke knus dansen.
La oss gynge i fred
på det flate vannspeilet.
Fred og ro.
avløst av storm.
Sånn er livet.
Hender som gir.
Fjell, blomster, sjø.
Å gi.
Hender som holder om.
Å gi.
Varme klemmer.
Å gi.
Dere som gir,
som ikke skal ha,
Dere løfter verden,
slik Atlas gjorde.
La oss løfte verden sammen.
La oss bare gjøre det.
Gi.
Korsika, kjære øya.
Du er min helt.
Du fulgte ikke pengestrømmen.
Du ga, ble værende som du var.
Vær vakker alltid!
Håp
Livet er en lekeplass der vi blir til.
Å leke seg inn i et frø,
fly med sommerfuglvinger,
måker som danser vanndansen,
seile med ørnen
over hav og fjell,
å leve så fullt
at du taper deg selv,
bare flyte dit
eksistensen bringer deg,
Å bare være
på menneskevei.
i solglansen.
Jeg vil.
Det gnistrer og spruter,
når selvet vil,
som en vulkan i hjertet,
et fyrverkeri,
Jeg vil så sterkt
som en flamme i ild.
Tida forsvinner,
går seg bort i begeistring.
som i to elskedes kyss.
Tid og evighet smelter sammen,
Tida, gjemmer ikke noe, men trærne gjemmer oss.
Dikt, Vers, Poem, Versemål verselinjer, ordlek, havvinders sang
Trærne,
de mektige gamle.
alt hva de har sett
av tid passere,
Hva de har sett
av mennesketårer,
Hva de har hørt av latter.
De gjemmer solstråler,
trærne,
så de kan tørke tårer
med sitt lys.
Jorda med oss alle i.
Hei ulv,
ei jord der dyra fiser.
Mennesker og dyr.
Trærne bærer drageild.
På denne jorda blei vi til,
Vårt smykke.
Stjerner og planeter
Tellus, vår blå planet,
med de mange hav,
elver og vann,
slukter og fjell.
mennesker og dyr,
planter og trær
Alt hva du bærer.
Vi er de som smykker deg.
Vi skal smykke deg vel, Tellus
Unga våre.
Hei, vesle pike,
fra det var en gang.
Du levde i barndommens rike,
Livet ditt var en sang.
Sangen gikk fra dur til moll,
Sola gjemte seg bak en sky.
Mennesker er de verste av troll
ditt hjerte ble tungt som bly.
Tenk at planeter snurrer og svinger.
Kjære Tellus,
du som snurrer,
karusell med folk.
Å vi bare lever,
i snurr på snurr,
som om det er normalt.
Kanskje det er derfor
jeg ikke orker
karuseller lenger.
Det blir for mye tull på snurr.
I disse snurrerier
lever vi,
bruker kroppen.
opphever tyngdekrafta.
Jordas folk.
Jorda vårt hjem.
Ei fremtidsrand for alle.
Mitt barn,
gå trøstig ut i verden.
Stol på dine øyne,
at de viser deg vei.
Mitt barn,
du har alt du trenger.
Putt litt begeistring i sekken.
Glede over livet.
Lek og lær.
Nyt å være her.
Det vil gå bra,
unger.
Viljen, vårt anker
Å skape,
Finne leken i hjertet,
Trylle lek til tanker.
Gjøre hodet til en scene,
der læring kan bli til.
For i læringsgleden,
i de gjennomtenkte tanker,
vokst frem av en ild,
kan vi tenke verdensanker.
De blir skapt
der mennesker vil,
Poseidon.
Å lære, fra havet,
fra fugler og dyr,
fra måker.
Fra livet,
fra ordene som fylles av liv.
Hav og måker,
glitter over sjø.
Takk
Dikt, Vers, Vil du titte inn til Liber Mundi, trykk her!
Et ord er en tanke
brent under hjerter.
Ordene når de ører,
som vil høre.
Vi deler tanker med hverandre.
Ord gjør bøker mulig.
