Poesi og ord,
dikt,
vers,
lyrikk,
ordgleder,
forfatter R.R. Kile
Poesi og ord, Som kjærligheten kan male hjertebilder.
Kjærlighet, den evige.
den som har vart lenge.
Den ser ikke alder,
den ser ungt.
Kjærligheten, den berusende.
Den ser ikke begrensninger,
men muligheter.
Hjertet,
kjærlighetens maleskrin.
Det maler i lidenskap,
i lengsler.
Kjenner ingen alder,
Males i evighet.
Brennmaneter og andre svidde
Å sitte med beina i vannet.
La tida flyte forbi.
En brennmanet
med brennetråder.
Å sitte med beina i vannet.
Helt ukritisk, den geletypen,
brenner alt.
Hjelper ikke
å stirre den i senk,
morskt blikk.
Mennesker og brennmaneter.
Ikke brenn meg.
Jeg er uskyldig.
Bare sitter her.
Lar tid passere
Tenk om vi kunne redde verden.
Jeg ligger i solvarmen,
lar verden fare forbi.
Lytter til jordas dybder,
til vannets klukk,
til ildens sang,
til vinders klang,
en stille hvisken,
høres jordmoderens stemme.
Ta vare på!
Ikke drep!
Ikke skad hverandre,
dere som dier av mitt bryst.
Jordas barn.
Brødre og søstre av livet.
Vi vil, hvisker jeg.
Hun hvisker oss
sin hemmelighet.
Bare da kan vi redde verden.
Å være sin egen smykkestein, ikke som alle andres perler.
To mennesker som møtes,
med en avgrunn mellom seg.
Smaker forelskelsens sødme.
Han: Kan du ikke i blant forsøke å oppføre deg
som ei vanlig dame.
Hun: Du ville ha kjedet deg ihjæl.
Så trekkes vi mot hverandre
som magneter.
Vårt rom, dypere enn havets slukter,
der kjærlighet vever.
Å danse tango med naturen,
Eventyrhimmel i kveld.
Skyer leker himmeldansen.
Ei tåre formes i mitt indre.
Ei tåre til gleden.
Ei tåre til verden.
Et blinkende smykke
der håpet skal tindre.
Å finne lykka i et skritt av roseblader.
Mennesker som lever.
Å rusle.
Mennesker som prater.
Å være.
Mennesker som er.
Å puste velvære.
Fint verb det.
Bare være
sansende tilstede.
Hjerter som kroer seg.
Lykka er å være.
Når blodet haster i våryre kast, stiger sevja under treets bark.
Å klemme treet,
kjenne barken mot kinnet.
Sevje og blod.
mennesker og trær.
Å sanse en trestamme.
Livet.
kjærligheten, er evig ung
Kjærlighet,
den evige,
Øynene ser ikke alder,
de ser med ungdommens øyne.
kropper begjærer,
i våryr beruselse,
forelskede ord.
Kjærlighet ruster ikke,
kjenner ingen alder,
kjærligheten er evig ung.
Vårgleder.
Små vår tegn.
en kylling og en blomst,
Et blomsterbed
er som store skogen
for en kylling.
Tripp lett, ut å gå,
i vårens eventyr.
Sansende tilstede i verden.
Tro om det fins havfruer.
Å lukte på blomster,
kjenne på sjølukta,
føle livet,
fylle ord,
leve i følelser.
Da tryller vi tanker
og skaper magi,
for et hode å leve i,
for et hjerte å ville i,
for lemmer og handle i.
Da hvisker livet.
I lufta svever yre ballonger.
Lufta sparker ball
i våryre kast.
Den er så lykkelig,
kaster vintertrøya av
mens solstråler danser.
Vinteren gir seg ikke så lett.
Den iser seg fast,
byr våren kamp.
Det er mars,
Vi mennesker
er litt som mars.
Tenk den som kunne fly med frøene, føle håpet i flukt.
Kan man tråkke spor i himmelen?
Jada,
Kan man fly over regnbuen?
Klart det.
kan man fly fra fjell til fjell.
uten tvil.
kan man snurre ned til jordas hjerte?
Absolutt.
Men du må ha mot som en løve,
en dose vilje og tro at di kan.
Jeg plukker bare en forglemegei.
Min dukke elsket meg et vennskap.
Den tålte alt dukken,
gråt med meg,
lo med meg,
danset med meg.
Den så mine dypeste
hemmeligheter,
gikk med meg ned
i de dypeste slukter,
bar meg i tårer og latter,
når mitt hjerte sto i brann.
Så forlot jeg den,
og jeg forlot den ikke.
For i dypet innerst inne,
sitter den og veit, kan,
mer om meg enn noen annen.
Min dukke sitter,
blant barndomsperlene,
og holder om hvert eneste minne.
En kraft som kan tenne stjerner.
Å elske.
Ingen kraft er sterkere,
ingen jubel dypere.
Ingen stjerne mer tindrende
enn den som er avlet i kjærlighet.
Jeg kan ikke fatte at folk vil plage kvinner, gjemme deres hår, svøpe dem i sort.
Hvorfor plager folk kvinner?
Er vi ikke mer enn
et vannhull for begjær,
mere enn blomster
for slitne vandrere.
Joda, det er vi,
vi som bærer livet i vår hand.
Vi er her,
og vi forlanger,
å få leve i frihet
strekke våre kronblader
mot himmelen,
løpe på vinden
med vårt kyss.
Å skrive stjerner inn i livet.
Bølge på bølge.
Solstråle på solstråle,
Himmelbuen spiller
dagens dans.
Så maler den notene
på himmelen,
maler dem i farger,
som gløder og skinner.
Maler dagens minner.
Hjerter synger tonene,
med stille glød,
Glir inn i søvnen.
Der inne vokser
det frem ei stjerne,
for å bære nattens lys.
Noen er onde,
mange er gode.
For å redde liv;
fletter man hender
for å finne svar på alt dette
meningsløse som skjer.
Hensiktsløse mord,
brutalitet over alle grenser.
Bli med meg da
så kan vi redde verden sammen.
