Ordlek og lyrikk,
dikt,
vers,
poesi,
forfatter R.R. Kile.
Ordlek og lyrikk, i det virkelige livet, der livet risser spor i stein.
Sætra, traust og værbitt.
Det har gått hull på fjøstaket,
det vi unga tente bål en sommer.
I dine vegger
synger min barndom
der bæres mine tanker,
mine drømmer,
mine lengsler.
Jeg rører ved dine stokker.
Levd liv,
aldringens elde.
Jeg elsker, deg gamle sæter.
Du som ga.
Så brister knopper og våren danser.
Glad vår,
frøene drømmer,
sine barn,
de nye muligheter,
Frukt og grønt.
Alt vi skal ernære oss av.
Glad høst
med malepenselen på.
Alle sjatteringer
av rødt og gult.
Blader som flyr i vinden
vever marken
det nydeligste teppe,
for våre føtter.
Gjennom sommerdrømmer farer våren på lettbente føtter og gjør høst av seg.
Sort høst,
mørkt og nakent.
Ribbede trær,
gjemmer livet
i røtter og stamme.
Minner forblir
et skinnende smykke.
Gull, rubiner, topaser,
lys i mørke høst.
Livet, det stadig skiftende
De lengter mot havet elver, unger lengter mot livet.
Elva mi, der vadet vi
ut på eventyr,
med David Crockett i blodet.
Vi gikk i høye juv
mellom slukter og fjell,
blant drager og troll.
Iskald var du,
sterk i strøm.
Vi tålte alt,
måtte ikke oppdages av fiender.
Elva mi med fisk i dans
og unger på lette føtter.
Deg til minne, gamle sæter.
Minner blåser med vinden,
For ører som vil høre.
Ligger i gresset,
snakker med tærne.
De hviler i gamle stokker,
der liv er levd.
Minner fyker bort
som høstens fargerike blader.
Det kommer stadig nye,
med blomstenes knopper.
De maler innhold i hjerter,
minnene.
for menneskeføtter,
for menneskeøyne,
å hvile i.
Naturen med sine undergaver,
Blader og vind,
knopper og liv.
Tro fødes i tidas slør.
Håp spirer i våryr muld.
Det er ikke blod der bladene dør.
Men kjærlighet spunnet av gull.
Tenk den som fant kartet til lykka.
Langt inne bak tåkenes fjell
fins en regnbue.
Den er vevd av farger
som bærer drømmer
og gode ønsker.
Den som kommer dit
kan bære lykka
på sine skuldre,
sende ut
små flagrende
sommerfugler
av glede.
Små jordceller vandrer omkring med hoder på.
Intet tall kan favne et menneske.
Atlas bærer verden,
Vår Atlas bærer vårt hode.
Der inne er en hel verden,
vår egen fylte klode,
av fjell, elver, fossefar
og solskinn.
Den kan umulig forsvinne
når vi går ut av tida.
vi bærer verden i oss
som en drøm i alle celler.
Kjærligheten byr håpet opp til dans.
Er livet en dans?
Ja, for det meste.
skjebnen byr opp.
Vi danser med.
Hvor danser vi da?
Mot håpets land,
håpet venter på oss.
vil at vi skal stråle,
skinne og dele
vår kjærlighet
i dansens glede.
Frost og varme, livets søyler.
Snøen gråter i dag.
sola smelter den,
jager den bort.
Neida, vanndråpene ler og ler.
De hadde forkledd seg så godt.
De er jo bare vann.
nå kommer de frem
for å fylle
naturens drikkeflasker.
Heia livet.
Sett frø! Gjør jorda grønn!
Livets bakker går opp og ned.
Snøsprøyt i øyne,
nedover nakken,
det renner og sildrer.
men nedover bakken,
igjen og igjen.
ja, det skal vi.
Gjennom fjell og dype daler leker livets vinder med årstiders dans.
I fjellets ro,
kan tanker modnes,
ny innsikt vinnes,
hjerter leges
og mennesker vandre
mot visdommens bro.
Å svinge med livet,
I lekers lek på ei huske,
å svinge som en pendel i livet,
ja, det er alltid en pendel.
alltid virkninger vi ikke forutså,
men i sekundene
står pendelen stille.
Der kan vi være
sansende tilstede.
Har påsken farge på seg
Påsken er gul
Påsken er grønn.
Påsken er kritthvit
der snøen har vaska
skitne klær.
Jeg lytter og hører
et påskekor.
Det er livet som
synger og ler.
Glitrende perler
gult i det grønne
Det er livet som seirer
der frøene mesker seg
mer og mer.
Der vennskap blomstrer.
Jeg vil snakke
noen ord om ære
til slike kvinner
som løfter andre
og putter håp
i ryggsekkene deres.
Slike kvinner
står det respekt av.
Ikke i enighet
skal kriger vinnes,
men i respekt.
Hvis alt godt kunne puttes i ei veske.
Å bære vekta av tanker,
putte følelser i sekken,
vaske viljen i fossen,
å tenke et virus,
å føle et strykejern,
å ville en fersken.
alt er mulig, tror jeg,
om vi vil.
Vil du værra med så heng på?
Hvor?
Dit fantasien lokker,
til andre verdener,
La oss spille skuespill sammen,
Der ord får liv.
