Verselek og dikt,
Poesi,
Lyrikk.
Å brenne tåreperler til diamanter,
forfatter R.R. Kile.
Verselek og dikt, årstidenes dans med menneskelivet.
Solalver
samler tåreperler
og lager elver av dem.
I de elver
blir de sanne
diamanter til.
Danse vind, danse storm, danse kjærlighet på heia.
De fire vinders dans,
Lekne og lette
tunge og krasse,
blåse glede på seg,
eller tvert om.
Alle vinder burde
leke og danse.
Ikke storm,
ikke blåse noen
på sjøen.
Bare danse lett på
lystige vinders vis.
Å gi alt, ja det fortjener livet.
Der våren danser swing,
danser høsten tango.
Han kysser den vakre
fru Sommer.
Tevler med
den kalde Vinter.
Han flørter med alle,
maler med farger,
lager teppe til jorda.
Så blir det sort.
Han ga alt i dansen
høsten.
Kom dans med meg stjerner i sorte natta.
Når du byr gleden
opp til dans,
sier du også ja
til å danse
med sorgen,
for den er
gledens forsterker.
Den dype fryktens frykt.
Gift og motgift.
Planters gift
er deres vern.
Menneskers gift
er deres vern.
De er så redde
for å få
hjertene
trampet i stykker,
menneskene.
Kjærlighet er
alle tings motgift,
tror jeg.
Nye tanker er som knopper.
Som glede skaper
helse i hver knopp.
Den kroer seg og smiler,
kroer seg og hviler,
så brister den og
kommer, sprer seg ut og er
Når tanker blomstrer,
da eksplodere verdner
endres, blir til.
Hei som du danser du tid.
Livet leves i
sekunder.
De går så fort sekundene.
Vi oppdager dem nesten ikke.
Livet trenger
at vi tar dem ved handa,
dykker ned i dem
og fyller oss
i deres tidløshet,
før de springer forbi.
Å danse seg liv i en lapskaus av ting.
I livets dans
må man danse med alt,
Det er nettopp det
som er livet.
Danser vi går forbi,
blir til tapte muligheter.
De seiler så
tomme av sted
der på livets elv.
Stakkars det
som aldri ble.
Det blåser en vind av hjerter.
Vindenes vind,
kommer som
en stille bris
varmer, tiner
en verden i is,
kjærlighetsvinden,
den som alltid gir.
Å leke endring i en tanke
I den lekende
lekens lek,
det er der
endring skjer,
Den ekte endring,
ikke den noen
tvinger på oss,
men den
som blomstrer
av frø i hjerter,
setter blomster
og nye frø
til fremtidslandet,
det vi drømmer.
Novembertanker.
Velkommen
November,
Nå sover naturen,
bysser frø i søvn.
Vi kan vandre
på indre stier
under livstreets krone,
Høste tanker
grodd av
hjernesand,
under blomstrende
følelser,
som vil leve
ut drømmer.
Så mange skatter
sådd i solas
varme gull.
Jeg elsker deg,
november.
De mange muligheters mulighet.
En gang
drømte vi våre liv,
vi lå der
som en mulighet
som kunne bli til.
Lidenskapen brant
i en blodvarm seng.
Verden sang.
Ut av melodien
ble vi født,
ei prinsesse
og en prins i ett.
Solfødt til fremtid.
Å bli til i en forening,
vokse på oss kropp,
bli presset ut
i det ytterste mørke,
trangt over alle grenser,
puste ren ild.
ha med kjærlighet
i en uendelig mengde.
Det verste er unnagjort.
Nå går det bare
fremover.
Tråkke skritt
på jorda,
så den kan nå
sitt mål.
Gjemsel.
Å la tanker fly,
sende dem ut
på umulige oppgaver.
Der ligger mulighetene
og venter,
de som gjør endring mulig.
De smiler litt, tankene.
Vi er jo så trege.
Men der fant jeg deg
i denne gjemselleken.
Tenk alt vi kan bli
når vi blomstrer sammen.
Nei da, det gror ikke spaghetti på trær.
Nei, nei,
ikke spagetti nå igjen.
Vi vil ha grønnsaker
og frukt,
fra frø og trær,
alle slags bær.
Det fins ikke
spagettitrær.
Nei, men det fins
vaiende kornåkere
under solas glød.
Det er solstråler
vi lager spagetti av.
Det skjulte i det synlige.
Drømmevinden.
Vindenes vind,
blåser over jordas
fjell og daler,
den vind som
ikke bare
puster seg opp
og blåser,
men den vind
som bærer
drømmefrø
til verdens barn.
Bøker på bøker,
fullstappede biblioteker,
mengder av bøker,
som noen tenkte.
I hver bok,
ligger muligheten
for å spille et eget teater,
der ord får liv.
