Dikt og verselek,
morgendagens lengsel,
poesi,
lyrikk,
Forfatter R.R. Kile.
Dikt og verselek, over regnbuens farger i de dypeste slukter.
Ikke til troll
og andre monstere
skal verden skjenkes,
men til folk som har
kjent kjærlighetens lengsel
som en stige i sin kropp.
Det sprirer av solrike hjerter.
Livet leker i havets dyp,
i høye fjell,
over blomsterenger
i senger om natta,
i solas stråler,
i svik og kjærlighet.
Livet leker alle steder.
Ingen kan stoppe livet,
der det sprudler frem
fra skjulte undergrunner.
Frøenes hemmelighet.
Livet sitter i et frø,
bare sitter der inne,
vever og vever,
nynner sine sanger
drømmer
om blomster og bier.
Om ei fremtid
for alle verdens barn.
Kryddervekster og liv på jord.
Å krydre livet
med alle slags krydderier,
alt som kan
høyne smaken,
opplevelsen,
men mest av alt
med sukker og honning.
bier og blomster,
sukkeroer,
Et søtt liv for alle.
Frø som drømmer bær.
Så grønt i det røde
som tyttebær lyser,
lokker med gleder.
Tyttebær til kjøttkaker.
en smak av barndom
mors hjemmelagde.
Å vandre i et fjell,
ha med seg et spann,
Hvile ved et vann,
klatre i et tre,
spise tyttebær,
legge bær i bøtta,
lage trollkrem vel.
Å snakke farger med solpensler på.
De mange
solnedgangers språk.
De som maler
med ild og vann,
Farger skog og fjell,
hav og innsjøer,
de som setter spor
i hjerter,
og lager drømmer
for nye morgendager.
Så mange blader på trærne, i ulike farger.
Hør bladenes sang.
De synger om
menneskedrømmer,
Så underlig stille
synger de,
knapt hørbart
for menneskeører,
men om du virkelig lytter.
Vårens blader
synger i lysegrønt.
Høstens blader
synger i gult og rødt.
Så blir det dødt.
Da synger kvistene
med frostroser på.
Å jege meg.
Fint verb det, å jege.
Å jege seg,
å jege deg.
Å sanse hverandre
Å jege oss.
Vi er et vi
som skal fylle
jorda med
menneskedrømmer
i vindens favn.
Barnekorps, jeg håper de varer bestandig.
Å spille i korps,
lage musikk sammen,
mange barn som skaper gleder,
for seg selv og andre.
Korps.
Jeg håper at unger
aldri slutter
å spille i korps.
Språkets tårer gjemmer seg bak ordene og gråter.
Språkets tårer.
Tårer der noen ler.
Latter i dyptfølt sorg.
Tårer med latter på.
I sorg og glede,
tårer med latterroser.
En verden
med alt ombord.
Tvertimot, sier jeg. Tvertimot ditt og tvertimot datt. Et fantastisk ord.
Å danse på tvertimotveier,
langs de gildeste stier,
ikke bare vandre i flokken.
Forstokket, sier folk.
Nei, med vilje i skolten
midt i skokken.
Å sette frø, det driver planter med.
Der frø drømmer sine liv.
de herligste drømmer
om fremtidas muligheter.
Alt setter frø.
La oss luke bort
de som er til ondskap.
Verden trenger ikke dem.
Men alle de andre,
skal få blomstre,
sette frukt
bli til frø,
i verdens
mangfoldige hage.
Verdenstreet.
De mange grønne greiner,
men noen har fått
sykdom på seg,
noen dør.
Vi må ta vare på
alle greiner
så vi får et friskt tre.
Vi må ta vare på
alle mennesker.
så vi får ei frisk jord.
Vi kom hit som jordas gaver, vi som folk er.
Jorda er skuffa.
Jorda vil være mer enn vold.
Jorda vil ha plass til alle
gi mat til alle,
være trygg for alle.
Kan vi ikke bare
fikse det slik
at jorda får vilja si!
Ikke vi, men jorda.
Voksen er den som gror seg et liv av barndomsminner.
I barndomslandet
der skapte vi ord,
fylte dem med innhold,
der tråkket vi skritt,
fylte dem
med erfaringer,
der delte hender
av det vi hadde.
Så grodde vi frø
og ble voksne av det.
Å sette livet fri.
Å gi meg et fjell
med sterke røtter
å bygge livet på.
Ja, for folk vil slå,
stjele og myrde,
ruse seg
bli gale i hue,
Jeg skal ikke bare stå i mot.
Jeg skal kjempe
til mitt siste åndedrag,
mot alt ondt.
Med frihetens fakkel
sal jeg stå.
Frihet til det ekte livet,
der det er plass til alle.
ingen som betvinger,
men folk som setter fri.
Lek meg en venn,
spytt meg en fiende,
skap meg et eventyr.
Alt er mulig der bokstaver blir ord,
der ord får liv.