Ord og lyrikk,
dikt,
vers,
poesi,
Forfatter, R.R. Kile.
Ord og lyrikk, skal vi danse på regnbuen sammen.
Moreller. Så søte.
Å spytte morellsteiner
i havet,
la tida flyte.
Ingen klokke.
Sødme i munnen.
Ingen møter.
Sjøens sang.
Ingen plikter.
Bare plopp.
Mørkerødt fruktkjøtt.
Ingen tanker.
Bare søtt.
En verden i søtt.
Havsang i kroppen.
En verden av smak
i tidløs fylde.
Det er ikke for pingler, å bygge kjærlighet
Vi holder hender.
Han fyller mitt hjerte
med blomsterspirer.
Vi legger ut på seilas
gjennom dype slukter,
over stille grunn,
i stormens grep,
I en stille vik,
i silende regn,
gjennom tid og rom,
på tidshavets bølger,
Mitt hjerte er fylt
av et fargerikt hav,
blomstrende kraft.
Vi bygger kjærlighet.
Vi er historiebyggere, alle sammen.
Livet, det er vi som skriver det.
Sammen skriver vi
verdenshistoria.
Vi er alle forfattere,
og vi skriver
ekte avtrykk,
lager hakk på tidslinja.
Det var nå det skjedde.
Liber Mundi,
verdensboka,
virkeliggjort ved
våre handlinger.
Gule rose,
som sola selv,
Strålende gild.
Frykt pisker føtter til galopp.
Å trampe på en hoggorm,
kjenne den vri seg under støvlene,
se rett inn i et åpent gap,
et hode som virrer,
vil angripe, spre gift
Magen skjelver.
Vettet vrir seg..
Munnen skriker.
Så skjønner føttene
Kroppen hopper.
Føttene løper som vinden.
Å putte sol i magen.
Molter, myras gull.
Et solstreif i hvert bær.
Solstråler til vinteren.
Solsmak i munnen.
Sol i magen.
Duften av myr.
Forfriskende deilig.
Molter, myras gave,
til solhungrige kropper.
takk for at du er.
Naturen, den som gir, sprer sine frø.
En gavemild natur.
Gir, deler, og gir.
År etter år,
I år har vi danset i sol
og duftende myr,
møtt hoggorm.
Naturen gir.
Byer tar.
Mennesker tar.
Takk, moder jord,
for dine gaver,
de enkle gleder.
Det fins grenser.
De unga,
de som stikker hue,
rett gjennom asfalten.
De unga som klarer alt.
Ingen klarer alt.
En dag sprekker
hjerneskallen.
Hjertet flyter over.
De synker i et sort hull.
Ingen skal synke.
Ta handa mi,
så skal jeg
skjenke deg ei stjerne.
Motets søsken
Å vandre livets stupbratte stier.
Å skjenke.
Å klatre livets, stupbratte kløfter.
Å gi.
Å svømme i havets skyhøye bølger,
å dele.
Å bryte tyngdekraften, la kroppen leke:
Å vise mot.
Naturen gir.
Mennesker tar.
Å gi, la oss gi
vår kjærlighet.
I mestringsglede skal verden bygges,
Disse som driller.
Så rørende,
unger som opptrer.
Pur danseglede.
Unger i alle kropper og fasonger.
Tillitsfullt slynger de staven mot himmelen.
De sprenger grenser i mestring.
Bygger seg murstein av trygghet.
Å kile makta i begjæret.
Det skjedde i de dager,
men det kunne like godt ha skjedd i dag.
En mann red inn i en by til heder og ære.
Knapt en uke senere
blir den samme mannen torturert.
De som hyllet og æret
roper korsfest.
Massene ville ha blod,
og de fikk det.
En mann hadde fornærmet makta.
Han betalte.
Kjærlighetens tornekrone.
En mann levde blant mennesker,
lærte dem om kjærlighet
slik ingen før ham hadde gjort.
Makta og tidsånden avskaffet ham,
lot ham lide.
En mann som gjorde
et mektig inntrykk på samtida.
En impuls fikk liv.
Folk kjempet for kjærlighet,
led for troen.
En religion ble født.
Ikke sku sannheten ut i skyene.
Livet, det ekte.
La oss spikke læringsglede
og begeistring i verden.
Kvinner og menn,
likeverdige og sterke.
Altså i noen land piskes folk for å vise hår.
Jeg vil ikke.
En verden, en menneskehet.
Vi skulle alle ha lik rett
til et liv i frihet.
Det ekte livet, ikke krype i andres skygge.
Å danse verden sammen,
i gleder og sorger,
sove i skyer,
løpe over regnbuen,
leke i en vanndråpe.
Livet.
Å leve livet som seg selv.
Aldri være andres skygger.
Ta danseskoene på.
Speil, speil, ikke knus meg.
Å oppføre seg det kan alle lære.
Vi er skapt for kjærlighet.
Ikke speil oss feil.
Speil oss som de
vidunderlige mennesker vi er.
Ansvaret sitter i handa mi.
Å bære noens hjerter.
Vi har et ansvar vi mennesker.
Så mange hjerter sammen
som leter etter et liv.
Gjennom helters gang.
Tenk om en var en helt.
Våget der ingen andre våget.
Sto der med hjertet i handa
og var.
Fantasien, den grenseløse.
Den som gjør oss til mennesker,
grunnlaget for læring,
at vi kan manipulere
med symboler på vår indre scene.
Også kan vi male verdener der inne.
Bli hva vi vil.
Bli med da.
jeg byr på en spennende reise.
